Singellivet gnager på meg

[AnonymBruker]

Singellivet plager meg sånn. Jeg har vært singel mange år, og på mange måter blir det værre og værre. Sannsynligheten for å møte noen virker mindre og mindre, og samtidig blir jeg dårligere og dårligere til å flørte jo mer jeg dater. Jo mer jeg er meg selv, og jo mer initiativ jeg tar, jo fortere blir jeg dumpet. Derfor har jeg vel trukket meg litt tilbake og er i utgangspunktet redd for å vise følelser. Livet mitt er ikke så veldig spennende. Jeg lever omtrent som de fleste i forhold. I helgene er jeg enten sammen med familien, eller så er jeg men venninner som har kjæreste. Er ute på byen med jevne mellomrom, men blir jo lei av det etterhvert også. Jeg savner sånn å ha noen å gjøre "ingenting" med. Er så misunnelig på de som kan slappe av på sofaen på fredagskvelder eller kose seg med god mat. Når jeg skal gjøre sånne ting må jeg enten planlegge det med venner sånn at det blir enn sånn "stor" greie som krever masse energi, ellers så blir det bare meg, og det synes jeg er ensomt. Jeg vil ikke skaffe meg noen hobby, jeg vil bare jobbe, ordne litt i huset, gå ut å spise av og til, og ta en ferietur i ny og ne

[Sofiemor]

Hvor gammel er du forresten?

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du forresten?

Mellom 25 og 30.

[AnonymBruker]

Singellivet plager meg sånn. Jeg har vært singel mange år, og på mange måter blir det værre og værre. Sannsynligheten for å møte noen virker mindre og mindre, og samtidig blir jeg dårligere og dårligere til å flørte jo mer jeg dater. Jo mer jeg er meg selv, og jo mer initiativ jeg tar, jo fortere blir jeg dumpet. Derfor har jeg vel trukket meg litt tilbake og er i utgangspunktet redd for å vise følelser. Livet mitt er ikke så veldig spennende. Jeg lever omtrent som de fleste i forhold. I helgene er jeg enten sammen med familien, eller så er jeg men venninner som har kjæreste. Er ute på byen med jevne mellomrom, men blir jo lei av det etterhvert også. Jeg savner sånn å ha noen å gjøre "ingenting" med. Er så misunnelig på de som kan slappe av på sofaen på fredagskvelder eller kose seg med god mat. Når jeg skal gjøre sånne ting må jeg enten planlegge det med venner sånn at det blir enn sånn "stor" greie som krever masse energi, ellers så blir det bare meg, og det synes jeg er ensomt. Jeg vil ikke skaffe meg noen hobby, jeg vil bare jobbe, ordne litt i huset, gå ut å spise av og til, og ta en ferietur i ny og ne

Jeg er som deg, jeg blir bare dårligere og dårligere på sjekking etter som årene går. Før var jeg stadig på flørtern med noen, mens nå orker jeg bare ikke alt det der styret.

Men de fleste single er jo akkurat som folk i forhold, bortsett fra at vi kanskje går mer ut på byen. Det er hvertfall de færreste single jeg kjenner som bedriver ekstreme hobbyer og reiser jorda rundt alene. De aller fleste er helt normale folk som går på jobb, går hjem og gjør "vanlige" ting. I helgene er man enten alene og ser på tv, eller man er på fest. Om man er single eller ikke. Forskjellen er vel at om man er hjemme i helga så spiser man og ligger på sofaen sammen med noen. Jeg for min del synes det er deilig å være alene innimellom. Da kan jeg gjøre alle SSB-tingene (Secret Single Behaviour)

Tror kanskje du tror at andre single er sprøere enn deg, men det tror jeg ikke de er Og plutselig, fra intet, dukker det opp en mann du vil synes er verd å bruke tid på. Hvis du synes det er et ork, så er han ikke rett for deg

[MadMax]

Skjønner ikke hvorfor du har avskrevet tanken på å begynne med en ny hobby? Det kan jo være et glimrende utgangspunkt for å finne noen menn. Og så vil dere ha i det minste noe til felles.

