Kan noen forklare meg forskjellen på raske og langsomme karbohydrater?

[Sushi]

Jeg skal ikke late som om dette er en nøytral kilde, men fettlagringsprosessen blir godt forklart i http://www.youtube.com/watch?v=mNYlIcXynwE.

[AnonymBruker]

Det stemmer ikke. Man lagrer, selv om man egentlig hadde trengt energien. (Skal se om jeg finner en god link. Gi meg gjerne dokumentasjon på det motsatte).

Under maximal insulin stimulation, the usual rate of glucose use by peripheral tissues increases fivefold to sixfold. [...] Most of the extra glucose uptake occurs in the muscle, with a small fracture occurring in adipose tissue. Approximately 75% of this glucose is converted to glycogen, and about 25% undergoes glycolysis and terminal oxidation to carbon dioxide.

Kilde: Berne & Levy, Principles of Physiology, 3rd ed.

Glukose blir lagret som glykogen i musklel- og andre celler som umiddelbart tilgjengelig energi. Noe blir forbrent umiddelbart, resten blir lagret som fett.

Det du beskrev er det som skjer når man har diabetes, ikke hos sunne individer.

[Sushi]

Formulerte meg kanskje litt dumt. For å presisere hva jeg mener med lagring - det lagres som fett (pga. insulinet), men ikke nødvendigvis for så veldig lang tid, så lenge man som du sier er sunn og frisk.

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke late som om dette er en nøytral kilde, men fettlagringsprosessen blir godt forklart i http://www.youtube.com/watch?v=mNYlIcXynwE.

Denne videoen framstiller det som om fett er kroppens energikilde nummer én. Det stemmer ikke helt

Men ifølge videoen du viser til blir energien først brukt og deretter lagret:

"When you eat too many carbohydrates you raise your blood sugar. Since high blood sugar is toxic your body releases insulin to bring it down. But your body can only burn a little bit of sugar at a time, so what happens to the rest of it? Your storage sites for carbohydrate are limited. You've got unlimited storage places for fat. So the body ends up just converting the carbohydrate to fat".

[Sushi]

Denne videoen framstiller det som om fett er kroppens energikilde nummer én. Det stemmer ikke helt

Men ifølge videoen du viser til blir energien først brukt og deretter lagret:

"When you eat too many carbohydrates you raise your blood sugar. Since high blood sugar is toxic your body releases insulin to bring it down. But your body can only burn a little bit of sugar at a time, so what happens to the rest of it? Your storage sites for carbohydrate are limited. You've got unlimited storage places for fat. So the body ends up just converting the carbohydrate to fat".

Ja, jeg skrev jo ikke at all energien ble lagret, gjorde jeg det? Det var i alle fall ikke det jeg mente.

Edit: Skjønte nå hva du reagerte på når det gjaldt de "sultne" cellene. Det gjelder som du sier hovedsaklig de med insulinresistens, men jeg nevnte det for å forklare hvorfor man kan bli fort sulten etter å ha spist sukker.

Beklager hvis dette ble en avsporing av tråden!

Endret 17. mars 2011 av Sushi

[AnonymBruker]

Ja, jeg skrev jo ikke at all energien ble lagret, gjorde jeg det? Det var i alle fall ikke det jeg mente.

Du skrev at fett ble lagret mens celler sultet.

Det er forøvrig ikke fett, men karbohydrater (glukose/glykogen) som er kroppens viktigste energikilde. Det er først når disse ikke er tilgjengelig at kroppen bruker fett som energikilde.

[Sushi]

Du skrev at fett ble lagret mens celler sultet.

Det er forøvrig ikke fett, men karbohydrater (glukose/glykogen) som er kroppens viktigste energikilde. Det er først når disse ikke er tilgjengelig at kroppen bruker fett som energikilde.

Svarte deg i mitt forrige innlegg. Det du skriver om energikilder er jo en sannhet med modifikasjoner, men vi trenger ikke å lage en ny lavkarbodiskusjon ut av denne tråden.

[AnonymBruker]

Det er ikke balansert norsk kost som gjør deg insulinresistent.

Er det søppelmat, sukkerholdige drikker og snop i kombinasjon med manglende fysisk aktivitet? Jah.

[AnonymBruker]

Svarte deg i mitt forrige innlegg. Det du skriver om energikilder er jo en sannhet med modifikasjoner, men vi trenger ikke å lage en ny lavkarbodiskusjon ut av denne tråden.

Sannhet med modifikasjoner? Jeg har ikke nevnt lavkarbo en eneste gang, det er ikke et tema i denne tråden.

[Snop]

Men...

jeg føler fortsatt ikke jeg har fått svar på det jeg lurer på (kanskje jeg har det, bare pakket inn i masse annen info så det går litt rundt for meg) - bortsett fra sultfølelsen, har raske og langsomme karbohydrater til syvende og sist samme effekt på kroppen når man slanker seg? Hvorfor/hvorfor ikke? Det vil si, hvis man likevel spiser nøyaktig samme mengder og like ofte?

