Deprimert av å være ledig

[AnonymBruker]

Har vert arb.ledig i to mnd. Ante ikke at det skulle påvirke meg så mye.

Jeg er sliten,lei og deprimert.

Den første tiden søkte jeg på alt. Sendt mail og søknader til de jeg kan sende til.

Holdt meg oppdatert via tidligere kolegaer, i tilfelle de viste om vikariat osv.

Jeg søker og søker. Kan ikke kalle meg kresen akkurat.

Jeg brukte mesteparten av dagen på nettet,var på alle arbgivere sine nettsider. Søkte etter nye bedrifter osv. Tok telefoner..

Nå er jeg i en fase hvor luften har gått ut av meg. Kl er snart 17, og eneste jeg har fått gjort er å sette på en vaskemaskin hjemme i dag. Jeg orker ikke møte folk, og holder meg inne.

Sjekker mailbox i tilfelle det er noen respons fra bedrifter...

Jeg har tjent godt,men merker jo nedgangen i økonomien. Har litt oppspart, så jeg får betalt regninger enda,men jeg må tyne kronene ellers.

Verste er motløsheten. Har tro jeg får jobb i morgen, det tenker jeg hver kveld jeg legger meg.

Når jeg leser om folk som har vert ledig i 1 og 2 år, så blir jeg redd.

For meg er det tøffere å være ledig enn å gå på fulldagsjobb.

[AnonymBruker]

Jeg har gått ledig nå 1,5 år og hadde set ikke som du før det var gått et år. Det er snakk om 2 mnd kom tilbake og klag når du har gått lenger ledig.

[Personlig12]

Føler med deg, gikk sykemeldt i 9 mnd og ville ikke tilbake til den gamle jobben. Jeg holdt på å gå på veggene, jeg brukte dagene til å trene, trene og trene. Ikke bra det heller.

Kan ikke si så mye mer til deg enn bare stå på, en dag dukker drømmejobben opp. Det gjorde den for meg, akkuratt da jeg vurderte å flytte til en annen by og landsdel. Nå har jeg en jobb jeg trivs så godt i, men får ondt i magen når jeg hører folk som erlangstidsykemeldt eller arbeidledige, fordi jeg husker så godt hvordan det føltes.

Ønsker deg all helle og lykke

[AnonymBruker]

Føler med deg, gikk sykemeldt i 9 mnd og ville ikke tilbake til den gamle jobben. Jeg holdt på å gå på veggene, jeg brukte dagene til å trene, trene og trene. Ikke bra det heller.

Kan ikke si så mye mer til deg enn bare stå på, en dag dukker drømmejobben opp. Det gjorde den for meg, akkuratt da jeg vurderte å flytte til en annen by og landsdel. Nå har jeg en jobb jeg trivs så godt i, men får ondt i magen når jeg hører folk som erlangstidsykemeldt eller arbeidledige, fordi jeg husker så godt hvordan det føltes.

Ønsker deg all helle og lykke

Tusen Takk

[AnonymBruker]

Jeg har gått ledig nå 1,5 år og hadde set ikke som du før det var gått et år. Det er snakk om 2 mnd kom tilbake og klag når du har gått lenger ledig.

Da skal jeg kansje være glad at reaksjonen kom så tidlig da, det vil kansje trigge meg til å stå på enda mere.

Tror ikke jeg ville levd som normalt etter et år med lediggang. For det første så har jeg alltid jobbet. Den siste jobben var jeg 12 år i. For det 2, så vil nok ikke økonomien tillate 1.5 år med lediggang for min del. Jeg må bare ha en jobb som gir inntekt.

Det var vel ikke direkte for å klage jeg opprettet denne tråden....det var et pust i dagen, og tanken min på andre som er tvungen til å være hjemme av ulike grunner.

[Fru Lotus]

Enten det er snakk om to måneder eller to år. Å være arbeidsledig er det ingen som har godt av. Selv var jeg arbeidsledig i tre mnd og det tok knekken på meg. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Man orker til slutt ingenting. Selv å ta seg en dusj blir et ork. Det å være en del av et samfunn er noe alle sammen trenger. Å være en del av noe.

Man føler seg så ubrukelig.

Stå på - dette klarer du!

