Gjest wiki Skrevet 23. mars 2011 #1 Skrevet 23. mars 2011 er mor til 3 barn.deres far hadde 2 barn fra før og den yngste hadde han ikke kontakt med.men familien hans godtok aldri meg,og favoriserte det barnet han ikke hadde kontakt med og hennes uekte søsken.alt samenlignes i negativt fravør til mine.dei fekk altid mere besøk av hans foreldre enn hans foreldre besøkte oss og våre barn.det ble en lei situasjon rettogslett.etter over 10 år ble det brudd mellom oss ,jeg måtte klare alt aleine uansett og han var lite tilstede og barna våre ble aldri god nok for verken sin egen far eller hans fam.min familie: min mor døde kort tid etter minste barn ble fødd og heller ikke henne som var meg nermest fekk noe stor glede av barna mine.barna mine eg kreative og bråkete og er veldig pene.det eldste barnet fekk store problemer på skolen og det ble sendt bekymring fra skolen til barnevernet.jeg skulle bli sjekket om jeg var skjikket som mor og saken ble vist videre til ppt da det ikke kunne påvises at jeg hadde utøvd uaktsomhet som mor.saken er ikke avsluttet siden det forsatt er tiltak via ppt tjentsten.og jeg føler meg på en måte overvåket.barna mine er mye ute og leiker og inne er dei høglynte og oppfinnsom.noe som kan bli for mye for min kjæreste å involvere seg i.vi kan ikke sitte ned å prate uten at det kommer ett barn bort og vil ha kos eller hjelp til ett og anna.han har 2 barn som er meget rolig og på alder med noen av mine slik at samspillet der fungerer greit.han er lei av ungenes bråk og seier at han var veldig heldig med sine barn!..mine er altså mislykkede barn som ingen liker og alle andre har "bedre barn" enn meg. blir veldig såret.da far til barna ikke ønsker samver noe sers siden hans nye kjæreste har så kjekke barn og han vil heller tilbringe tid med dem...føler at jeg ikke får lov til å elske barna mine siden ingen syns dei er noe sers..blir uglestt av både familie og barnevern og hver minste ting blir ikke bra nok.jeg gjør alt for mine barn,går tur,baker,hjelper med lekser,jobber 100% har hus og klær og mat i orden kvar dag.nyter ikke alkohol og er aldri med på aktiviteter som ikke barna kan delta på men ..ikke bra nok som mor eller har vellykkede barn.
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2011 #2 Skrevet 23. mars 2011 Jeg har selv vært aleneforsørger. Jeg har hele tiden gjort mitt beste, men enkelte ting burde ha blitt gjort anderledes og bedre. Jeg ser klart den. Allikevel føler jeg meg ikke mislykket for jeg vet at jeg har gjort alt i beste mening. At dine høres og synes trenger ikke å være negativt. Det spørs helt på måten å høres og synes. Kan hende du har feilet litt der, men sånt noe går ann å rette opp. Avviser du andres kritikk glatt eller evner du å se litt på det og se om det er noe hold i det?
