Et vanskelig valg

[Gjest Anonymous]

Min beste venninne mistet faren sin da hun var liten, så liten at hun ikke husker noe særlig av ham og overhodet ingenting av omstendighetene rundt dødsfallet. Familien har lagt lokk på saken og har ikke villet fortelle min venninne noe annet enn at han er død. Først etter hun ble voksen har hun fått vite at han begikk selvmord, men ingenting om hvorfor eller omstendighetene rundt. Moren hennes avviser blankt å snakke noe mer om dette. Problemet er at jeg vet, gjennom noen som kjente foreldrene hennes på den tida, hva som skjedde den gangen. Faren til venninnen min var visstnok dypt deprimert og begeret fløt sannsynligvis over da han tok sin kone, min venninnes mor, "på fersken", til sengs med en annen mann på fest. (Grunnen til at mine bekjente vet dette, er at de var tilstede på den festen.) Han skjøt seg like etter dette. (Jeg vet ikke om det var umiddelbart etter eller noen dager senere.)

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Som hennes beste venninne har jeg vært vitne til hvordan hun har grublet over hva som egentlig skjedde den gangen og sett hvor vanskelig hun har hatt/har det. Hun har sett for seg de villeste scenarioer, i o m ingen har villet si noe. Venninnen min har virkelig slitt med dette og det er jo også en belastning at moren, som er hennes nærmeste ikke vil snakke om det. Venninnen min kom mer eller mindre til den konklusjonen at han sannsynligvis hadde tatt selvmord og fikk jo etterhvert det bekreftet, men hun har fortsatt et stort behov for å vite. Hun har et bra forhold til moren sin utover dette, så mitt dilemma er jo om jeg skal fortelle det jeg vet eller la være pga moren. Det er jo en viss sjanse for at venninnen min ikke vil ha noe med moren sin å gjøre hvis hun får vite at morens utroskap var en medvirkende årsak til at faren tok livet av seg. på den andre siden kan det jo være at han hadde gjort dette uansett, men da er det allerede avslørt at moren var utro og det er ingen hyggelig ting å få greie på uansett.

Det plager meg å vite om alt dette og samtidig se hvordan venninnen min har det. (Jeg fikk vite dette for noen måneder siden, så de første 16 årene av vårt vennskap har jeg vært like uvitende som henne.) jeg har ikke så veldig lyst til verken å være den som avslører hemmeligheten eller den som evt ødelegger forholdet mellom venninnen min og moren hennes.

Er det noen som har råd å komme med?

[Gjest Anonymous]

Det jeg også er redd for er at hun vil hate meg dersom hun en gang i fremtiden får vite via andre at jeg vet, uten å ha sagt noe.

[aline]

Uff!! høres ut som en helt forferdelig situasjon!!

Mitt råd til deg blir å henvende deg til din bestevennindes mor, fortell henne at du vet dette, fortell henne hva du opplever at din venninde/hennes datter har gått og går igjennom fordi hun vet så lite om det.

Fortell at det er vanskelig for deg å vite noe, og ikke kunne gi din venninde den informasjonen hun så sårt ønsker.

Kanskje moren vet mer, eller har måter å roe sin datters funderinger på, uten at det værste er nødt til å komme frem. Og kanskje det er lettere for datteren dersom hun først skal få vite det, at det kommer fra moren.

Så ta kontakt med moren hennes du, og snakk godt og åpent med henne. Om hun ikke vil snakke om det, så forklar henne at det gjør det enda vanskeligere for alle den dagen dette evt kommer for en dag fra andre.

Det er vel sjeldent det kun er èn årsak til at noen begår selvmord, men det kan ha vært den utløsende årsaken, men dermed ikke hovedproblemet. Kanskje moren kjenner til hva som gjorde ham depresiv, eller kanskje ingen vet det. Men informasjon om at han var depresiv av ukjente grunner, og at det førte til at han tok sitt eget liv, KAN roe tankene til din venninde om hun får vite. Men det bør vel allikevel komme fra hennes mor.

Lykke til uansett, det høres ikke ut som noen god situasjon du har kommet opp i.

[Suzy]

Godt råd fra Aline!

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for svar. Jeg er dessverre veldig i tvil om jeg kan/vil/bør ta opp dette med min venninnens mor. For det første kjenner jeg ikke henne så godt, så det vil føles veldig unaturlig å ta opp dette med henne, og for det andre er det jo ikke jeg som sitter med førstehånds kjennskap til saken, jeg har jo bare blitt fortalt det av andre. Jeg er også redd for hvordan moren vil reagere.

[Gunilla]

Dette hørtes ikke greit ut! Full støtte til deg som tar opp dette, vet at sånn er vanskelig.

Det jeg kan si, er at en sjelden kjenner alle sider av en sak. Det betyr, som aline er inne på, at sannheten nok muligens kan være mer nyansert. Og ting som en hører fra bekjente, selv om du stoler fullt og helt på dem, er uansett informasjon en skal være veldig forsiktig med å videreformidle - iallefall i slike sårbare situasjoner! Jeg vil råde deg til å trå varsomt, noe du absolutt gjør allerede

Men som en konklusjon - jeg tror det bare var faren som visste fullt og helt. (eller nettopp det han ikke gjorde). Verden er svært nyansert. Jeg vil råde deg til å ikke si noe, tror jeg. Og det forstår jeg godt at er et svært, svært vanskelig valg for deg.

Men det kan godt hende at jeg tar feil. Det finnes vel neppe noe fasitsvar her.

Lykke til!

[aline]

Kanskje du allikevel skal ta kontakt med moren?

Dersom du er hennes datters beste venninde, så har dere jo begge henne som en kjær person i livene deres.

Jeg innbiller meg bare at kanskje moren ville satt pris på å få vite at andre kanskje vet bruddstykker, og dermed kanskje blir trigget til å snakke med sin datter.

Enten det, ellers ville jeg tidd om det jeg hadde hørt, å fortelle det til din venninde tror jeg ikke er lurt, for som andre også sier, og du selv, så er det du sitter med kommet fra andre.

At du ikke kjenner henne er en ting, men kanskje det er en fin måte å bli litt kjent med din bestevennindes mor på?

kan være helt feil altså, det er liksom bare den eneste veien jeg klarer å tenke meg at du kan gå for å både få lettet på at du vet, og for å komme nærmere en mulighet til å gi din venninde informasjon hun ønsker.