[Becka]

This is life. Man kan velge å sutre eller nyte.

De aller fleste kan føle seg ensom når man er singel. Og noen ganger er det nærmest utholdelig! Men det kan det også være i et forhold.

Uansett, du er på min alder, vi er forsatt unge, og ingen grunn til panikk ennå. Nyt å være ung og singel! Ikke sitt å sutre fordi du ikke har mann, barn og stasjonsvogn! Tenk å kjipt når du sitter der, har alt dette, og ser tilbake på da du forsatt var i 20-årene, og kastet bort tiden på å lengte etter det!

Bare så det er sagt, så snakker jeg like mye til meg selv her. Jeg er nemlig i ganske lik situasjon som deg. Jeg føler tiden løper fra meg. Men jeg skal også innrømme at presset for å "slå meg til ro" er mer der enn selve lysten. Hadde alle mine venninner vært like single som meg, så hadde man ikke tenkt på samme viset, eller hva?

Vi kommer til å møte noen igjen, vi også...

[AnonymBruker]

Gnager ikke meg. Kommer vel til å være singel resten av livet, og så kan jeg gjøre akkurat det jeg har lyst til. Som å kjøpe en Harley. Gjorde det igår..brrroooom

[AnonymBruker]

TS her. Det er ikke sånn at jeg sitter hjemme og sutrer fordi jeg er singel. Tvert i mot, jeg leter konstant etter spenning og noe å engasjere meg i nettopp fordi jeg er singel. Jeg synes ikke dating i seg selv er et ork, det som er et ork er å sitte å vente på oppmerksomhet fra noen man ikke vet om er interessert. Jeg har kanskje ikke mann, barn og stasjonsvogn, men jeg har jobb, bil og leilighet. I helgene er jeg enten sammen med familien eller med venner. Med andre ord nøyaktig det samme som mine venner som er i forhold. Jeg skjønner forresten ikke hva Harley har med å være singel eller ikke å gjøre. Jeg kjøper meg da det jeg har lyst på uavhengig om jeg er singel eller i forhold.

[Swirly]

TS, jeg kunne skrevet akkurat det samme innlegget selv. Man blir så lei!

[Becka]

TS her. Det er ikke sånn at jeg sitter hjemme og sutrer fordi jeg er singel. Tvert i mot, jeg leter konstant etter spenning og noe å engasjere meg i nettopp fordi jeg er singel. Jeg synes ikke dating i seg selv er et ork, det som er et ork er å sitte å vente på oppmerksomhet fra noen man ikke vet om er interessert. Jeg har kanskje ikke mann, barn og stasjonsvogn, men jeg har jobb, bil og leilighet. I helgene er jeg enten sammen med familien eller med venner. Med andre ord nøyaktig det samme som mine venner som er i forhold. Jeg skjønner forresten ikke hva Harley har med å være singel eller ikke å gjøre. Jeg kjøper meg da det jeg har lyst på uavhengig om jeg er singel eller i forhold.

Ok.. Nei du bare skrev at du var missunnelig på dem som har noen å være sammen med. Sitte å gjøre "ingenting" med osv. Jeg tenkte bare at i stedet for å sitte å være missunnelig, så prøv å nyt at du er alene. For med tid og stund vil du garantert finne en å gjøre " ingenting" med.

Men jeg vet det er lettere sagt enn tenkt, når man har vært alene en stund. Klart man savner noen, og blir lei av tilværelsen.

Når det gjelder å stadig føle seg dumpet, så må man begynne å se på hva slags menn man dater, kanskje?

Det er vanskelig å finne " den rette ". Spesielt når man leter. Kanskje du rett og slett skal ta en pause fra hele datingen, slappe av, og la det som skje skjer.

Jeg har litt motsatt av deg igjen da. Jeg har hatt pause litt for lenge, og må komme med ut i "gamet" igjen, før jeg glemmer helt hvordan jeg skal te meg!

[AnonymBruker]

Ok.. Nei du bare skrev at du var missunnelig på dem som har noen å være sammen med. Sitte å gjøre "ingenting" med osv. Jeg tenkte bare at i stedet for å sitte å være missunnelig, så prøv å nyt at du er alene. For med tid og stund vil du garantert finne en å gjøre " ingenting" med.

