Kan noen forklare meg forskjellen på raske og langsomme karbohydrater?

[Sushi]

Nei, folk har egentlig ganske lik insulinrespons. Mange vil gjerne tro at akkurat deres kropp er helt utrolig spesiell, og at dette dermed kan forklare alt som er galt.

Du mener vel ikke at en frisk person og en person som er i ferd med å utvikle diabetes (om enn i et tidlig stadium) har lik insulinrespons?

Nå var poenget mitt at ikke alle trenger å spise kalorifattig for å holde seg tynne. Folk med dårligere insulinrespons (på veg mot insulinresistens) må være nøyere med hva de spiser.

[bergans]

Du mener vel ikke at en frisk person og en person som er i ferd med å utvikle diabetes (om enn i et tidlig stadium) har lik insulinrespons?

Nå var poenget mitt at ikke alle trenger å spise kalorifattig for å holde seg tynne. Folk med dårligere insulinrespons (på veg mot insulinresistens) må være nøyere med hva de spiser.

Nei, det skrev jeg ikke heller, da det står "i utgangspunktet friske mennesker" litt lenger ned i teksten.

Overvekt slik det har ekspoldert i dag skyldes ikke genetiske forandringer som ender opp i metabolske forstyrrelser og insulinresistens. Insulinresistens og diabetes er derimot et RESULTAT av overvekt, feil mat og manglende bruk av muskulatur. Ikke motsatt (det finnes unntak, men de viser stort sett andre sykdomsbilder). Folk vil heller legge skylda på det fæle insulinet (det sier jo sitt), og dermed frata seg selv for ansvaret for de dårlige livsstilsvalgene. Det samme argumentet blir brukt når svært overvektige par ender opp med overvektige barn; folk vil automatisk legge skyld på DNA (dvs ikke deres feil), når sannheten er at de aller fleste av ungene har fått feil mat, for mye mat og null fysisk aktivitet. En perfekt oppskrift på metabolsk syndrom X, noe som skremmende nok nå diagnostiseres hos prepubertale barn.

[Sushi]

Overvekt slik det har ekspoldert i dag skyldes ikke genetiske forandringer som ender opp i metabolske forstyrrelser og insulinresistens. Insulinresistens og diabetes er derimot et RESULTAT av overvekt, feil mat og manglende bruk av muskulatur. Ikke motsatt (det finnes unntak, men de viser stort sett andre sykdomsbilder). Folk vil heller legge skylda på det fæle insulinet (det sier jo sitt), og dermed frata seg selv for ansvaret for de dårlige livsstilsvalgene. Det samme argumentet blir brukt når svært overvektige par ender opp med overvektige barn; folk vil automatisk legge skyld på DNA (dvs ikke deres feil), når sannheten er at de aller fleste av ungene har fått feil mat, for mye mat og null fysisk aktivitet. En perfekt oppskrift på metabolsk syndrom X, noe som skremmende nok nå diagnostiseres hos prepubertale barn.

Jeg har heller ikke sagt at det er genetiske forandringer som har skylda. "Insulinproblemene" kommer jo ikke av seg selv, det er jo dårlige matvaner som er årsaken. Nå er sikkert du og jeg uenige om hvilke manvaner som er best for å snu utviklinga, men jeg har aldri sagt at "sånn er kroppen - det er ingenting å gjøre med det".

Du virker veldig ute etter å ta de late, dumme folkene som blir overvektige og skylder på genene sine. Jeg tror mangel på kunnskap er det største problemet for de som blir tjukke. Å sitte på sidelinja og si at det er deres egen feil hjelper ikke på utviklinga. Fedme er i ferd med å bli et stort samfunnsproblem, og da hjelper det ikke at det er "til pass for dem". De trenger å få bedre rådgivning, for de slankerådene de får i dag fungerer tydeligvis ikke.

Så trenger vi ikke å diskutere hvor mye karbohydrater og fett man bør spise, men heller være enige om at raske karbohydrater ikke er bra for helsa.