Og er dette utsagnet riktig: langsomme karbohydrater rekker ikke alltid å brytes ned til glukose i tarmen og tas dermed ikke opp i kroppen i samme grad som de raske? De går i større grad ut i avføringen i stedet for å bli tatt opp og lagret i kroppen?

[Sushi]

Men...

jeg føler fortsatt ikke jeg har fått svar på det jeg lurer på (kanskje jeg har det, bare pakket inn i masse annen info så det går litt rundt for meg) - bortsett fra sultfølelsen, har raske og langsomme karbohydrater til syvende og sist samme effekt på kroppen når man slanker seg? Hvorfor/hvorfor ikke? Det vil si, hvis man likevel spiser nøyaktig samme mengder og like ofte?

Og er dette utsagnet riktig: langsomme karbohydrater rekker ikke alltid å brytes ned til glukose i tarmen og tas dermed ikke opp i kroppen i samme grad som de raske? De går i større grad ut i avføringen i stedet for å bli tatt opp og lagret i kroppen?

Leste du det første innlegget mitt? Insulin gjør at man lagrer fett, dermed legger man på seg.

Og de raske karbohydratene er rikere på energi per gram enn de treige karbohydratene. Fyller du magen med raske karber har du fått i deg mer energi enn om du fyller de med treige karber.

[AnonymBruker]

Jeg misliker lavkarboentuasiasters sannhetsparadigme hvor insulin == overvekt.

[Sushi]

Jeg misliker lavkarboentuasiasters sannhetsparadigme hvor insulin == overvekt.

Hvor skrev jeg det? Folk har jo veldig forskjellig insulinrespons. Noen kan jo leve på godteri og chips uten å bli feite, så det er absolutt ikke slik at alle blir overvektige av mye insulin i blodet.

[AnonymBruker]

Men...

jeg føler fortsatt ikke jeg har fått svar på det jeg lurer på (kanskje jeg har det, bare pakket inn i masse annen info så det går litt rundt for meg) - bortsett fra sultfølelsen, har raske og langsomme karbohydrater til syvende og sist samme effekt på kroppen når man slanker seg? Hvorfor/hvorfor ikke? Det vil si, hvis man likevel spiser nøyaktig samme mengder og like ofte?

Og er dette utsagnet riktig: langsomme karbohydrater rekker ikke alltid å brytes ned til glukose i tarmen og tas dermed ikke opp i kroppen i samme grad som de raske? De går i større grad ut i avføringen i stedet for å bli tatt opp og lagret i kroppen?

Komplekse karbohydrater kan bestå av bl.a. fiber som ikke blir tatt opp i det hele tatt, men likevel veldig gunstig for tarmen. Dermed kan man ikke si at komplekse karbohydrater og simple har samme funksjon annet enn at den ene er rask og den andre langsom.

Leste du det første innlegget mitt? Insulin gjør at man lagrer fett, dermed legger man på seg.

Lese du innleggene mine? Man legger bare på seg hvis man har et energioverskudd.

[AnonymBruker]

Komplekse karbohydrater kan bestå av bl.a. fiber som ikke blir tatt opp i det hele tatt, men likevel veldig gunstig for tarmen. Dermed kan man ikke si at komplekse karbohydrater og simple har samme funksjon annet enn at den ene er rask og den andre langsom.

Løselig fiber er bra for å regulere blodsukker og kolesterolnivå. Uløselig fiber er bra for tarmfunksjonen. Disse finnes bare i såkalte trege karbohydrater.

[Sushi]

Lese du innleggene mine? Man legger bare på seg hvis man har et energioverskudd.

Ja, med mindre man er insulinresistent. Men det varierende blodsukkeret gjør at man gjerne spiser mer enn man trenger, slik at man lettere får et energioverskudd.

[AnonymBruker]

Ja, med mindre man er insulinresistent. Men det varierende blodsukkeret gjør at man gjerne spiser mer enn man trenger, slik at man lettere får et energioverskudd.

Kan være enig i det. Det en av grunnene til at komplekse og ikke enkle karbohydrater anbefales til de fleste måltider.

[bergans]

Hvor skrev jeg det? Folk har jo veldig forskjellig insulinrespons. Noen kan jo leve på godteri og chips uten å bli feite, så det er absolutt ikke slik at alle blir overvektige av mye insulin i blodet.

Nei, folk har egentlig ganske lik insulinrespons. Mange vil gjerne tro at akkurat deres kropp er helt utrolig spesiell, og at dette dermed kan forklare alt som er galt. Det er med andre ord stort sett en mental strategi, hvor det ubevisste målet er å frasi seg ansvar for kroppens tilstand. Mye greiere å legge skylda på poteten og hvit ris, enn å trene hardt fire ganger i uka og legge alkohol, fløtesaus og røyk på hylla for godt. Sannheten er at de aller, aller fleste av oss har en dønn normal, etter boka kjedelig kropp, hvor det som står skrevet om kroppens funksjoner gjelder for mesteparten. De som har et genetisk oppsett som gjør dem sårbare overfor metabolske sykdommer viser stort andre sykdomsbilder enn det vi ser ved rene livsstilssykdommer hos i utgangspunktet friske mennesker.

