Tør man reise noen steder nå da?

[AnonymBruker]

Med all terrorfaren og utryggheten som eksisterer i verden i dag?

Jeg tror ihvertfall jeg kommer til å holde meg i mitt nærområde denne sommeren og dette året!

[Samulita]

Jeg orker ikke å leve på den måten. Har brukt for mye tid på å være redd allerede.

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt sånn om sørøst-Asia. Det stakkars paret som var på ferie og ble tatt for å være barnemordere - og selv om det var åpenbart at de ikke kunne ha gjort det, ble de sittende leeeenge i varetekt.

[Anglofil]

Selvfølgelig, ellers har jo terroristene vunnet. Det er nettopp det de ønsker, at vi skal gå rundt og være redde. Det har jeg ikke tenkt til å finne meg i. Alt kan skje, jeg velger å ta mine forehåndsregler og selvsagt ikke reise der man blir frarådet å reise, men utover det er jeg bare forsiktig.

Selvsagt er det ekkelt å tenke på at jeg var i London rett før bombene, og jeg har forøvrig også reist dit mange ganger siden, men man kan ikke la frykten spise deg opp.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Det er vel mer sannsynlig at en murstein faller på hodet ditt fra et tak på Kløfta enn at du havner midt i en selvmordsbombing, så jeg gidder ikke stresse og drar dit det passer meg. Som Yvonne sier, hvis du slutter å reise pga frykt har terroristene vunnet.

[babord]

''They who sacrifice freedom for security deserve neither.''

-Benjamin Franklin

[AnonymBruker]

Hvor ofte hører man om nordmenn som blir ofre for terror? Og til sammenligning, hvor ofte hører man om nordmenn som blir utsatt for ulykker hjemme, på gaten, på jobben, etc etc etc? Terror er en av de aller aller minst sannsynlige en nordmann kan bli utsatt for.

[AnonymBruker]

Jeg skjønte ikke problemstillingen helt. Hvorfor tør du ikke reise nå??

Er terrorfaren voldsom høy i dag eller? Samme med utryggheten?

Men det er jo visse reisemål som peker seg litt dårlig ut for tiden. Man trenger jo ikke reise der.

[Tropic]

I år skal jeg reise både til New Zealand, hvor det har vært jordskjelv, og til stillehavsøyene der det har vært tsunami.

Man kan ikke sitte inne og være redd, jeg kan iallefall ikke leve på den måten!

[AnonymBruker]

Her må det være ekstremt naive folk. Selvsagt er terrorfaren større enn noen gang...og andre katastrofer.

Men, men bare reis dere, vi lever jo bare en gang og er det en ting vi vet, så er det at vi alle skal dø en gang.

[sequin]

er det noen tid jeg ville reist bort på er det når terrorfaren er størst.

så langt bort herfra som mulig da!

[Gjest Cerridwen]

Nei, det bekymrar meg ikkje.

Eg kan bli overkjøyrd av ein buss medan eg går til jobb i morgon og eg kan bli kvelt av lunsjen min, akkurat som eg kan bli utsatt for eit terrorist angrep når eg er på tur. Men om ein skulle gå å bekymre seg heile tida, ville ein ikkje hatt mykje til liv.

[hanne_]

Tanken har ikke slått meg en gang.

[Graviora]

Som mange andre har sagt, livet mitt er for kort til at jeg skal sitte inne å tvinne tommeltotter for at noe kan være farlig. I sommer skal jeg reise med tog gjennom hele Storbritania og neste sommer skal jeg mest sannsynlig på backpacker tur i Asia.

Selvfølgelig kan det skje noe, men det kan det jo her hjemme også så jeg ser egentlig ikke vitsen med å sitte å være redd og ikke få gjort det jeg ønsker.

[Gjest Badabing]

Jeg er egentlig en stor pyse. Jeg er slik at jeg vil kjøre minst mulig bil på vinterføre, og jeg tør ikke ta motorsykkellappen.

Var nylig på en reise hvor jeg også var i et av landene med størst terrorfare. Hadde det helt knall, og føler at jeg både er blitt mer tolerant og mindre bekymret.