[AnonymBruker]

Du virker veldig ute etter å ta de late, dumme folkene som blir overvektige og skylder på genene sine. Jeg tror mangel på kunnskap er det største problemet for de som blir tjukke. Å sitte på sidelinja og si at det er deres egen feil hjelper ikke på utviklinga. Fedme er i ferd med å bli et stort samfunnsproblem, og da hjelper det ikke at det er "til pass for dem". De trenger å få bedre rådgivning, for de slankerådene de får i dag fungerer tydeligvis ikke.

Og jeg er uenig. Jeg tror grunnen til at mange mislykkes med slankeprosjektene sine er at de ikke er ærlige med seg selv om sin egen livsstil. Så lenge det er legitimt å skylde på utenforstående ting (som i de fleste tilfeller ikke har skylden for f.eks. overvekt) vil man heller ikke klare å gjøre det som faktisk trengs. Da blir det rett og slett for enkelt å si at "sånn er det, og det er ikke min skyld".

[Sushi]

Og jeg er uenig. Jeg tror grunnen til at mange mislykkes med slankeprosjektene sine er at de ikke er ærlige med seg selv om sin egen livsstil. Så lenge det er legitimt å skylde på utenforstående ting (som i de fleste tilfeller ikke har skylden for f.eks. overvekt) vil man heller ikke klare å gjøre det som faktisk trengs. Da blir det rett og slett for enkelt å si at "sånn er det, og det er ikke min skyld".

Det kan godt hende du har rett i at mange gir opp for lett, ikke klarer å følge det opplegget de får, osv. Men mens du da sier "de er late og dumme som ikke klarer det" (satt på spissen, selvsagt), er jeg mer opptatt av hvorfor de ikke klarer det. Det er her jeg mener de trenger bedre råd.

[AnonymBruker]

Det kan godt hende du har rett i at mange gir opp for lett, ikke klarer å følge det opplegget de får, osv. Men mens du da sier "de er late og dumme som ikke klarer det" (satt på spissen, selvsagt), er jeg mer opptatt av hvorfor de ikke klarer det. Det er her jeg mener de trenger bedre råd.

Jeg har ikke nevnt noe om "late og dumme", og det har ikke Bergans heller så vidt jeg kan se, så jeg vet ikke helt hvor du tar det fra?

Jeg er for så vidt enig i at rådene kunne vært bedre, jeg synes de kunne vært mer realistiske og si ting som det er. Som f.eks. at det er veldig få som har "lav forbrenning" og "tung beinbygning".

[AnonymBruker]

Slankerådene hadde funket fint dersom de ble fulgt opp, for øvrig.

[bergans]

Jeg har heller ikke sagt at det er genetiske forandringer som har skylda. "Insulinproblemene" kommer jo ikke av seg selv, det er jo dårlige matvaner som er årsaken. Nå er sikkert du og jeg uenige om hvilke manvaner som er best for å snu utviklinga, men jeg har aldri sagt at "sånn er kroppen - det er ingenting å gjøre med det".

Du virker veldig ute etter å ta de late, dumme folkene som blir overvektige og skylder på genene sine. Jeg tror mangel på kunnskap er det største problemet for de som blir tjukke. Å sitte på sidelinja og si at det er deres egen feil hjelper ikke på utviklinga. Fedme er i ferd med å bli et stort samfunnsproblem, og da hjelper det ikke at det er "til pass for dem". De trenger å få bedre rådgivning, for de slankerådene de får i dag fungerer tydeligvis ikke.

Så trenger vi ikke å diskutere hvor mye karbohydrater og fett man bør spise, men heller være enige om at raske karbohydrater ikke er bra for helsa.

Nå legger du ord i munnen på meg som jeg aldri hverken har skrevet eller ment, så de må du stå for selv.