[lillemia]

Jeg har gått ledig nå 1,5 år og hadde set ikke som du før det var gått et år. Det er snakk om 2 mnd kom tilbake og klag når du har gått lenger ledig.

For en barnslig holdning. Folk er forskjellige, skal man ikke ha lov til å få ut litt frustrasjon bare fordi noen andre helt sikkert har hatt det verre?

[Isis_]

Jeg har vært arbeidsledig i 5,5 mnd nå, og jeg drev og leste på masse forum der det sto at "hold ut, plutselig snur situasjonen seg". Jeg tenkte etterhvert som tiden gikk at dette bare var en dårlig trøst for det hadde ikke skjedd med meg!

Men så klisje som det enn kan høres ut; det snudde seg plutselig! Nå fikk jeg en heltidsstilling (vikariat) og jeg fikk jobben på dagen fordi de var desperate etter folk, og siden jeg var arbeidsledig kunne jeg starte med en gang!

Så hold ut, jeg ble på kanten til deprimert selv og kjenner meg godt igjen i det du skriver.

Det ordner seg helt sikkert!

[The Kitten]

Har du mulighet for å melde deg på noe kurs mens du leter etter jobb?

[AnonymBruker]

Har du mulighet for å melde deg på noe kurs mens du leter etter jobb?

Har vert på Nav å undersøkt.

Der var det Norskkurs beregnet på de som må lære seg Norsk.

Så var det et kurs som varer 6 mnd,det er helt annen gate enn hva jeg kan.

Så tenker jeg at om jeg beg. på et slikt kurs,så må jeg hoppe av da jeg får meg jobb.

Det kurset skule starte midten av mai.

Nå i dag har jeg sendt to søknader til. Rett ved her jeg bor,så håper det blir napp der da.

Presset på økonomien merkes også i disse tider. Nå kom jo komunale avgifter,strøm,forsikring,veiavgift.

Det er som kjent enklere å gå opp i lønn, enn ned.

Lurer på om enkelte arb.givere ser på hva jeg har jobbet med tidligere, ikke ansetter meg.

De tenker vel at deres jobb er bare noe jeg søker på for å jobbe istedenfor å være ledig.

De har vel rett i det. Jeg tar hva som helst av jobb,men dukker det opp senere det jeg egentlig driver med så søker jeg på det.

[Wonders]

kjære TS Du har det slik som jeg også kjente det etter en tid ledig. Jeg føler for deg skikkelig. Jeg drev på sånn i nesten et halvt år. Hadde dager hvor jeg ikke ville stå opp, jeg hadde jo ikke annet enn kjipe annonser å gå til.

Jeg nærmet meg 30 og måtte se fremover på langsiktige jobb-muligheter. Det ble til at jeg godtok dagene hvor alt var kjedelig. Å bestemte meg for at ;" i dag skal jeg ikke titte på jobb eller ringe", uten å hate meg selv.

Jeg laget en bok, med avtaler hvor jeg følgte alt tett opp.

Skrev dato, klokkeslett, kontaktperson, tlf/mail/fax og resultater .

Som en slags dagbok. Det er lettere å holde orden slik. Tok vare på alle søknader så jeg visste hva jeg skulle forholde meg til å div. intervjuer.

Googla arb.plasser som la ut stillinger.

Jeg ble mer aktiv etterhvert som jeg forstod at jeg ikke alltid burde søke bare om jeg ville ha jobben. Det handler ikke alltid om drømmejobben. Men om å eksponere deg selv, gjøre deg selv attraktiv og vise deg for div. arb.givere. Hender de har jobb på lur uten å utlyse den akkurat når du er på intervju for en annen jobb...

Det er ikke å putte under en stol at dette er tøfft og at målet er å få fast jobb.

Din mental-hygiene har godt av å bli ransaket litt.

Men glem ikke deg selv og livskvaliteten din.

[Rayanne]

Jeg har gått ledig nå 1,5 år og hadde set ikke som du før det var gått et år. Det er snakk om 2 mnd kom tilbake og klag når du har gått lenger ledig.

Jeg synes vel det sier mer om holdningen din at du trives med å være arbeidsledig. Hadde du blitt rastløs litt fortere hadde du hatt en jobb for lenge siden du også, vet du.