Bryte med slekta

[AnonymBruker]

Er slike ting arvelig? Da mener jeg "arvelig".

Hvor ofte har man ike hørt om fjerne eller nære slektninger som er både det ene eller andre.

Så blir man voksne og man sitter og repiterer selv hva man har hørt.

Jeg har stadig vert vitne til slike ting igjennom oppveksten.

Dette har resultert i at deler av fam. ikke har hatt kontakt med hverandre.

Nå er det 3 generasjon so fortsetter å utelukke deler av fam. Ikke at de kjenner de,men de har oppvokst med at de er slik eller slik.

Jeg hørte at min tante og gammeltante var helt gal. I ungdommen tok jeg kontakt,og jeg fikk dannet meg et eget bilde. Slik ahr jeg fortsatt med deler av fam,men ser samtidig at barn og barnebarn fortsetter slik deres foreldre og besteforeldre gjorde. Skviset de ut.

Ved en tilfeldighet traff jeg en av de. Han sier da at han ike kjente slekten,og det var best slik. Hvorfor det? spurte jeg. De er jo sprø som få,sier han. Spurte da hvem han mente osv. Han måtte innrømme at han aldri hadde hatt kontakt med de,men han hadde "arven" med seg.

Dette har han nok gitt til sine barn også, så arven går nå inn i 4 generasjon.

Antagelig har det skjedd noe i livet deres en gang, noe de aldri fikk snakket om,men du verden så det har ødelagt.

Ja, jeg har selv slekt og venner som har brutt med sine foreldre. Mange med god grunn,mange pga de aldri har fått snakket ut o ting. Stolthet og div.

De fleste mener jo at deres barn kan selv avgjøre da de er gammel nok om de vil ha kontakt,men jeg ser barna også er lojale mot eks. foreldre og kontakt blir ikke tatt opp.

Vi hadde stort "jubeleum" i nov, og tenkte at nå har vi anledning til å invitere de som er nære,men som samtidig er litt fjærne. Det kunne være mulighet til å bli litt kjent og ha det hyggelig,men den nærmeste takket nei. De kjenner ikke fam, og sitter med arvesynden.

Uff, ikke greit å ha familie dere

[AnonymBruker]

Jeg har brutt men en i familien, og det er helt uaktuelt at hun skal ha noe med mine barn å gjøre (når de blir voksne må de selvsagt få gjøre som de vil). Men på generell basis synes jeg det er helt fryktelig når det blir "klikkdannelser" og "ta side" i familier, de som ikke har noe uoppgjort med noen bør da kunne ha kontakt uten at det skal være noe problem.

[Gjest Gjest]

man velger ikke sin familie og man kan gjerne bryte kontakt men den forsvinner ikke av den grunn.man vil altids møtest i store sammenhenger som gravferd,bryllup,konfirmasjon.etc.det som oftest krangles om i familier er arv/ penger

[AnonymBruker]

Jeg har ikke gjort noe offisielt brudd med slekta, men for min egen del har jeg en lengre liste over slekt som jeg ikke vil kontakte mer. Det er hovedsaklig besteforelde og tanter og onkler.

For meg handler det om at de ikke gidder selv. Mine tanter og onkler har møtt mannen min flere ganger, men har ikke engang sett i vår retning. Da vi giftet oss måtte vi presse svar ut av dem, og de kom ikke. De sendte forsåvidt heller ikke gave eller et kort. De gjorde akkurat det samme da min søster giftet seg.

Nå kunne jeg egentlig ikke brydd meg stort mindre, men det er likevel trist at jeg har flere onkler og tanter som jeg ikke har noen form for kontakt med.

Jeg er nå tante til en liten gjeng, og jeg kan ikke se for meg at jeg ikke skulle ha interesse av å følge tantebarna mine opp. De er barna til mine søsken, jeg er glad i dem alle sammen. Hvorfor ikke mine egne tanter og onkler ser det på samme viset skjønner jeg ikke i det hele tatt.