Slankerådene (egentlig et veldig lite tiltalende ord) fungerer hvis de blir fulgt opp, og det for de aller, aller fleste av oss. Når resultatene uteblir, så er spesielt kvinner mestre i å lete etter årsaker som er utenfor vår kontroll. Da blir det mye lettere å sove om natta, og legge skylda på andre enn seg selv. Det er jo nettopp derfor du ser gang på gang på gang følgende utrrykk:

"Det er ikke så enkelt som energiinntak vs energiforbruk"

"Min forbrenning er ikke som alle andres"

"Ikke alle kropper er like. Vi reagerer helt forskjellig på karbohydrater, det er derfor insulin gjør at alt jeg spiser blir til fett"

"Jeg stoler mer på det som står på x sin blogg/i x sin bok, for det virket for henne"

"Kostholdsråd virker ikke for meg"

"Jeg har lav forbrenning, og legger på meg av alt, mens venninna mi har høy forbrenning fordi hun er slank"

"Jeg må på sultekur/fettkur/proteinsjokkur/suppedietter etc etc, for å få en kickstart på forbenningen, eller så stopper forbrenningen helt opp"

I ni av ti tilfeller så er det snakk om at vedkommende får seg mer energi enn det forbrukes, så framt det ikke er snakk om intoleranser overfor matvarer. Kvinner er også mestere i å kun tenke vekt og utseende, mens trening, styrke, overskudd og helse kommer langt ned på lista. Hadde trening vært det først folk tyr til, istedenfor kurer, posedietter og humbugpiller, så hadde nok helsa til vikingene vært på verdenstoppen. Og jeg skulle så inderlig ønske at folk kjøpte lærebøker om ernæring istedenfor ukeblader, det skal jeg ærlig innrømme. Salgstall og besøkstall for magasiner og rosablogger viser jo at det tydeligvis er mer pålitelig informasjon der, enn du kan få via forskning og vitenskap.

Nå ble dette veldg OT, beklager TS. Jeg kan be moderator om å dele tråden hvis ønskelig, for dette er veldig interessant fra et samfunnsmedisinsk og psykologisk perspektiv.

[Sushi]

Nå legger du ord i munnen på meg som jeg aldri hverken har skrevet eller ment, så de må du stå for selv.

Slankerådene (egentlig et veldig lite tiltalende ord) fungerer hvis de blir fulgt opp, og det for de aller, aller fleste av oss. Når resultatene uteblir, så er spesielt kvinner mestre i å lete etter årsaker som er utenfor vår kontroll. Da blir det mye lettere å sove om natta, og legge skylda på andre enn seg selv. Det er jo nettopp derfor du ser gang på gang på gang følgende utrrykk:

"Det er ikke så enkelt som energiinntak vs energiforbruk"

"Min forbrenning er ikke som alle andres"

"Ikke alle kropper er like. Vi reagerer helt forskjellig på karbohydrater, det er derfor insulin gjør at alt jeg spiser blir til fett"

"Jeg stoler mer på det som står på x sin blogg/i x sin bok, for det virket for henne"

"Kostholdsråd virker ikke for meg"

"Jeg har lav forbrenning, og legger på meg av alt, mens venninna mi har høy forbrenning fordi hun er slank"

"Jeg må på sultekur/fettkur/proteinsjokkur/suppedietter etc etc, for å få en kickstart på forbenningen, eller så stopper forbrenningen helt opp"

I ni av ti tilfeller så er det snakk om at vedkommende får seg mer energi enn det forbrukes, så framt det ikke er snakk om intoleranser overfor matvarer. Kvinner er også mestere i å kun tenke vekt og utseende, mens trening, styrke, overskudd og helse kommer langt ned på lista. Hadde trening vært det først folk tyr til, istedenfor kurer, posedietter og humbugpiller, så hadde nok helsa til vikingene vært på verdenstoppen. Og jeg skulle så inderlig ønske at folk kjøpte lærebøker om ernæring istedenfor ukeblader, det skal jeg ærlig innrømme. Salgstall og besøkstall for magasiner og rosablogger viser jo at det tydeligvis er mer pålitelig informasjon der, enn du kan få via forskning og vitenskap.

Nå ble dette veldg OT, beklager TS. Jeg kan be moderator om å dele tråden hvis ønskelig, for dette er veldig interessant fra et samfunnsmedisinsk og psykologisk perspektiv.

Jeg kan ikke se at jeg la noen ord i munnen på deg i mitt forrige innlegg. Jeg sier hva slags holdninger du - for meg - formidler med innleggene dine. I siste innlegg klarer du til og med å komme med noen stikk til kvinner generelt, og det synes jeg er veldig usaklig.

