Kan noen forklare meg forskjellen på raske og langsomme karbohydrater?

[Snop]

Jeg har jo fått med meg at raske karbohydrater er fy-fy... Men kan noen forklare meg hva de raske gjør med kroppen vs de langsomme?

[AnonymBruker]

De raske, som i godis osv får blodsukkeret ditt swooop høyt og du blir gira. Så daler det raskt ned igjen og du blir slapp og sløv. Dette er sukker som svinger opp og så får en til å føle oss dårlige etterpå.

De trege karbohydratene, f.eks i grovbrød, havregryn osv; holder blodsukkeret stabilt og du merker ikke dette nivået av energi. Disse trege karbohydratene tar lenger tid å fordøye og holder deg mett lenger.

[AnonymBruker]

Google er din venn:

http://www.mathjelpen.no/hXGYCTgJjK1A.16.idium

[Snop]

De raske, som i godis osv får blodsukkeret ditt swooop høyt og du blir gira. Så daler det raskt ned igjen og du blir slapp og sløv. Dette er sukker som svinger opp og så får en til å føle oss dårlige etterpå.

De trege karbohydratene, f.eks i grovbrød, havregryn osv; holder blodsukkeret stabilt og du merker ikke dette nivået av energi. Disse trege karbohydratene tar lenger tid å fordøye og holder deg mett lenger.

Men bortsett fra at man blir fortere sulten igjen, er det noe som gjør at man legger mer på seg av de raske?

[AnonymBruker]

Ja, fordi de raske gjør at blodsukkeret ditt daler og du blir sulten og har lyst på søtt igjen.

Det er mer effekten av det, og ikke så mye det at det er det eksakte raske/trege= vektøkning i seg selv.

Det er det at hvis vi spiset trege karbohydrater så regulerer de appetitten mer, sånn at vi ikke får lyst å gafle i oss mer om 15 minutter f.eks.

Dermed klarer vi å gå 2-3 timer mellom hvert måltid (da også selvfølgelig antar at vi spiser proteiner og fett til måltidet i tillegg). Om vi spiser godis med raske karb, en hvit bolle med sukker på osv, så reguleres ikke blodsukkeret på den måten og vi blir RASKERE sulten og blir sugen på å spise enda mer.

[Gjest Trolltausa]

Andre kan sikkert forklare dette bedre enn jeg kan, jeg forstår det godt selv, men er ikke like flink til å forklare andre...

Jeg siterer fra NHI.no:

I hovedsak kan vi dele inn karbohydrater i tre grupper:

Monosakkarider er enkeltmolekyler av sukker, og finnes i de fleste karbohydrater. Fruktose finner du i frukt, grønnsaker og honning, og fruktosen blir omdannet til glukose via leveren. Galaktose er en del av laktose, altså sukker som du finner i melk og melkeprodukter.

Disakkarider består av to monosakkarider som er koblet sammen. I tarmen blir de brutt ned til monosakkarider. Disakkarider finner du som sukrose i rent sukker, sukkerbiter o.l, men det kan også finnes naturlig i frukt og grønnsaker. Laktose finner du i melk og melkeprodukter, mens maltose er noe som blir dannet når stivelsen blir brutt ned.

Polysakkarider - glykogen og stivelse - er hundrevis av glukosesukkermolekyler som henger sammen. I tarmen brytes de ned til maltose, for deretter å bli brutt ned til fruktose.

Enkle karbohydrater som monosakkarider og disakkarider er de som lettest (og raskest) blir brutt ned i kroppen, og gir kroppen raskt energi (og lite annet)

Komplekse karbohydrater/polysakkarider bruker tid på å bli spaltet og brutt ned, og gir ikke kroppen like raskt energi som enkle karbohydrater, men gir en sakte stigning, ikke like høy blodsukkerstigning som enkle karbohydater gjør, og heller ikke like raskt fall...

[AnonymBruker]

Simple (raske) karbohydrater fører til høy insulinutskillelse over en kort periode og overflødige karbohydrater vil omdannes til fett.

[AnonymBruker]

Simple (raske) karbohydrater fører til høy insulinutskillelse over en kort periode og overflødige karbohydrater vil omdannes til fett.

...blir lagret som fett.

[AnonymBruker]

Simple (raske) karbohydrater fører til høy insulinutskillelse over en kort periode og overflødige karbohydrater vil omdannes til fett.

Riktig!

Dette er da det som faktisk skjer med det som er til overs og endringen fysisk. De andre effektene som nevnt tidligere er mer konsekvenser av å spise dritten.

[Snop]

Ja, fordi de raske gjør at blodsukkeret ditt daler og du blir sulten og har lyst på søtt igjen.

Det er mer effekten av det, og ikke så mye det at det er det eksakte raske/trege= vektøkning i seg selv.

Det er det at hvis vi spiset trege karbohydrater så regulerer de appetitten mer, sånn at vi ikke får lyst å gafle i oss mer om 15 minutter f.eks.

Dermed klarer vi å gå 2-3 timer mellom hvert måltid (da også selvfølgelig antar at vi spiser proteiner og fett til måltidet i tillegg). Om vi spiser godis med raske karb, en hvit bolle med sukker på osv, så reguleres ikke blodsukkeret på den måten og vi blir RASKERE sulten og blir sugen på å spise enda mer.

Hmm... jeg har jo hørt dette mange ganger før, men jeg mener med hånden på hjertet at jeg ikke blir fortere sulten av å spise raske karbohydrater... det er derfor jeg lurer litt...

Jeg spiser kun grovt brød/fullkornsknekkebrød, men merker overhodet ingen forskjell på nå og da jeg spiste hvilket som helst brød. Jeg blir veldig sulten 1-2 timer etter et måltid, som gjerne har bestått av 2-3 knekkebrød/grove skiver med masssse pålegg (jeg bruker lag på lag med grønnsaker oppå selve pålegget) og en frukt på siden.

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så poppis med ikke karbohydrater diett? Trodde vi trengte karbo jeg...

[Sushi]

Men bortsett fra at man blir fortere sulten igjen, er det noe som gjør at man legger mer på seg av de raske?

Ja. Kroppen produserer hormonet insulin for å regulere blodsukkeret. Når blodsukkeret blir høyt trenger man insulin for å få det ned. Insulin har den effekten på kroppen at den stimulerer til lagring av energi (karbohydratene omdannes til fett og lagres i fettcellene). Når mye av energien lagres, kan mindre av den brukes av de andre cellene i kroppen som trenger energi. Dermed er disse cellene fortsatt "sultne", og kroppen gir beskjed om at den trenger mer mat.

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så poppis med ikke karbohydrater diett? Trodde vi trengte karbo jeg...

Du klarer ikke skille mellom at kroppen trenger karbohydrater for å utføre arbeid.

F.eks de som trener styrke trenger karbohydrater for å kunne utføre arbeid. Vektløftere propper innpå med protein og karbo slik at de skal ha kraft nok til å kunne løfte få repetisjoner med mye vekt på. Altså ikke 3x15 på 2 kilos manualer men tungt. Karbohydratene trengs også for mange for å få energi og være aktiv i hverdagen. Mange blir døsne og sliten uten karbo. Skal man springe en sprint så trenger man karbo for raskt arbeid.

[AnonymBruker]

I tillegg trenger hjernen karbohydrater!

[Snop]

Men... okei... jeg skjønner dette med at karbohydrater blir til glukose. Men skjer det i like stor grad med både raske og langsomme? Altså, at sluttresultatet blir nøyaktig det samme, det tar bare lenger tid og dermed er man mett lenger? (i teorien)

[Sushi]

I tillegg trenger hjernen karbohydrater!

Det stemmer, hjernen trenger glukose. Det klarer kroppen imidlertid å produsere selv, dersom man ikke får i seg glukose gjennom kosten.

Edit: ordfeil.

Endret 17. mars 2011 av Sushi

[AnonymBruker]

Ja. Kroppen produserer hormonet insulin for å regulere blodsukkeret. Når blodsukkeret blir høyt trenger man insulin for å få det ned. Insulin har den effekten på kroppen at den stimulerer til lagring av energi (karbohydratene omdannes til fett og lagres i fettcellene). Når mye av energien lagres, kan mindre av den brukes av de andre cellene i kroppen som trenger energi. Dermed er disse cellene fortsatt "sultne", og kroppen gir beskjed om at den trenger mer mat.

Det er andre veien, alstå ingen celler som er "sultne", forutsatt at man er sunn/normal. Først blir energien i form av glukose brukt til energi, det som ikke blir brukt blir lagret.

[AnonymBruker]

Men... okei... jeg skjønner dette med at karbohydrater blir til glukose. Men skjer det i like stor grad med både raske og langsomme? Altså, at sluttresultatet blir nøyaktig det samme, det tar bare lenger tid og dermed er man mett lenger? (i teorien)

Komplekse karbohydrater gir energi på sikt, energi som kan brukes over tid. Simple karbohydrater blir brutt ned fort og brukt og/eller lagret fort.

[Sushi]

Det er andre veien, alstå ingen celler som er "sultne", forutsatt at man er sunn/normal. Først blir energien i form av glukose brukt til energi, det som ikke blir brukt blir lagret.

Det stemmer ikke. Man lagrer, selv om man egentlig hadde trengt energien. (Skal se om jeg finner en god link. Gi meg gjerne dokumentasjon på det motsatte).

[Personlig12]

Hvorfor er det så poppis med ikke karbohydrater diett? Trodde vi trengte karbo jeg...

http://www.side2.no/helse/article3005195.ece

Vet ikke hvor representativ kilden er men...

Jeg tror uansett ikke det er bra med disse diettene, du svekker hjernen, du klarer ikke å yte så mye, det svekker musklene dine, du får lavt blodsukker... å det bare fortsetter og fortsetter.

Bakdelene med dietten:

1 - Mental kapasitet påvirkes. Det vil si at hvis du skal løse oppgaver som krever litt konsentrasjon og skarp tenkning, så påvirkes dette negativt under ketose. Ketoner fungerer som brensel for hjernen, men glukose (som du får i deg gjennom karbohydrater), fungerer best for hjernen.

2 - Det første døgnet uten karbohydrater, føler du deg ikke særlig bra, men når ketonene har begynt å produsereres for fullt, får du det bedre.

3 - Immunforsvaret påvirkes negavtivt. Immunforsvaret bruker også hovdedsaklig glukose som brensel. På en ketogen diett har man ofte et svært høyt inntak av fett, som igjen påvirker immunforsvaret negativt. Umettede fettsyrer kan under visse omstendigheter virke hemmende på immunforsvaret. Dette skjer fordi de forbruker kroppens antioksidanter.

4 - Noen forskere mener at en slik diett på sikt kan redusere insulinfølsomheten. Det kommer av at kroppen streber etter å skaffe kroppen glukose.

5 - Nivået av det anabole hormonet insulin, er lavt, og fører til at du mister muskler.

6 - Treningsenergien og styrken minsker. Det blir vanskelig å trene hardt fordi glykogendepotene ikke er velfylte. Ketogene dietter tømmer glykosen raskt.

7 - Det dannes urinsyre og dette gir økt fare for urinsyregikt.

8 - Mange spiser mye mettet fett under slike dietter. Dette er usunt, og insulinfølelsen minsker.

9 - Det kan oppstå flere bivirkninger under denne dietten. Eksempler er; diare, dårlig humør, magekrampe, kvalme, vond kroppslukt og nyresteiner. Det er også fare for hemolytisk anemi (mangel på røde blodlegemer), nyreproblemer og dårlig leverfunksjon.

10 - Langvarig ketogen diett øker også faren for mange kreftformer, siden man spiser næringsmidler med innhold av kreftfremkallende stoffer. Samtidig spiser man heller ikke den maten som forebygger kreftfaren som fullkorn, belgvekster, frukt og grønnsaker.