Gjest wiki Skrevet 23. mars 2011 #3 Skrevet 23. mars 2011 Jeg har selv vært aleneforsørger. Jeg har hele tiden gjort mitt beste, men enkelte ting burde ha blitt gjort anderledes og bedre. Jeg ser klart den. Allikevel føler jeg meg ikke mislykket for jeg vet at jeg har gjort alt i beste mening. At dine høres og synes trenger ikke å være negativt. Det spørs helt på måten å høres og synes. Kan hende du har feilet litt der, men sånt noe går ann å rette opp. Avviser du andres kritikk glatt eller evner du å se litt på det og se om det er noe hold i det? nei jeg aviser ingens kritikk og ser selv at barna mine er aktiv og hørbar.men ser ikke hvilken feil jeg evt har gjort og når jeg spør om det får jeg heller ingen svar på det.føler bare at jeg ikke får lov å elske dem som andre mødre gjør fordi " alle" syns dei er håpløs.ingen hjelper til med noe annet enn kritikk.ingen kommer å seier kan jeg få ta ungene dine med på trening/kino etc.(jeg tar ofte med andres barn)
Gjest gjest Skrevet 23. mars 2011 #4 Skrevet 23. mars 2011 nei jeg aviser ingens kritikk og ser selv at barna mine er aktiv og hørbar.men ser ikke hvilken feil jeg evt har gjort og når jeg spør om det får jeg heller ingen svar på det.føler bare at jeg ikke får lov å elske dem som andre mødre gjør fordi " alle" syns dei er håpløs.ingen hjelper til med noe annet enn kritikk.ingen kommer å seier kan jeg få ta ungene dine med på trening/kino etc.(jeg tar ofte med andres barn) Jeg er også alenemor, min eks har dem annenhver helg, og det er ikke mye. Men da får jeg i hvert fall litt avlastning. Mine er også ganske kreative og høylytte, men det har aldri vært noen "instanser" inne i bildet. Jeg skjønner godt din frustrasjon. Kanskje du bør tenke over to ting: 1. Er din kjæreste bra for deg og barna? Har du diskutert dette med han? 2. Har du mulighet til å få avlastning av og til? Du høres jo ut som en som gir og gir og aldri har egentid. Dette er noe jeg i perioder blir smågal av, og alltid være den som ha oversikt og huske på hver lille ting (type ta med svømmetøy til rikgit dag, matpakker, pøler til turdagen, bursdagspresanger osv). Er dette noe barnevernet kan hjelpe deg med? Besøkshjem? Alle trenger å høre at det de gjør er bra, og godt nok. Kanskje legger du lista for høyt. Kanskje er det ikke nødvendig å være helt perfekt, men vit at det du gjør er GODT NOK? Ta vare på deg selv, få litt tid til en tur i skogen eller noe annet du liker å gjøre. Da blir du en mer opplagt og glad mamma, og det blir lettere å møte utfordringene når de kommer. Når kjæresten din kritiserer barna dine må du sette han på plass! Barna er alltid viktigst! Jeg har ny kjæreste selv, som også har barn, og vi bruker mye tid på å diskutere/samtale om de utfordringene det er å ha barn alene. Det er en stor styrke for forholdet vårt at vi begge er i denne situasjonen, vi har alltid en sparringspartner når det gjelder slike ting. Begge aksepterer den andres barn, og alle barna har sine "greier". Ingen av barna er bedre eller dårligere enn de andre, de er mennesker med sine egne kvaliteter og egenverdi. Bruk kjæresten din sine kunnskaper om barn og diskuter saken med han. Kanskje han kan avlaste litt med å ta seg av alle barna noen timer av og til? Bor du sammen med kjæresten din? Jeg er også ofte sliten og lei, og merker godt at det påvirker barna mine. Da prøver jeg å sove litt mens de ser på tv eller gå meg en tur ut. Det hjelper å få noen minutter for meg selv.
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2011 #5 Skrevet 23. mars 2011 Klart barna er bra nok! Alle barn er forskjellige, men barn er barn. Kan det være at du søker bekreftelse fra samboer og familie, fordi du tviler deg selv? Lurer også på om du har latt det gli litt ut, at barna kan bli masete hvis du ikke har satt grenser og ikke har fokus på voksentid? Din samboer skryter av sine barn. Du kan skryte av dine. Hvis han ikke inkluderer barn, må du kanskje vurdere forholdet. 1
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2011 #6 Skrevet 23. mars 2011 Først og fremst, prøv å bruk litt avstand og linjeskift i innleggene dine. Det er litt enklere å lese da. Ellers heller jeg også til den tanken om at kanskje du har ubevist latt det skli ut m.t.p barnas oppdragelse og at de må lære seg at de ikke alltid skal høres med en gang. Når noen snakker, må de vente til man ikke er midt i en setning, men de må vente på tur. Hvor gamle er barna dine? Når det gjelder kjæresten din så synes jeg det er ufint av han å kritisere dine barn og samtidig skryte sine oppi skyene. Klart dine barn har gode egenskaper. Jeg håper ikke barna er tilstede og hører på når kjæresten eller andre kritiserer de. Hvis de ofte møter kritikk og motvilje, vil de til slutt tro at de er problembarn å dermed oppføre seg som det siden det er det som er forventet av de.