Jeg kjenner ikke så veldig mange overvektige, men de jeg kjenner har aldri brukt unnskyldningene du lister opp over her. Et slikt nivå har jeg ikke lyst å diskutere på.

(Men jeg er enig i det du skriver om rosablogger og ukeblader )

[AnonymBruker]

"Et slikt nivå" faktisk. Du evner jo ikke å argumentere mot ham/henne(?), annet ved å peke på at det bergans skriver er så "nedlatende". Det blir ofte det når man ikke kan si det imot det.

[bergans]

Jeg kan ikke se at jeg la noen ord i munnen på deg i mitt forrige innlegg. Jeg sier hva slags holdninger du - for meg - formidler med innleggene dine. I siste innlegg klarer du til og med å komme med noen stikk til kvinner generelt, og det synes jeg er veldig usaklig.

Jeg kjenner ikke så veldig mange overvektige, men de jeg kjenner har aldri brukt unnskyldningene du lister opp over her. Et slikt nivå har jeg ikke lyst å diskutere på.

(Men jeg er enig i det du skriver om rosablogger og ukeblader )

Jeg er hunkjønn selv, så det betyr at jeg også er skyldig i de feilene, like mye som alle andre. Men det skader ikke å være klar over dem. selv om det sitter langt inne.

Sitatene er kun eksempler fra det som er faktisk har blitt skrevet her på KG.

[AnonymBruker]

Det er ikke ikke bare kosthold og overvekt det er forvirring rundt, det er mye vranglære ute og går rundt metabolisme og kosthold generelt. For ikke lenge siden var det noen som uttalte at de hadde fått forbud mot å trene fordi de hadde så høy forbrenning og ikke spiste nok, men likevel ønsket vedkommende å bli kvitt underhudsfett på magen.

[Sushi]

Jeg er hunkjønn selv, så det betyr at jeg også er skyldig i de feilene, like mye som alle andre. Men det skader ikke å være klar over dem. selv om det sitter langt inne.

Sitatene er kun eksempler fra det som er faktisk har blitt skrevet her på KG.

Ja, jeg regnet med du kanskje selv var hunkjønn, men synes ikke det gjør det noe bedre? Det blir i alle fall ikke så konstruktivt å rakke ned på en gruppe mennesker på den måten, selv om du sikkert har sitatene fra et sted. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal argumentere mot det, siden det ikke er et angrep på meg personlig, og jeg ikke kjenner meg igjen i det synet du har på (mange/noen) overvektige.

[bergans]

Ja, jeg regnet med du kanskje selv var hunkjønn, men synes ikke det gjør det noe bedre? Det blir i alle fall ikke så konstruktivt å rakke ned på en gruppe mennesker på den måten, selv om du sikkert har sitatene fra et sted. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal argumentere mot det, siden det ikke er et angrep på meg personlig, og jeg ikke kjenner meg igjen i det synet du har på (mange/noen) overvektige.

Det er aldri snakk om å være nedlatende, men dønn ærlig, og er det noe vi hunkjønn (igjen ) er ganske gode til, så er det å ro litt rundt i grøten slik at ting blir litt mer behagelig for alle å godta. Å være ærlig og innrømme at man har brukt x som unnskyldning, gjør det til en stor seier i kampen mot problemet. Hvis ikke årsaken blir funnet, så blir det hele stort sett brannslukking og symptomforbedring. Og selv om unnskyldningene brukt kan oppleves som banale for andre, så er de ikke mindre reelle, og fortjener å bli tatt på alvor. Uten det så kan ikke problemet løses, men problemene må likevel identifiseres klart og tydelig. Og det er som regel ikek en behagelig prosess, ihvertfall ikke for meg når jeg atter en gang endelig ser den enorme grana av en bjelke i øyet mitt.

[AnonymBruker]

Jeg synes at Bergans, i motsetning til mange andre, er ærlig og realistisk. Er det nedlatende å være ærlig? Det kan sikkert føles sånn hvis sannheten er vanskelig å innse.

