Om venner (langt)

[Gjest Anonymous]

Hvor mye skal man egentlig ta imot av ”sarkasme” og erting fra venner? Kommentarer og utsagn som i utgangspunktet kanskje kun er ment som å være morsom på din bekostning fra vennen(e)s side, men som hos deg føles som misunnelse, sjalusi og rett og slett hån innimellom? Den siste tiden har jeg tiltrukket meg en del menn ubevisst. Menn som jeg har ment som vennskapelige bekjentskaper i utgangspunktet, men som det har vist seg har ønsket seg mer enn vennskap. To av dem har jeg blitt litt småbetatt av selv, men forskjellige årsaker gjør at det ikke blir noe mer. Naturlig nok forteller man de man ser på som sine beste venner slike ting. Man deler jo både gleder og sorger med sine beste venner, og klart det er stas å få høre så masse komplimenter om seg selv og høre at det motsatte kjønn liker deg så godt som det jeg har fått høre den siste tiden. Ekstra stas er det når du har i flere år vært i et forhold og etter hvert mistet mer og mer troen på at man har vært attraktiv for andre enn den man var sammen med.. Derfor har jeg fortalt om dette til ei venninne. I starten gledet hun seg med meg, sa at jeg måtte ha en helt utrolig utstråling som hadde den virkningen på menn osv.. Nå har det blitt mer og mer at hun slenger ut små kommentarer som gjør at jeg føler det som om hun er sjalu på meg og ikke unner meg det. Hun får meg til å høres ut som den flyfilla enda jeg har kun gitt et bittelite kyss til en av disse mennene, ellers har jeg ikke rørt de andre. Jeg kan ikke noe for at jeg ubevisst har tiltrukket meg en del menn, og så lenge jeg ikke ligger med dem alle så er det vel ikke noe galt i det sånn jeg ser det. Jeg passer på å holde klart for disse mennene at jeg ikke føler mer for dem og slikt, så derfor lurer jeg heller ingen av dem. (Jeg har også alltid vært slik at jeg har blitt lettere venner med menn enn kvinner, og ikke hatt den virkningen på dem som jeg nå har fått)

Hvis jeg nå bare nevner navnet på en eller annen mann til min venninne, at jeg skal treffe noen (vennskapelig, ikke dating) eller noe, så kommer hun med en eller annen slengkommentar og ofte blander hun inn noen av de andre mennene.. Det er sårende! Til slutt fikk jeg nok og sa det til henne, at jeg følte hun så på meg som den flyfilla og at det var vondt å høre de kommentarene hele tiden. Hun sa at det ikke var vondt ment og at hun ikke så på meg som noen flyfille men at det bare var så ufattelig at jeg kom i kontakt med så mange menn som faller for meg…Så følte jeg hun rodde det bort litt for hun sa noe om at hun synes det var så utrolig, så ufattelig å forstå at det går an og at jeg er heldig som har den egenskapen å få folk til å like meg. Da virket det nesten som om hun ikke trodde på meg om det jeg forteller henne?!?!?!

Hun sa hun ikke skulle si sånt mer, og bra er jo det. Men jeg føler allerede at hun ser på meg som det jeg allerede har skrevet her.. Jeg har de siste dagene blitt redd for å fortelle henne om ting som har skjedd meg og sånt som er positivt for meg i forhold til menn fordi jeg kvier meg for hva hun skal si eller tenke.

Vet ikke om jeg trenger råd, men jeg følte for å tappe meg litt og kanskje noen har noen lure tilbakemeldinger å komme med?

[Gjest sexysadie]

Hun Er nok litt misunnelig på all den oppmerksomhet ifra menn som nu blir deg til del ja....

[Gjest lmari]

Kanskje du snakker litt for mye om andre menn når du egentlig er i et forhold? Og kanskje hun er sjalu på deg som har så mange beundrere?

Tipper det er en blanding, jeg.....

Hva tror du selv?