Det er også så såre enkelt at en person i energibalanse vil klare å vedlikeholde sin stabile vekt, og det gjelder både hvis det er snakk om et perfekt kosthold eller med søppelmat innabords. Karbohydrater blir ikke magisk omdannet til pølser med fett hvis kroppen bruker all energien den får tilført. Det betyr dermed ikke at personen som har stabil vekt er sunn og velernært; vedkommende kan godt være feilernært og være i risikosone for div sykdommer. Slank er ikke automatisk sunn. Regnestykkene er enkle, men igjen så vil vi at de skal være vanskelige og utenfor vår kontroll. Da er det ihvertfall ikke vår feil at muskelmassen er fraværende og vekta kun rikker seg oppover.

TS: Å dele opp i enkle og komplekse CHO er en veldig forenklet utgave av noe ganske komplisert. Men, det man fint kan konsentrere seg om er kostfiber (dvs uløselig fiber eller på engelsk insoluble dietary fibre) kontra løselige og lett nedbrytbare CHO (karbohydrater). Kostfiber er det som kroppen har utrolig godt av, og mangelen på kostfiber i vestlige kosthold settes i direkte sammenheng med den økte forekomsten av mage-tarmkreft, diabetes type II og andre livsstilssykdommer. Hvis du søker på "dietary fibre" så får du masse informasjon.

Kostfiber, de "uløselige" karbohydratene, vil ved nedbryting forme en nesten gelèaktig konsistens, da tynntarmen ikke klarer å bryte ned fiberet. Massen går derfor videre til tykktarm, hvor det ikke skjer noe særlig mtp næringsopptak. I tykktarmen så vil kostfiberet gi næring til bakteriefloraen i form av arbeid, og bulkmasse til tarmveggen slik at den forblir sunn og sterk (peristalsis). De stoffene som bakteriene produserer når de må bearbeide kostfiber (sk short chain fatty acids, SCFAs) er uhyre gunstige for oss, og beskytter oss mot veldig mye. Enkle CHO derimot, blir nedbrutt og tatt opp nesten direkte i magesekk og tolvfingertarm. Loff, hamburgerbød, brus og godteri trenger liten bearbeidelse før glukosen taes opp i blodet og transporteres videre. Liten grad av bearbeidelse og tilstedeværelse i tarm gir kortere metthetsfølelse, og lysten på mer mat kommer fortere fordi det ikke er mye masse for tarmene å jobbe med.

Endret 18. mars 2011 av bergans

[AnonymBruker]

Deilig når de med peiling slår til.

[Gjest Anjelika]

Hmm... jeg har jo hørt dette mange ganger før, men jeg mener med hånden på hjertet at jeg ikke blir fortere sulten av å spise raske karbohydrater... det er derfor jeg lurer litt...

Jeg spiser kun grovt brød/fullkornsknekkebrød, men merker overhodet ingen forskjell på nå og da jeg spiste hvilket som helst brød. Jeg blir veldig sulten 1-2 timer etter et måltid, som gjerne har bestått av 2-3 knekkebrød/grove skiver med masssse pålegg (jeg bruker lag på lag med grønnsaker oppå selve pålegget) og en frukt på siden.

Jeg merker veldig stor forskjell, så for meg er regnestykket så enkelt som at langsomme karbohydrater metter bedre enn raske. Selv da jeg ikke kunne brydd meg mindre om sunt kosthold så merket jeg jo at en bolle Cheerios til frokost gjorde at jeg rumlet i magen midtveis i forelesningen imens havregryn holdt helt til lunsj.

Skal jeg ut på noe og vet det blir timesvis til neste måltid så spiser jeg ikke en bolle eller snickers først liksom (eller knekkebrød for den saks skyld, uansett hvor grovt det er så synes jeg det metter lite), jeg spiser noe med mye kostfiber eller proteiner i.

I lunsjen på jobb spiser jeg forskjellige ting hver dag da vi har en variert kantine, og jeg merker også at hva jeg spiser til lunsj har direkte korrelasjon med slapphet og sug mot cola-automaten på slutten av arbeidsdagen:)

Jeg har som deg tendens til å bli fort sulten etter et måltid og fungerer ikke godt på lavt blodsukker (besvimer jo omtrent om jeg ikke får frokosten min, skjønner ikke de som kan hoppe over den), så selv om jeg ikke er på slankern eller spesielt opptatt av sunnhet så er jeg veldig oppmerksom på akkurat den mettende effekten av mat.