Jeg tror også at det er nokså nyttesløst å håpe at vi skal klare å endre den såkalte fedmeepidemien hvis vi ikke klarer å kalle en spade for en spade.

[AnonymBruker]

Sushi er et troll som ikke tåler sannheten. Pay no attention.

[Mir]

Jeg synes det er sant som Bergans sier; Altfor mange kommer opp med eksterne unnskyldninger enn å innrømme at ja, pga ens egen latskap og prioriteringer så får vi ikke spist så sunt/trent så mye som må til. Jeg tror mange trenger å våkne opp, inkludert meg selv. Det er jeg som velger å komme med dårlige unnskyldninger. Selv har jeg en leddsykdom som gjør at jeg ikke bør løpe noe særlig, men sykling går fint. I starten sa jeg til meg selv at "nei, jeg kan ikke trene jeg, fordi jeg har sykdom". Jeg fant ut etterhvert at det var av latskap og jeg brukte det som unnskyldning til å ikke prøve å være aktiv engang.

Jeg snakker her ikke bare om vektnedgang,men om generell helse og det at kroppen kommer i god form. Det er dessverre slik at motivasjon kommer som regel ikke landende i fanget på oss; vi må ta initiativ selv. Ta f.eks han karen som løp halvmaraton hver eneste dag i 1 år. Det skal mye motivasjon til, og han hadde sikkert ikke lyst heller, men presset seg selv til det.

Jeg mener ikke noe vondt eller nedverdigende til noen som helst her, som jeg skrive har jeg selv vært en av disse som hadde for hobby å bruke dårlige unnskyldninger. Jeg tror dog at siden overvekt og dårlig form brer seg ut er det viktig å forstå at vi selv kan påvirke valgene våres før det er for sent.

[Gjest made4u]

Du lurer på hva som er forskjellen på raske og langsomme karbohydrater, det skal jeg prøve å forklare for deg og skal flette det inn i et svar som nyanserer mye annet som er kommet frem i denne tråden også, er nemlig flere direkte feilaktige svar som baserer seg på myter heller enn hvordan kroppen reelt fungerer. Dog kjenner jeg til disse mytene og bakgrunnen for dem, de blir dermed ikke rett fordi dette er vandrehistorier/myter mange har hørt og derfor tror på og bringer videre.

Ett bedre svar kommer litt senere, da det tar tid å skrive et slikt innlegg som jeg skal komme med. Så følge med...

[Gjest made4u]

Karbohydrater (Sakkarider)

Karbohydrater er energigivende biomolekyler, de aller vanligste man finner på jorden, disse er sammensatt av tre grunnstoffer (Karbon, Hydrogen og Oksygen). Kjemisk sett snakker man om aldehyder og ketoner med hydroksylgrupper i seg.

Man deler karbohydrater (sakkarider) inn i oligosakkarider og pollisakkarider, alt ettersom hvordan karbohydratene (sakkaridene) er oppbygd. Man kan si det slik at oligosakkaridene er oppbygd av få byggestener, mens pollisakkaridene er oppbygd av mange byggestener. Det er også vanlig å dele inn oligosakkaridene i monosakkarider, disakarider, trisakkarider o.s.v.

Beklager om dette virker innviklet i starten, dog er det viktig å kjenne til litt om oppbygningen av karbohydrater for å kunne forklare forskjellen på langsomme og raske karbohydrater. Det har seg nemlig slik at karbohydratmolekylene kan binde seg sammen og sammen danne en kjede med en mer kompleks oppbygning, i dagligtale ofte kalt komplekse karbohydrater, dog er sammensatte sukkerarter et mer dekkende begrep.

Når det snakkes om raske karbohydrater, da er det de enkle karbohydratene det snakkes om (monosakarider). Samt det kan være de enkleste av de sammensatte karbohydratene (disakkarider).

Et eksempel på et monosakkarid er glukose (druesukker) og fruktose (fruktsukker) samt galaktose (også kalt hjernesukker). Mens et eksempel på et disakkarid er sukrose (rørsukker).

