Sovne alene

[AnonymBruker]

Hei!

Vi har en gutt som blir 2 år om et par uker. Ved leggetid sitter vi ved siden av sengen hans til han har sovnet. Han legger seg fint, tuller lite, men ønsker vi skal være der til han har sovnet. Noen ganger ligger han helt stille med øynene lukket før han plutselig snur seg, ser mot der vi pleier å sitte og spør etter "mamma/pappa" Vi svarer da bare: "Ja, mamma/pappa er her. Nå må du sove". Etter det legger han seg fint til igjen og sovner. Først da forlater vi rommet. Fra vi går inn på soverommet til han sovner, tar det ca. 15 min. Da synger vi litt på sengekanten også.

Etter mye styr ved leggetid da han var mindre (nærmet seg 1 år), brukte vi mange kvelder på å få han til å sovne alene (ikke noe Ferber, men fant vår egen "metode" som ikke innebar hyling alene). Dette funket, sakte, men sikkert, og da han var over året, sovnet han fint alene etter litt sang og kos. Så begynte han i barnehagen da han var 16 mndr, og etter 2 dager der begynte ting å "rote seg til" igjen ved leggetid. Dette tok vi "alvorlig", dvs. at det var åpenbart at det var hans nye hverdag som utløste behovet for å ha mamma/pappa nær. Det ble da til at vi var hos han til han sovnet. Litt tull i starten, med hopping o.l. i sengen, men det fant han raskt ut ikke var aktuelt og det gikk ikke lang tid før han kom inn i den rutinen vi fortsatt har.

For oss er det ikke noe problem å ha det slik, men jeg lurer jo litt på om det er like greit for barnet å bli "selvstendig" snart og klare og sovne på egenhånd. Han er fortsatt liten, men er usikker på om vi bare utsetter "problemet" og gjør både han og oss en bjørnetjeneste ved å være der? Med dette mener jeg om det kanskje bare blir enda verre jo lenger vi utsetter det, båda for han og oss.

Takker for erfaringer og råd!

[Eliisa]

Min lille pod blir to år om noen måneder og min første tanke var nok "at dere orker/gidder".

Jeg tror dere gjør dere en bjørnetjeneste.. Det er vel bedre at dere lærer sønnen deres å bli selvstendig og trygg der han er - enn at dere skal sitte å holde han i hånden til han har sovnet hver kveld?

Her hadde vi store problemer med å legge småen en stund. I juleferien ble vi enige om å gå inn for å ta det. Vi var nøye på å gjøre det samme hver eneste kveld. Bad, kveldsmat, tannpuss, rydde litt (legge bøker i hylla) og til slutt nattasang. Deretter sa vi høyt natta/sov godt og gikk ut av rommet. Han protesterte, hylte, kranglet og ble sur. Han har rom inn mot stua, så vi lot stuedøra stå oppe - slik at han kunne se oss hele tiden og ikke ble redd. Vi holdt oss rolige og bare sa at "nå er det kveld, nå må du sove". Første kvelden tok det en stund. Den andre kvelden tok det kortere tid - og etter noen dager sa han natta tilbake.

Nå kan det være han tusler litt rundt inne på rommet sitt etter at vi har sagt natta, men han er helt trygg og hverdagen til alle sammen har blitt mye enklere.

[Leanne]

Om det ikke tar lenger en ca 15 min før han sovner, så ser jeg egentlig ikke problemet ved at dere gjør det sånn i og med det virker som om barnet har behov for det..

Dere kan jo prøve i en periode (si 3 uker) prøve ut å få han til å sovne alene. Det er jo en fordel for alle om han klarer dette. Samtidig så tenker jeg at en barn som virker utrygg i sin egen seng, og trenger nærhet når han skal sove, bør få det.

Min på 4 er en litt engstelig gutt, så han liker ikke å ligge alene om natta. Hos oss er løsningen blitt at storesøster på 6 ligger på samme rom som han. Da sovner de fort begge to, og sover natten gjennom. Sover han alene våkner han ofte flere ganger i løpet av natten og er redd. Så for å slippe nattevåk og besøk av barn i sengen, har vår løsning blitt å la barna ligge på samme rom

[AnonymBruker]

At dere gidder!?!?! Bjørnetjeneste?? Eeeehhh JA! Syntes ærlig talt dette høres helt sprøtt ut, men dere har jo lagt opp til det selv..... Han er 2 år!

[lille katt]

Jeg synes ikke det er noen bjørnetjeneste. Du beskriver en helt grei rutine som tar 15 minutter og som er trygg og god for barnet - som BARE er 2 år, AnonymBruker!

Hvis det fungerer greit for dere, er det jo ingen grunn til å gjøre store endringer. Men hvis dere gjerne skulle brukt den tiden til andre ting om kvelden, kan dere jo gjøre en gradvis "avvenning" fra å sitte inne hos ham.

Hvor sitter dere hen i rommet? Går det an å flytte seg litt lengre vekk hver kveld? Vi hadde en sånn periode hvor toåringen ville ha oss der. Da begynte vi etterhvert å sette oss i døråpningen med ryggen delvis vendt fra barnet, og når barnet ropte sa vi bare at "mamma/pappa er her, vi passer på", uten å gi noe særlig mer oppmerksomhet. Etter noen dager kunne vi sette oss enda litt lengre ut på gangen. Barnet roet seg fort, for vi var jo tross alt der, bare ikke helt etter barnets preferanser . Det ble litt gråt og protester de første kveldene, men jeg syntes ikke det var så ille - vi var tross alt i nærheten og snakket beroligende til barnet, akkurat som før - bare en meter eller to lengre unna.

