En stille og forsiktig gutt

[Kara W]

Jeg har en gutt på snart tre år, som er veldig stille og forsiktig av seg. Som mor skal jeg vel innrømme at det har vært ganske deilig, men jeg ser nå at det hemmer ham i leken også. Han elsker stillesittende leker, som puslespill, perling, lese bøker osv, og her er ligger han foran de andre på samme alderstrinn. Men når det gjelder det fysiske ligger han etter. Han tørr ikke prøve noe nytt med mindre han vet han greier det. Da vi var på lekeplassen igår satt jeg meg et stykke bortenfor og bare observerte. Dumpen er han trygg på, og har turte han både å leke selv, invitere andre til å bli med, og si til de store jentene at de måtte holde seg fast. Lekehuset og sklien var det værre med. Han ville gjerne klatre opp, men klarte/turte ikke (han klarte i sommer, så jeg vet han kan, men vi har ikke vært der i hele vinter). Han brukte en del tid på å bare se på de andre barna. Når jeg eller andre voksne spør hva han vil, så varer han ofte at han bare vil se på. Han holder seg ofte unna når andre barn leker, og tørr ikke å gå inn i andres lek. Det hender til og med at han trekker seg unna når andre entrer hans lek. Når vi først får ham inn i leken, eller vi voksne leker med ham, ser jeg at han virkelig stråler opp og blir stolt når han klarer. Klarer han ikke så begynner han å sutre veldig raskt.

Er det noen som har noen bra tips til hvordan å få ham mer aktiv og trygg på seg selv? Barnehagen har selv observert det og sier de jobber med det, men vi vil jo gjerne hjelpe ham selv.

[ViljaH]

Jeg tror det beste tipset her er evolusjon, ikke revolusjon. Du kan ikke og bør ikke prøve å forandre ham over natta. Men over tid oppmuntre ham og støtte ham til å bevege seg mer i den retningen. Selv om han har en stille og rolig personlighet, så kan han bli mer utadvendt og åpen, innenfor den personligheten. Han vil aldri bli en helt annen. Jeg ser på personlighet som et "spillerom" og så havner man et sted inni der. Det er mulig å bevege seg en god del innenfor rammene personligheten gir.

Så, mer konkret, tror jeg det kan være lurt å gjøre ting ofte slik at han føler han mestrer det, og blir mer komfortabel med det. Start i det små, og bygg oppover. Skryt av ham når han strekker seg, gi ham en liten dytt når du mener han trenger det, la ham få trekke seg litt tilbake når han behøver det.

Noen barn er observatører som liker å finne ut hva som skjer, før de kaster seg uti det. Andre kaster seg uti med en gang, og ser seg rundt etterpå. Barn er forskjellige, og det er greit.