Dog kan karbohydratene være mer komplekse enn som så, da snakker vi om trege karbohydrater. Som du skjønner er dette en kjede av flere molekyler, og du kjenner dem kanskje med navn som stivelse og cellulose?

I alle fall; Pollysakkaridene (de komplekse karbohydratene) er ikke like søte som mono- og di-sakkaridene, man finner dem også i forskjellige matvarer. Typisk kan man si at mono- og di-sakkaridene er hva du kjenner som sukkerarter, mens pollysakkarider i større grad er å finne i kornvarer. Alle vet vel også at grovt er sunnere enn fint, man kan også si det slik at de komplekse karbohydratene er å finne i fiberrike matvaner mens man finner de mindre komplekse i snop og annet søtt.

Man bør derfor i størst mulig grad velge de komplekse karbohydratene. Grunnen er fordi etter å ha spist mat med karbohydrater, så skal kroppen bryte ned og evne å nyttegjøre seg disse. Kroppen har slik vanskeligere for å bryte ned en kompleks karbohydratkjede, enn f.eks. en mono- eller di-sakkarid som bare består av en molekyl eller som er sammensatt av to monosakkarider som f.eks. rørsukker er. Det tar lenger tid for kroppen å bryte ned en kompleks kjede.

Blodsukkerstigningen er et resultat av hvilken karbohydrater man spiser, dog er det en sannhet med modifikasjoner da mengde også er av betydning. For å illustrere dette så skal jeg skrive litt om glykemisk index, et begrep du kanskje har hørt om tidligere, et begrep som sier noe om matvarers evne til å påvirke nettopp blodsukkeret.

Glykemisk Index

Glykemisk Indeks er et mål på hvor stor eller liten effekt matvarene har på blodsukkeret. Matvarer som gir rask blodsukkerstigning, får en høy GI. I motsatt fall så får matvarer som ikke sender blodsukkeret i været en lav GI. Av de energi-givende næringstoffene så er det bare karbohydrater som påvirker blodsukkeret slik, proteiner og fett har derfor ingen glykemisk index - de har heller den egenskapen at dersom man spiser dem sammen med karbohydrater, ja da senker protein og fett måltides glykemiske index. Derfor snakkes det ofte om et måltids totale glykemiske index (TGI), ved sammensatte måltider kan selv matvaner med høy GI bli ufarliggjort etter nevnte teorier, da GI’en som dere skjønner totalt sett vil senkes slik at blodsukkeret ikke stiger så raskt som om man hadde inntatt matvaren med høy GI alene.

Hvorfor tilstrebe et stabilt blodsukker?

Poenget med å bruke GI som utgangspunkt for matvarevalget, er for å tilstrebe et mest mulig stabilt blodsukker gjennom dagen. Dette har vist seg nyttig for de som har diabetes, men det er ingen kjent helseeffekt i å holde blodsukkeret mest mulig stabilt for friske personer.

Tilhengerne av GI hevder at insulinresistens (et tidlig tegn på diabetes 2) er årsak til vår tids overvektsproblem. Det er riktig at overvekt og insulinresistens ofte forekommer sammen, spørsmålet er imidlertid hva som er årsak til hva? Er det insulinresistens som fører til overvekt eller omvendt? Det er godt kjent at overvekt – særlig rundt magen - kan forårsake insulinresistens, og at denne forbedres ved vektnedgang og mosjon. Det er imidlertid ikke noen automatikk i at man blir overvektig på grunn av insulinresistens.

Hvordan får matvarene sin glykemiske indeks?

Matvarene får sin glykemiske indeks ut i fra hvordan den påvirker blodsukkerstigningen to timer etter et måltid hos noen forsøkspersoner. De må spise så mye av testmatvaren at de får i seg 50 gram karbohydrater fra denne. Det betyr ulike mengder mat, avhengig av hvor mye karbohydrater matvaren inneholder. På denne måten tester man alltid samme mengde karbohydrater, men ikke samme mengde mat. Druesukker brukes vanligvis som referanseverdi og får GI = 100.