Er man litt bekymret, er det nettopp å reise man burde gjøre! Man ser at ikke ting er så farlig som man tror, og at ting faktisk går bra i de landene hvor man ikke er så beskyttet som her hjemme i lille, trygge Norge.

[Wonders]

Jeg er ikke redd så lenge UDI ikke kommer med noe anbefalinger.

Var i Egypt nå i månedsskifte Januar/Februsr, og det var helt uten dramatikk. Norge er beskyttet, så vi blir alltid godt tatt vare på som Norske statsborgere i utlandet.

Man trenger ikke oppsøke bråk, men for all del reis!

Skal til Marrakesh i Marokko om litt, aner ingen frykt mer enn om jeg dro til London...

Endret 6. april 2011 av Wonders

[Gjest idakaroline]

Man kan ikke være redd for at det skal skje noe. Da får man ikke eksistert og man får ikke gjort noe som helst enn å sitte på ræva hjemme i sofaen.

Husker i august 2006, da skulle jeg til London for første gang. To dager før jeg skulle reise, kommer nyheten om at det var forsøkt å sprenge fem fly i luftrommet over England. Vi tenkte på om vi skulle avbestille turen, men vi kom frem til at det bare var tull. Når det først skjer noe sånt, så er sikkerheten på topp og det er jo da det er tryggest å være på reise. Kom til England og der var det bevæpna politi overalt noe som faktisk virka betryggende. Jeg er så klart redd for terrorangrep og naturkatastrofer jeg også, men det stopper ikke meg fra å reise rundt i verden. Har bodd utenlands i flere måneder, og jeg skal ærlig innrømme at det var ubehagelig og at jeg tenkte på dette med terror flere ganger, men likevel gjorde jeg alt det jeg hadde lyst til. Det handler bare om at man er forsiktig og tar forhåndsregler.

Jeg syns det blir for dumt og tullete at noen holder seg hjemme fordi at det skjer ting i verden. Bare man går på fortauet 500 meter fra sitt eget hjem, kan det likevel komme en bil og feie fotgjengeren over ende. Like greit å ta sjansen - enten går det bra ellers så går det dårlig. Det går stortsett bra uansett!!

[AnonymBruker]

å velge å ikke leve, fordi man er redd for å dø, er ikke slik jeg vil leve livet mitt!

Jeg reiser til london i slutten av måneden, og planlegger 2 uker i 2 forskjellige land i slutten av juni, og gleder meg som en unge. Hadde jeg hatt råd, skulle jeg gjerne dratt til asia en runde også, men det får bli til vintern eller noe.

Ser det ikke som naivt i det hele tatt, ser det som å velge å leve.

[AnonymBruker]

Jeg har småbarn, og jeg må bare si at JA, jeg er skeptisk til å reise til enkelte land med barn. Kall det sunn fornuft ;-)

Har reist mye som singel, uten bekymring, og uten å planlegge. Men hva gjør man hvis det russiske grensepolitiet plukker en av toget og kaller en inn på stasjonen uten noen som helst grunn, slik at man mister toget sitt, og står med to små barn midt uti ødemarken med russiske politijyplinger? Slikt kan man takle alene (da er det nesten litt eksotisk), men når man har ansvar for andre som ikke klarer seg på egen hånd, da er det ikke gøy.

[AnonymBruker]

TS, jeg skjønner godt hva du mener. Jeg reiser ganske ofte (2-3 større turer i året), men de siste årene har jeg vært redd hver gang. Litt selvmotsigende det der. Jeg ELSKER å reise, men klarer alltid å begynne å tenke i skumle baner. Er redd for terrorister, bomber og pistoler, og får ofte angst for dette. Men så klarer jeg å tenke at jeg må puste dypt og telle til ti, slik at jeg kan se an situasjonen igjen. Og da finner jeg alltid ut at det bare er mitt eget hode som tuller, og at slike ting ikke vil skje. Selvfølgelig skjer det, men man kan ikke la det ødelegge reisegleden fordet men jeg selv må jobbe mye med dette...