Men jeg vet det er lettere sagt enn tenkt, når man har vært alene en stund. Klart man savner noen, og blir lei av tilværelsen.

Når det gjelder å stadig føle seg dumpet, så må man begynne å se på hva slags menn man dater, kanskje?

Det er vanskelig å finne " den rette ". Spesielt når man leter. Kanskje du rett og slett skal ta en pause fra hele datingen, slappe av, og la det som skje skjer.

Jeg har litt motsatt av deg igjen da. Jeg har hatt pause litt for lenge, og må komme med ut i "gamet" igjen, før jeg glemmer helt hvordan jeg skal te meg!

Jeg synes ikke pause fra dating er noen spesiellt god idé. Bra gutter vokser jo ikke på trær, og det er jo ikke så ofte man finner noen man vil date og som vil det samme tilbake, derfor er det dumt å ikke benytte sjansen. Likevel synes jeg ofte ting blir værre når jeg først møter noen, ofte er det liksom best å ikke vite hva man går glipp av.

De dagene jeg er misunnelig på de som har noen å gjøre ingenting med er jo nettopp fordi jeg er for sliten til å ha det gøy ute blandt folk (f.eks dagen etter jeg har vært skikkelig på fylla), men for rastløs til å være mutters alene. Se film f.eks er kjempekoselig å gjøre sammen med noen, men setter jeg på en film når jeg er alene har jeg som regel falt ut etter 10 minutter og drar frem pc'n i stedet.

[Becka]

Jeg synes ikke pause fra dating er noen spesiellt god idé. Bra gutter vokser jo ikke på trær, og det er jo ikke så ofte man finner noen man vil date og som vil det samme tilbake, derfor er det dumt å ikke benytte sjansen. Likevel synes jeg ofte ting blir værre når jeg først møter noen, ofte er det liksom best å ikke vite hva man går glipp av.

De dagene jeg er misunnelig på de som har noen å gjøre ingenting med er jo nettopp fordi jeg er for sliten til å ha det gøy ute blandt folk (f.eks dagen etter jeg har vært skikkelig på fylla), men for rastløs til å være mutters alene. Se film f.eks er kjempekoselig å gjøre sammen med noen, men setter jeg på en film når jeg er alene har jeg som regel falt ut etter 10 minutter og drar frem pc'n i stedet.

Syntes du skrev at du datet en del. Å finne date er jo ikke så vanskelig, men at det skal klaffe til at det blir noe mer, er verre. Og syntes det var det du å skrev omtrent.

Hvis du mener det er en dårlig ide, så javel, prøver bare å gi deg råd om å ikke stresse så med det, for det har som oftest motsatt effekt. Og det har jo ikke fungert så veldig til nå, eller hva?

Jeg sier igjen, det gjelder å lære seg å nyte.. Å være missunnelig på det å ha noen dagen derpå er jo ikke ukjent da. Da er man gjerne mer følsom, og har det bare... Fælt.

[MissStiles]

Nei, singellivet er ikke så gøy. Savner noen jeg og. Jeg har selv dager hvor jeg føler at jeg hater å være singel og vil ha kjæreste. Mens andre dater nyter jeg å komme hjem til en tom leilighet.

Jeg kan selvfølgelig si som Becka: Nyt å være singel og ikke tenk så mye på det å møte noen. Han kommer nok når du minst venter det. Føler jeg sier det samme til deg som jeg sier til meg selv. Om jeg selv tror på det, er et annet spørsmål. Men det er ikke så mye annet du kan gjøre enn å komme deg ut og møte nye mennesker. Da er i hvert fall sjansen der for å møte noen.

[AnonymBruker]

Syntes du skrev at du datet en del. Å finne date er jo ikke så vanskelig, men at det skal klaffe til at det blir noe mer, er verre. Og syntes det var det du å skrev omtrent.

Hvis du mener det er en dårlig ide, så javel, prøver bare å gi deg råd om å ikke stresse så med det, for det har som oftest motsatt effekt. Og det har jo ikke fungert så veldig til nå, eller hva?