[Gjest pysepusen]

Synes det høres ut som en grei rutine, jeg. At det tar 15 minutter er vel helt normalt når man skal legge et barn? Når nevøen min skal legges bruker de mer tid på selve lesingen enn det...

Jeg synes det høres ut som en fin metode jeg gjerne kunne brukt selv!

[AnonymBruker]

At dere gidder!?!?! Bjørnetjeneste?? Eeeehhh JA! Syntes ærlig talt dette høres helt sprøtt ut, men dere har jo lagt opp til det selv..... Han er 2 år!

Ts her.

Selvfølgelig har vi lagt opp til det selv. Og jeg klager ikke på at det er slik, lurer bare på om det er best for han å slutte.

Ja, han er bare 2 år.

Til dere andre!

Tusen takk for god råd og innspill.

Vi sitter like ved sengen for tiden. Brukte "flytt stolen lenger og lenger bort mot døren"-metoden da vi fikk han til å sovne alene rundt 1 år. Ettersom det funket og han nå har gått såpass lenge i bhg, tenker jeg det kanskje er på tide å kjøre samme greia igjen.

Mye av grunnen til at vi ikke har orket å starte denne "treningen" en gang til har vært at vi begge synes det er ganske koselig å sitte der + at han ikke bruker tiden til å tulle rundt osv. Ettersom leggingen går så greit sålenge vi er der så har det bare blitt "den enkleste løsningen" for oss, til tross for at det tar 15 min. Heller 15 min med en rolig, fornøyd og trygg gutt, enn 1 time med hyling. Men selvfølgelig, det må sikkert til i en periode for å slippe å ha en gutt man må sitte ved siden av til han flytter ut...

Endret 20. mars 2011 av Kråkesaks

[Gjest Gjest]

"At dere orker/gidder".

Det er vel bedre at dere lærer sønnen deres å bli selvstendig og trygg der han er - enn at dere skal sitte å holde han i hånden til han har sovnet hver kveld?

Dette høres barnefiendlig ut, som om det er snakk om late foreldre.

Tenk om visse barn blir selvstendige og trygge ved at mor eller/og far er ved sengen når de sovner? Hva om dette er et reelt og ønsket behov fra den individuelle barnets side?

Mange kalde foreldre der ute...stakkars barn.

TS: synes dere bør fortsette en stund til. Når barnet begynner skolen, skjer nye endringer, og da vil barnet behøve trygghet fra foreldrene - igjen. Man blir ikke uselvstendig av nærhet!

[litle_my]

Mye av grunnen til at vi ikke har orket å starte denne "treningen" en gang til har vært at vi begge synes det er ganske koselig å sitte der + at han ikke bruker tiden til å tulle rundt osv. Ettersom leggingen går så greit sålenge vi er der så har det bare blitt "den enkleste løsningen" for oss, til tross for at det tar 15 min. Heller 15 min med en rolig, fornøyd og trygg gutt, enn 1 time med hyling. Men selvfølgelig, det må sikkert til i en periode for å slippe å ha en gutt man må sitte ved siden av til han flytter ut...

Vet du, jeg tror at så lenge dere trives så skal du ikke bekymre deg for at dere "en vakker dag" må endre på rutinen. Det vil jeg tro går ganske av seg selv etter en stund. Jeg kjenner iallfall ingen konfirmanter som må ha mamma eller pappa ved senga til de sovner.

Syns det er godt å høre at dere har en rutine dere opplever som koselig. Det er så mye "styr" mange ganger om at man ikke skal "skjemme bort" barna sine osv, så det er herlig at dere gjør det som synes rett og at dere koser dere. De er faktisk ikke små så lenge, så å "ofre" et kvarter om kvelden for at barnet er trygt høres helt riktig ut i mine ører.

[Vibi]

Jeg tror det er ganske normalt at barna får en sånn periode etter barnehagestarten - vår gjorde også det når han var 15-16 måneder. Vi satt inne og holdt han i hånden til han sovnet, men det tok langt lengre tid enn 15 minutter, så vi forsto at vi måtte gjøre noe med det. Vi prøvde å flytte oss gradvis lenger ut fra sengen, men det fungerte ikke, så vi måtte gå inn og ut og legge han rolig ned. Ventet 30-40 sekunder mellom hver gang vi gikk inn tenker jeg. Etter to, tre netter sovnet han av seg selv uten protester.

Uansett - en leggerutine på 15 minutter høres ikke akkurat avskrekkende ut, selv om det nok kan være hensiktsmessig å lære han å sovne på egenhånd. Gjør det i det tempoet som passer for dere, og ikke tenk så mye på i hvilken grad dere gjør dere selv en bjørnetjeneste eller ikke. Sånt kan løses når han er klar for det.

[Gjest Gjest]

ja han kan sovne aleine prøv å syng natti sang og gå ut og si du må på do etc og la døren stå på gløtt og kom tilbake og lukk døren.eller la døren stå på gløtt til han sover og lukk døren og stryk han på hode når han sover i begynnelsen.han søker trygghet for at dere er der og det må du bare gi han!si snakkes i morgon ,glad i deg og sov godt.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for krenkelse.

Kråkesaks, moderator.