Glykemisk indeks i praksis

Målemetoden for glykemisk indeks, gjør at indeksen er vanskelig å omsette i praktiske råd. Et eksempel er at kokte gulrøtter har høyere glykemisk indeks enn sukker, men for å få i seg like mye karbohydrater fra de to matvarene må du spise 800 gram gulrøtter mot bare 50 gram sukker.

Glykemisk indeks for en matvare er heller ikke en konstant faktor, fordi den jo er basert på forsøkspersonenes respons på matvaren. For eksempel varierer GI for glukose fra 85 til 111, og for helmelk fra 11 – 40. GI vil i tillegg variere i forhold til hvor moden en frukt er, samt hvor mye man koker pastaen eller hvor tykke pastabåndene er.

Det hele blir ytterligere komplisert når man skal bruke GI i sammensatte måltider, som jeg sa fordi GI for karbohydratene i en matvare påvirkes av næringsstoffene i de andre matvarene. Proteinrik mat senker måltidets GI, det samme gjelder for fett. Har man litt sitron eller eddik i maten så vil det også bidra til å senke måltidets totale GI.

En annen ulempe er at GI ikke sier noe annet om matvarens ernæringsmessige egenskaper som for eksempel innhold av umettet fett, vitaminer, mineraler og kostfiber. Følger man den glykemiske indeksen helt slavisk, kan man lett få et usunt kosthold totalt sett.

---

Håper dette svaret gav deg noe informasjon du kan bruke og at det var forståelig.

Når det er sagt, så vil jeg påpeke i alle fall to ting jeg ser har blitt hevdet i denne tråden, som er myte heller enn reelle fakta. Skal ta for meg de to tingene her.

Jeg vil starte med en påstand som hevdet at det var mer energi i raske karbohydrater enn hva det er i langsomme karbohydrater. Dette er helt feil, da det uavhengig av karbohydratenes oppbygning er like mye energi i dem alle. Dette har sin enkle forklaring, vi snakker her altså om kjeder bestående av de samme byggeklossene. Sagt med andre ord så er et gram karbohydrater fra havregryn like energirikt som et gram karbohydrater fra sukker.

Hvert gram karbohydrater inneholder 4 kcal (17KJ), det gjelder som sagt ALLE karbohydratene.

Dog bør man uansett velge de komplekse, av mange grunner som jeg ikke skal komme inn på her. Hvor mye fiber produktet inneholder er her en fin indikasjon, dessuten er fiber ufordøyelig og ikke minst sunt for magen. En hovedregel kan være å velge de grove variantene der man kan bruke disse på bekostning av finere varianter av samme matvarer - som f.eks. grovbrød fremfor loff, fullkornsris fremfor den lyse varianten, fullkornspasta-varianter fremfor de lyse typene etc. Man spiser også gjerne mindre av disse og de metter mer m.m., er et vell av fordeler jeg ikke skal komme inn på her ved å velge nettopp grove produkter i størst mulig grad.

En annen ting som ble hevdet er at karbohydrater omdannes til fett og man legger på seg. Dette er en myte heller enn en sannhet, og grunnen til dette er enkelt. For at sukker skal kunne omdannes til fett så er kroppen avhengig av et enzym (husker ikke navn i farten), i alle fall er det liten aktivitet av dette i kroppen og det er ingen naturlig prosess. Karbohydratene (glykogenet) lagres derimot i glykogenlagrene våre. Dette overskuddslageret av energi finner man bl.a. i muskelvevet vårt, samt f.eks. i leveren etc.

Jeg sier på ingen måte at man ikke kan bli fet av å spise karbohydrater, fet kan man bli i mang et tilfelle uavhengig av hvordan næringstoffsammensettningen er (forholdet mellom inntak av sukker, fett og proteiner). Dog er det ikke sukkeret som legger seg som kroppsfett, men snarere heller fettet man har spist. Det kan likevel være slik at fettet lagres nettopp som følge av for mange karbohydrater - det er dog ikke det samme som at sukkeret omdannes til fett. Bare så det er oppklart.