[Gjest Anonymous]

Jeg er ikke lenger i et forhold. Jeg er singel. Jeg føler hun er sjalu men vil ikke tro så dårlig om henne. For hun er i et forhold og har en mann. Å være sjalu på venner istedenfor å glede seg med dem gjør at jeg blir usikker på hvor sterkt vennskapet egentlig er.

[Gjest lmari]

Okei, jeg misforsto. Synes det skinner tydelig gjennom at hun er sjalu - kanskje nettopp fordi hun er i et forhold og ikke kan ha det på samme måte som deg?

Samtidig kan det jo hende at hun bare er lei av at du har snakket mye om dette? Det kan faktisk være slitsomt å høre på folk som har hakk i plata og bare snakker om det samme hele tiden. Sier ikke at du gjør det - det vet jeg ingenting om - men du kan jo tenke på deg?

[Gjest Anonymous]

Det kan hende hun er lei av meg fordi jeg har snakket så mye om det, for det innrømmer jeg at jeg har. Fordi jeg er ikke vant til all denne oppmerksomheten og det er det som kverner mest i tankene mine for tiden. Samtidig prater hun også veldig mye om de samme tingene i sitt liv, for det skjer ikke så mye i noen av våres liv. I mitt liv er det oppmerksomheten fra mennene, i hennes liv er det jobben og kjæresten hennes. Så hun snakker jo også veldig mye om stort sett det samme. Det kan godt hende hun er lei av at jeg snakker så mye om det men da kan hun vel si ifra istedenfor å kaste ut slike sårende kommentarer?!?!

[Gjest lmari]

HELT ENIG!!

Mye bedre å si fra på en ordentlig måte - men hun er kanskje flau over å innrømme at hun faktisk er sjalu?

[Quinden]

Klart sjalusi... en blir litt stygg i seg da ja...

[Gjest Kane]

Gled deg, nyt oppmerksommheten, vær ærlig og lev ikke på akkord med deg selv.

Misunnelse eller sjalusi vil alltid kunne kaste lange skygger over ethvert forhold.

Du har sagt ifra - la nå henne ta det neste steget - lykke til..

[Gjest Silda]

Gled deg over oppmerksomheten du får fra mennene, men finn noen annet å snakke om med din venninne.

[Gjest Anonymous]

Husk at misunnelse er det som gjør nordmenn til nordmenn.

Det er så innarbeidet i "Den norske folkesjela" at din venninne kan sikkert ikke noe for det.

[Gjest Anonymous]

Det sies at misunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften! :-?

Selv er jeg en kvinne som alltid har hatt draget på menn, mye grunnet min utstråling.

Jeg opplever stadig misunnelse, kommentarer, blikk og sjalusi på grunn av dette. Mange kvinner unner ikke andre kvinner å ha det fint, fordi de KANSKJE ikke er fornøyde med seg selv......?

Du må bestemme deg for å ta misunnelsen deres som et STORT komplement! Lover du det?

Jeg har beholdt et par av mine mest trofaste kvinnelige venner, resten av gjengen har jeg bare sporadisk kontakt med.

Ekte venner unner deg å ha det bra nemlig!

Nå har jeg skaffet meg en del mannlige venner, og det løste noen problemer skal jeg si deg.......For en lettelse!!!!!!!!!!!! :blunke:

[Gjest Anonymous]

Har en venninne som er sånn. Prater støtt og stadig om hvor pen alle syns hun er og hvor mange komplimenter hun får av gutter både på byen og på skolen. Må innrømme at jeg er dritt lei av å høre om det. Ja hun er en pen jente, men synes det blir litt vel mye selvskryt. Kanskje venninnen din også synes det...?

[Gjest Anonymous]

Ting blir litt vanskelig når to venninner lever så vidt forskjellige liv og gjerne vil prate om disse livene til hverandre. Da bør begge to begrense seg og heller fokusere på noe de har til felles. Kanskje du har andre single venninner som også har menn & dating som sin hovedinteresse? Jeg er fri og frank og på sjekker'n nesten hele tiden, mens min bestevenninne er lykkelig gift med to små barn. Vi er blitt enige om å stoppe hverandre når vi renner over av prat om våre egne liv. Det BLIR kjedelig i lengden.........