Faren til sjefen er innom hver dag og forstyrrer oss på jobben...

[AnonymBruker]

Jeg begynnte i ny jobb for en måneds tid siden. I utgangspunktet var dette en skikkelig drømmejobb, en spennende og selvstendig stilling med stort potensiale i en liten bedrift like i nærheten av bostedet mitt. Jeg gledet meg veldig til å begynne og så langt trives jeg veldig godt med både arbeidsoppgavene og kollegene mine. Det er bare et problem: Faren til sjefen!

Faren til sjefen er pensjonist, men er frisk og oppgeående og kjeder seg nok. Det resulterer i at han er innom bedriften daglig. Han går på spiserommet og smører seg et par brødskiver og rusler rundt og skravler med de som er ledige og har tid til å snakke med ham. Høres kanskje ikke så ille ut? Veeel...når vi har det travelt, mye telefoner, mailer osv. er det ikke alltid like aktuelt å bruke tid på å snakke med ham om vær og vind. Dette har han veldig lite forståelse for, han har ikke spesielt godt utviklede sosiale antenner og selv om man åpenbart er opptatt står han og henger og skravler. Det nytter ikke å ignorere ham, han skravler bare i vei, selv om man ignorerer ham og ikke svarer/svarer kort.

Hvordan i alle dager griper man tak i en sånn problemstilling? Jeg synes det er kjempevanskelig, siden jeg er nyansatt og det er faren til sjefen det er snakk om...

[Nuttapia]

Flere tips her, asså:

-Spør i plenium på neste personalmøte om det er slik at han egentlig har noen arbeidsoppgaver, siden han er der hele tiden? (Gjør deg litt dum) Siden han er der hele tiden, til og med når det er travelt og dere har mye å gjøre.

Kanskje det går opp et lys for sjefen din?

-Eller bare si til gammern: Det er veldig koselig at du er her og at vi blir kjent, men når det er travelt her, så bør du holde deg litt i bakgrunnen.

(Eller ikke si noe i det hele tatt og legg frem kryssord, sett opp kontor-golf eller annet tidsfordriv på pauserommet, så holder du han iallfall borte )

Uff jeg synes synd på deg, men jeg hadde ikke lagt no imellom.

Jeg hadde gått og sagt til sønnen at jeg synes det er forstyrrende, fordi din far antakelig kjeder seg og vil ha kontakt. Si til sjefen din at du setter pris på bekjentskapet, men at det går ut over arbeidet du utfører.

[Tullepia]

Jeg begynnte i ny jobb for en måneds tid siden. I utgangspunktet var dette en skikkelig drømmejobb, en spennende og selvstendig stilling med stort potensiale i en liten bedrift like i nærheten av bostedet mitt. Jeg gledet meg veldig til å begynne og så langt trives jeg veldig godt med både arbeidsoppgavene og kollegene mine. Det er bare et problem: Faren til sjefen!

Faren til sjefen er pensjonist, men er frisk og oppgeående og kjeder seg nok. Det resulterer i at han er innom bedriften daglig. Han går på spiserommet og smører seg et par brødskiver og rusler rundt og skravler med de som er ledige og har tid til å snakke med ham. Høres kanskje ikke så ille ut? Veeel...når vi har det travelt, mye telefoner, mailer osv. er det ikke alltid like aktuelt å bruke tid på å snakke med ham om vær og vind. Dette har han veldig lite forståelse for, han har ikke spesielt godt utviklede sosiale antenner og selv om man åpenbart er opptatt står han og henger og skravler. Det nytter ikke å ignorere ham, han skravler bare i vei, selv om man ignorerer ham og ikke svarer/svarer kort.

Hvordan i alle dager griper man tak i en sånn problemstilling? Jeg synes det er kjempevanskelig, siden jeg er nyansatt og det er faren til sjefen det er snakk om...

Du må rett og slett vise deg så voksen at du sier til denne personen på en vennlig, men bestemt måte: "Nå har jeg det ganske travelt og har ikke tid til å prate. Vi snakkes senere."

Din plikt som arbeidstaker er ikke å underholde sjefens far, men å betjene jobben din. Jeg vil tro at sjefen setter pris på å ha ansatte som kan takle en pratesjuk eldre herre på en fin, men bestemt måte.

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Jeg har forsøkt å snakke med et par av kollegene mine om problemet, jeg har nemlig et bestemt inntrykk av at det irriterer dem også, men jeg fikk bare litt vage svar i retning av "lær å leve med det" og "sånn er det bare". Han er ikke ansatt, men det hender han handler inn litt mat, henter pakker på posten og hos et par leverandører i nærheten og gjør noe småtteri. Det er ikke hver dag han gjør noe, han jobber vel 1-2 timer et par dager i uka tenker jeg.

Huff, føler meg jo litt vanskelig som irriterer meg over den gamle mannen, men samtidig er det så utrolig slitsomt å "underholde" ham samtidig som jeg prøver å gjøre jobben min. Hadde han vært innom en gang eller to i uka hadde jeg nok ikke irritert meg så fælt, problemet er at det er hver eneste dag, 2-3 ganger om dagen.

TS

[bukett]

Faren til sjefen er pensjonist, men er frisk og oppgeående og kjeder seg nok. Det resulterer i at han er innom bedriften daglig. Han går på spiserommet og smører seg et par brødskiver og rusler rundt og skravler med de som er ledige og har tid til å snakke med ham. Høres kanskje ikke så ille ut? Veeel...når vi har det travelt, mye telefoner, mailer osv. er det ikke alltid like aktuelt å bruke tid på å snakke med ham om vær og vind. Dette har han veldig lite forståelse for, han har ikke spesielt godt utviklede sosiale antenner og selv om man åpenbart er opptatt står han og henger og skravler. Det nytter ikke å ignorere ham, han skravler bare i vei, selv om man ignorerer ham og ikke svarer/svarer kort.

Går det å forsøke følgende:

- Oi, nå ringer det (så går du et annet sted)

- Oi, nå ringer det visst igjen!

- Jøss, så populær jeg var i dag, enda en person som må ha tak i meg!

- Hvis du kjenner noen i nabolaget som kan komme innom deg på jobb og bare "må" snakke med deg, akkurat når den uhøflige mannen er innom?

- Sitte med store, kraftige øretelefoner på, der du bare må ha på musikk, fordi du må konsentrere deg / få gjort unna arbeidsoppgaver, og minne ham på at det jo "er til det beste for bedriften og hans sønn"?

Endret 22. mars 2011 av bukett