Kroppen er verdens mest vidunderlige maskineri, den vet hvordan å ta til seg samt bruke energi. At karbohydrater (sukker) således skal omdannes til fett er helt unaturlig, hvorfor skulle den sette i gang en slik prosess når den har enklere tilgang på å lagre fettet og fett nødvendigvis må omdannes til noe som har mer struktur som sukker igjen før cellene kan nyttegjøre seg energien. Det ville vært helt unaturlig, og er derfor kroppen fungerer som den gjør også.

Men som sagt, det betyr ikke at man kan lange innpå med sukker, for da blir man rast fet som følge av sukkerinntaket - det er som dere skjønner likevel ikke fordi det er sukkeret som omdannes til fett. Som sagt skjer dette i veldig liten grad og er i så fall helt avhengig av enzymet jeg ikke husker navnet på, men som er liten aktivitet av.

---

Om du lurer på noe eller om noe er uklart her så er det bare å spørre. Får jeg det ikke med meg så er det bare å sende en PM så skal jeg se innom denne tråden igjen, ikke alltid jeg husker på å følge opp tråder.

[Sushi]

En annen ting som ble hevdet er at karbohydrater omdannes til fett og man legger på seg. Dette er en myte heller enn en sannhet, og grunnen til dette er enkelt. For at sukker skal kunne omdannes til fett så er kroppen avhengig av et enzym (husker ikke navn i farten), i alle fall er det liten aktivitet av dette i kroppen og det er ingen naturlig prosess. Karbohydratene (glykogenet) lagres derimot i glykogenlagrene våre. Dette overskuddslageret av energi finner man bl.a. i muskelvevet vårt, samt f.eks. i leveren etc.

Jeg sier på ingen måte at man ikke kan bli fet av å spise karbohydrater, fet kan man bli i mang et tilfelle uavhengig av hvordan næringstoffsammensettningen er (forholdet mellom inntak av sukker, fett og proteiner). Dog er det ikke sukkeret som legger seg som kroppsfett, men snarere heller fettet man har spist. Det kan likevel være slik at fettet lagres nettopp som følge av for mange karbohydrater - det er dog ikke det samme som at sukkeret omdannes til fett. Bare så det er oppklart.

Kroppen er verdens mest vidunderlige maskineri, den vet hvordan å ta til seg samt bruke energi. At karbohydrater (sukker) således skal omdannes til fett er helt unaturlig, hvorfor skulle den sette i gang en slik prosess når den har enklere tilgang på å lagre fettet og fett nødvendigvis må omdannes til noe som har mer struktur som sukker igjen før cellene kan nyttegjøre seg energien. Det ville vært helt unaturlig, og er derfor kroppen fungerer som den gjør også.

Men som sagt, det betyr ikke at man kan lange innpå med sukker, for da blir man rast fet som følge av sukkerinntaket - det er som dere skjønner likevel ikke fordi det er sukkeret som omdannes til fett. Som sagt skjer dette i veldig liten grad og er i så fall helt avhengig av enzymet jeg ikke husker navnet på, men som er liten aktivitet av.

Her må du komme med noe dokumentasjon. Etter denne logikken skal man kunne spise mengder av sukker og stivelse, og så lenge man ikke spiser fett, så legger man ikke på seg?? Det stemmer jo ikke.

Det er riktig at kroppen lettere kan lagre fett enn karbohydrater som fett. Det krever mer energi å omdanne karbohydratene til fett, men det gjøres hele tida, i alle fall hvis man spiser mye karbohydrater, som de fleste av oss gjør. Kilde. Derfor er det bare tull å spise så fettfattig, mener jeg. Mye bedre å holde insulinnivåene nede, og spise litt treige karbohydrater og ikke være så redd for fettet.

Jeg vet ikke hva slags enzym du snakker om, men insulin er i alle fall det viktigste hormonet knytta til lagring av fett. Og insulinnivåene stiger når man spiser karbohydrater (det stiger raskere av raske karbohydrater).

This relationship between carbohydrates, insulin and fat suggest that obesity is not the result of overeating or sedentary behavior. It may be that obesity, in fact causes overeating and sedentary behavior, by storing too much energy in the adipose tissue and leaving the body hungry and tired. Kilde.