Professoren er spydig

[AnonymBruker]

Jeg opplevde at professoren på fakultetet mitt gjorde seg så spydig til meg, han gjorde en tilnærmelse som var ganske frekk, og han prøvde å kjekke seg og virke tøff. Vet ikke om jeg vil skrive akkurat hva han gjorde, da det kan være kjip om det blir kjent igjen av andre, da det også kan virke småteit.

Han er mye eldre, og jeg kan på en måte lett se ned på han, men samtidig så vanskeliggjør det studieforholdet, da jeg skal snakke med han om en oppgave. Da vi var på studietur, så ville han prate med meg, men jeg hadde ikke lyst til å si noe, da det ville vært: Hvorfor gjorde du deg så jævlig spydig?

Så det førte helt klart til at det ble en avstand, som ikke er noe særlig bra, da jeg helst skal diskutere faglige spørsmål, som er relevant for en oppgave jeg holder på med.

Bør jeg eventulet si ifra, eller late som ingenting? Jeg synes det var jævlig nedlatende og stygt gjort iallefall.

[AnonymBruker]

Er du sikker på at det var så ille og at du ikke bare er veldig fintfølende og sensitiv?

En professor synes jo alltid det er flott med hardtjobbende studenter som takler kritikk og er interesserte, kanskje han oppfattet situasjonen i at dere diskuterte noe?

Jeg har selv opplevd at professorer er litt skarpe, men det syns jeg bare er flott. De vet mye, de er ikke Gud, og jeg tror nok de er vant til mye dritt og dårlig interesse fra studentene, men når de endelig opplever noen så blir de glade for det , og liker å teste de litt.

Jeg syns også du høres litt vel barnslig ut. Hadde jeg vært deg og jeg virkelig følte at noe ble sagt var totalt upassende, så hadde jeg spurt der og da om hvorfor personen ikke kunne være saklig.

Om jeg ikke hadde sagt det da hadde jeg holdt kjeft og latt det prelle av.

[AnonymBruker]

Universitetsmiljøene kan være ganske spydige synes jeg. En kvinnelig sekretær er overbeigeistra og utrolig personlig for å se meg. Hun har til og med kommenter ansiktet mitt, herregud. Det er ikke akkurat drømmedama. Det kan være vanskelig og taktisk og unngå å komme i klemmeri med eldre personer som blir kåte av unge menn. Det som sies høres også lett på de andre kontorene, slik er det ofte iallefall. Enkelte mannlige ansatte ved universitet er helt klart femi og homsete. En kan jo tenke seg at de blir tiltrekt av miljøet.

Sorry for at jeg legger ut om dette, men det blir som en utfordring i studiehverdagen. Det blir som å unngå sterke farger på klærne, være våken men ikke pågående når man prater til de ansatte. Vite hva en har tenkt å gjøre får man kommer dit. Øve seg på å ikke virke for personlig. Det blir som å virke passe sløv, men likevel våken og interressert.

Måten å nevne slike spydigheter kan det vel funke å gjøre i småsetninger når en snakker om noe faglig, men jeg synes ikke det passer å ha det som ærend å si ifra om at en person er spydig.

For eksempel å sette det i en sammenheng. Professor A har vært personlig stygg i kjeften til elev B. Elev B nevner tilbake at "du var jo som Clint Eastwood i kommentarene dine i begynnelse, nå er du blidere". Herregud, at det skal være så komplisert.