Jeg sier igjen, det gjelder å lære seg å nyte.. Å være missunnelig på det å ha noen dagen derpå er jo ikke ukjent da. Da er man gjerne mer følsom, og har det bare... Fælt.

Jeg stresser ikke med det, jeg er bare meg selv, og jeg er en effektiv person av natur. En naturlig del av personligheten min er at jeg griper de fleste muligheter som krysser min vei, og jeg er ikke interessert i forandre på personligheten min heller. Jeg gjør så godt jeg kan, og under omstendighetene mine er det ingenting jeg kunne gjort annerledes. Gidder ikke å sitte å pine meg selv, vil heller leve livet fullt ut. Jeg startet ikke tråde for å be om råd, og jeg ønsker heller ingen råd, men ønsker å lufte litt tanker.

[Steinar40]

Jeg skjønner forresten ikke hva Harley har med å være singel eller ikke å gjøre. Jeg kjøper meg da det jeg har lyst på uavhengig om jeg er singel eller i forhold.

hehe Med den innstillingen så bør du nok bare fortsette med å være singel.

[DBM]

hehe Med den innstillingen så bør du nok bare fortsette med å være singel.

I utgangspunktet kjøper man det man har lyst på uavhengig av om man er i et forhold eller ikke.

Men da bør man helst ha delt økonomi, så man ikke bruker felles penger på større ting til seg selv.

Endret 22. mars 2011 av DBM

[Becka]

Jeg stresser ikke med det, jeg er bare meg selv, og jeg er en effektiv person av natur. En naturlig del av personligheten min er at jeg griper de fleste muligheter som krysser min vei, og jeg er ikke interessert i forandre på personligheten min heller. Jeg gjør så godt jeg kan, og under omstendighetene mine er det ingenting jeg kunne gjort annerledes. Gidder ikke å sitte å pine meg selv, vil heller leve livet fullt ut. Jeg startet ikke tråde for å be om råd, og jeg ønsker heller ingen råd, men ønsker å lufte litt tanker.

Fair enough.

Men du kan ikke lufte tanker her uten å få kommentarer eller uønskede råd. Sånn er det bare.

Syntes det er flott at du er som du beskriver, og har aldri aldri bedt deg forandre personlighet. Skjønner ikke hvordan du fikk det ut av dette. Men anyways. Lykke til videre.

[Steinar40]

I utgangspunktet kjøper man det man har lyst på uavhengig av om man er i et forhold eller ikke.

Men da bør man helst ha delt økonomi, så man ikke bruker felles penger på større ting til seg selv.

Med delt økonomi så blir det som at 2 single (tilfeldigvis) bor i sammen.

[AnonymBruker]

Fair enough.

Men du kan ikke lufte tanker her uten å få kommentarer eller uønskede råd. Sånn er det bare.

Syntes det er flott at du er som du beskriver, og har aldri aldri bedt deg forandre personlighet. Skjønner ikke hvordan du fikk det ut av dette. Men anyways. Lykke til videre.

Det jeg mente med det å forandre personlighet er at du ba meg om å ikke stresse, men jeg ER en "stresset" person, dermed blir det veldig unaturlig for meg å innbille meg selv at jeg bare skal slappe av og nyte livet. Om det ikke funker å date de guttene jeg liker og som vil date meg, får det så være. Da har jeg i hvertfall gjort noe. Jeg ville aldri tilgitt meg selv hvis jeg gikk glipp av noe i livet fordi jeg ikke forsøkte.

[AnonymBruker]

Med delt økonomi så blir det som at 2 single (tilfeldigvis) bor i sammen.

Det får så være. Jeg bruker mine egne tjente penger på det jeg vil, og han får bruke sine på det han vil. Det som er viktig for meg er at man er litt rundere i kantene og ikke er redd for å betale ting som begge har glede av. Den som tjener mest bidrar som regel mest, men når jeg får meg samboer ønsker jeg ikke å ha noen felleskonto med han. Det blir for institusjonsaktig for min del.