Gjest wiki Skrevet 23. mars 2011 #7 Skrevet 23. mars 2011 Først og fremst, prøv å bruk litt avstand og linjeskift i innleggene dine. Det er litt enklere å lese da. Ellers heller jeg også til den tanken om at kanskje du har ubevist latt det skli ut m.t.p barnas oppdragelse og at de må lære seg at de ikke alltid skal høres med en gang. Når noen snakker, må de vente til man ikke er midt i en setning, men de må vente på tur. Hvor gamle er barna dine? Når det gjelder kjæresten din så synes jeg det er ufint av han å kritisere dine barn og samtidig skryte sine oppi skyene. Klart dine barn har gode egenskaper. Jeg håper ikke barna er tilstede og hører på når kjæresten eller andre kritiserer de. Hvis de ofte møter kritikk og motvilje, vil de til slutt tro at de er problembarn å dermed oppføre seg som det siden det er det som er forventet av de.
Gjest wiki Skrevet 23. mars 2011 #8 Skrevet 23. mars 2011 ts her barna er i barneskole alder ¨ sjønner ikke hva som har sklidd ut evt da barna har faste rutiner på hverdagen og ingen kan fortelle meg hva som er kritikkverdig anna enn at alle har bedre barn enn meg blir frykelig lei meg ja barnas vet veldig godt at dei er som dei er ,men jeg sier aldri negative ting til dei eller om dei som andre hører. om min kjæreste er bra for meg eller ikke vet jeg ikke men elsker han og vi har det fint sammen både når han har sine barn med seg og ellers, men han ønsker ikke å vere far for mine barn.noe jeg selv heller ikke ønsker da dei har far. vi bor ikke sammen. hans barn sitter rolig i en stol og tar godt vare på både penger og leiker og snakker lite.mine snakker mye og leiker mye.og roter mye( dei må rydde selv) eldste barn har store problemer i skolen og får hjelp av ppt.har ikke adhd. har aldri aleine tid nei,det hadde jeg heller ikke da jeg bodde sammen med barnas far. avlastning,nei ønsker ikke det,..sende barna til noen fremede som ikke liker dem og som vil tjene penger på dem.
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2011 #9 Skrevet 23. mars 2011 ts her barna er i barneskole alder ¨ sjønner ikke hva som har sklidd ut evt da barna har faste rutiner på hverdagen og ingen kan fortelle meg hva som er kritikkverdig anna enn at alle har bedre barn enn meg blir frykelig lei meg ja barnas vet veldig godt at dei er som dei er ,men jeg sier aldri negative ting til dei eller om dei som andre hører. om min kjæreste er bra for meg eller ikke vet jeg ikke men elsker han og vi har det fint sammen både når han har sine barn med seg og ellers, men han ønsker ikke å vere far for mine barn.noe jeg selv heller ikke ønsker da dei har far. vi bor ikke sammen. hans barn sitter rolig i en stol og tar godt vare på både penger og leiker og snakker lite.mine snakker mye og leiker mye.og roter mye( dei må rydde selv) eldste barn har store problemer i skolen og får hjelp av ppt.har ikke adhd. har aldri aleine tid nei,det hadde jeg heller ikke da jeg bodde sammen med barnas far. avlastning,nei ønsker ikke det,..sende barna til noen fremede som ikke liker dem og som vil tjene penger på dem. Skjønner at du blir frustrert, såret og lei deg. Som forelder så blir man det om man får negativ kritikk om barna sine. Kan en ting være at barna stadig har fått lov til å bryte inn i samtaler uten å bli irettesagt? Hva med utestemme og innestemme? Er ikke lett for oss å vite hva "feil" det er med barna dine da du virker oppegående og åpen for forslag til problemløsning. Synes det er leit både for deg og barna dine at kjæresten ikke kan akseptere barna dine som de er. Han har valgt deg, å da må han også ta hele pakka med barn og det som følger med der. Sier ikke at han skal være pappa for barna, men respekt for de hadde hjulpet mye. Kjæresten din mangler også respekt for deg ved å stadig kritisere barna dine istedenfor å prøve å hjelpe til der han ser at det er problemer.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå