2 åring og den såkalte trassen

[AnonymBruker]

Min sønn på 2 år har definitivt begynt å få egne meninger om både det ene og det andre. Uavhengig av om man definerer det som trass, utvikling, testing av grenser osv. lurer jeg på om jeg håndterer dette på en bra måte med tanke på barnet selv.

Når han skaper seg uten like for noe som er helt uaktuelt å gjøre (f.eks. gå rundt med en saks) så forklarer/sier jeg at dette er farlig, man sitter ved bordet dersom man skal klippe, du kan heller få leke med denne, spør om han kan hjelpe meg med noe (legge puslespill f.eks.) e.l. Når ingenting av dette funker og hylingen bare eskalerer, sier jeg bare at det ikke går an å løpe rundt med en saks og at alt blir så mye bedre hvis alle er glade. Hvis heller ikke dette funker, "overser" jeg han og gir han ikke noe oppmerksomhet, verken positiv eller negativ (kjefter ikke). Dette funker overraskende greit for han er veldig sosial og ønsker å være i fokus. Når han da kommer og er glad og blid igjen, får han positiv oppmerksomhet. Samtidig prøver jeg å forklare at vi har det mye kjekkere når alle er blide og glade. Dette ble rotete forklart, men i hovedsak er "regelen": Positiv oppmerksomhet på ønsket adferd, ingen oppmerksomhet på negativ adferd.

Er imidlertid redd for at barnet føler seg oversett og forlatt. Bør jeg gjøre mer i slike situasjoner hvor han har bestemt seg på død og liv at han SKAL gjøre noe jeg ikke kan tillate? Jeg prøver alltid å avlede, forklare, komme med andre alternativ først, jeg "overser" han ikke med en gang han begynner å vræle.

[Gjest Gjest]

Tror du kan spare deg selv for mye grubling og masing hvis du bare tar vekk den tingen han ikke får holde på med. Eller var det noe jeg misforsto her?

[AnonymBruker]

Tror du kan spare deg selv for mye grubling og masing hvis du bare tar vekk den tingen han ikke får holde på med. Eller var det noe jeg misforsto her?

Jeg tar den jo bort, det er jo derfor han hyler....

[Brukernavn]

1) - ta bort tingen

2) - forklare hvorfor

3) - overse hvis hyling/hyggestund hvis rolig

Synes det ser ut som om du håndterer situasjonen perfekt og pedagogisk, jeg

[Gjest Gjest]

Jeg tar den jo bort, det er jo derfor han hyler....

Å, sånn å forstå! I så fall tror jeg faktisk at det mest skånsomme/effektive er å begynne med å "overse" hylingen med det samme, og heller vente med forklaringer til etterpå. Utgreiinger om hvorfor han ikke får ha saks, vil han lett kunne oppfatte som en mulig åpning for å få den igjen, slik at skuffelsen tøyes og trekkes, på en måte. Vet ikke om jeg fikk forklart dette helt. Jeg mener absolutt ikke at du skal overse gutten, ta ham gjerne på fanget og les bok e.l., men ikke bruk krefter på å få ham til å slutte å hyle. Han er så liten. Møt ham heller ved å si: "Jeg skjønner at du er lei deg. Du hadde lyst til å leke med saks."

Dessuten synes jeg at vi alle skal være veldig forsiktige med å legge ansvaret for den generelle stemningen på barna. Jeg sier ikke at du gjør det, men at "alt blir så mye bedre hvis alle er glade" er et ganske komplekst og abstrakt budskap.

[AnonymBruker]

Å, sånn å forstå! I så fall tror jeg faktisk at det mest skånsomme/effektive er å begynne med å "overse" hylingen med det samme, og heller vente med forklaringer til etterpå. Utgreiinger om hvorfor han ikke får ha saks, vil han lett kunne oppfatte som en mulig åpning for å få den igjen, slik at skuffelsen tøyes og trekkes, på en måte. Vet ikke om jeg fikk forklart dette helt. Jeg mener absolutt ikke at du skal overse gutten, ta ham gjerne på fanget og les bok e.l., men ikke bruk krefter på å få ham til å slutte å hyle. Han er så liten. Møt ham heller ved å si: "Jeg skjønner at du er lei deg. Du hadde lyst til å leke med saks."

Dessuten synes jeg at vi alle skal være veldig forsiktige med å legge ansvaret for den generelle stemningen på barna. Jeg sier ikke at du gjør det, men at "alt blir så mye bedre hvis alle er glade" er et ganske komplekst og abstrakt budskap.

Takk for svar!

Tror jeg skjønner hva du mener. Problemet er bare at når han blir rasende fordi han ikke får ha tingen, er det ikke noe som nytter. Å ta han på fanget for å lese bok (noe han vanligvis elsker) er helt uaktuelt når han er på det humøret. Vrir seg unna og babler uforståelige greier mellom hyletoktene. Hvis jeg prøver å løfte han opp, blir alt bare tusen ganger verre (høres det hvertfall ut som på hylingen).

Det du skriver i siste avsnitt er jeg enig i, når jeg får det forklart. Har ikke tenkt på det på den måten, men ser jo at det blir litt "voldsomt". Min tanke bak å si det, var at verken han eller jeg har det bra når han er lei seg.

[Gjest Gjest]

(Først må jeg bare si at dette er veldig godt ment, men veldig personlig og kan oppleves invaderende. Jeg håper du ikke tar det ille opp. Det er ikke meningen å være belærende her, eller å antyde at du ikke er trygg og tilfreds.) Det kan være bryet verdt å kjenne etter hvorfor du vil at han skal slutte å hyle. Egentlig gjør det jo ingenting om en liten gutt skriker litt. Men hvis din egen bagasje (fra barndomshjemmet ditt) gjør at det er veldig viktig for deg at det er god stemning til enhver tid, blir du kanskje stressa når han skriker? Prøv å løfte deg selv (billedlig talt) ut av situasjonen, si til deg selv at det går over.

Hvis han blir vill av å løftes, kan du prøve å sette deg på gulvet og vente litt, kanskje kommer han av seg selv og vil være sammen med deg?