Tenåring med herpes 1 - forklare konsekvenser eller ikke?

[AnonymBruker]

Datteren min er 13 og har det man kaller "forkjølelsesherpes", altså herpes 1. Hun fikk dette da hun var liten, ifølge legen antakeligvis fordi hun har delt noe med et annet barn som også hadde det (noe som var fullstendig sjokk for meg, for jeg forbandt dette med en ungdom/voksen-ting).

Uansett: jeg satt og leste meg opp om herpes her om dagen, og fant ut at

1) store deler av befolkningen er smittet, mange uten at de vet det

2) man kan være smittsom like før utbrudd, selv om man ikke har noen symptomer på det, og

3) herpes 1 kan smitte til kjønnsorganene ved oralsex og onanering, og dette er vist heller ikke så uvanlig at skjer

Så vidt vi vet er hun ikke seksuelt aktiv enda (med andre...), og jeg er ganske sikker på at hun ikke er klar over/tenker over disse tingene, selv om vi har forklart henne fra hun var liten at hun må passe på å ikke dele ting med andre osv.

Jeg er redd for at hun skal bli helt opphengt i dette og synes at hun er ekkel/ødelagt eller andre ting og jeg er redd for at hun skal bli redd for å kysse/ha sex osv. Samtidig synes jeg at hun bør være klar over, og ta hensyn til det at hun kan spre dette videre. Jeg ser jo at "bruk kondom" ikke kan dekke alle situasjoner i dette tilfellet, og på et eller annet tidspunkt må hun jo selv få vite om det.

Grunnen til at jeg poster her og ikke på Kropp er fordi spørsmålet mitt må ta i betraktning det at hun er et barn/ungdom, og hvordan hun eventuelt vil reagere: bør jeg forklare disse tingene nå, eller vente til jeg vet at hun har en partner/har sex?

Og hvis jeg forteller henne: Bør jeg da forklare alt jeg har funnet fram av informasjon, ta henne med til en lege/helsesøster og la henne få infoen der, eller la henne lese seg opp om det selv på nettet? (tenkte lommelegen e.l.)

Hva tenker dere?

[AnonymBruker]

Jeg synes du kan forklare henne det nå. Du kan spørre henne om hun vil ta kontakt med helsesøster eller om hun ønsker å finne informasjon på nettet selv, si at du kan være behjelpelig med å finne fram/være med til helsesøster for eksempel.

Er bedre å gjøre det nå, enn å aldri gjøre det, eventuelt når det er "for sent".

[Anglofil]

Jeg har selv herpes 1, jeg fikk dette da jeg var rundt 8-9 år, den gang jeg slo opp leppa mi på en bassengkant i Kypros. Og jeg klarte å drikke av samme kom som min mor ved et uhell, og slik fikk jeg dette (da hun også har det).

Personlig synes jeg det er merkelig at dette ikke er tatt opp før. Dette er noe svært mange mennesker har latent i kroppen, og det er faktisk ikke så uvanlig. Dette er ikke det samme som herpes type 2, som jo er en kjønnssykdom.

Uansett: det er på høy tid å ta dette opp, men ikke gjør dette til noen stor greie, for det er er det faktisk egentlig ikke. Man lever et normalt liv, det er ikke dødelig, men det er svært viktig at hun vet om hva dette betyr fordi hun kan påføre andre smitte hvis hun får utbrudd om hun skulle dele vannflaske med en venninne, eller kanskje bare spørre om å få "smake en bit på kaka" med samme skje som en annen. Dette er kanskje ikke noe man gjør hver dag, med det er ekstremt viktig at man er klar over dette. For jeg tenker at risikoen nesten er større i hverdagen, hvis hun skulle ta på såret, og så på en annen person, enn at hun er seksuelt aktiv (såklart kan det smitte via oralsex eller kyssing) selv har blitt smittet. Og forøvrig, jeg har tidligere vært uforsiktig da jeg var yngre, tenkte ikke på konsekvensene, og plutselig fikk jeg herpessår i panna og på skinnet. Det er derfor det er viktig å fortelle, slik at hun kan ta sine forhåndsregler. Hun trenger dog ikke å ta disse så lenge hun ikke har utbrudd.

Og nei, det er det ingenting å skamme seg over, men det er mye ukunnskap om emnet, som også jeg selv får føle på kroppen. Jeg er forøvrig samboer, og jeg har klart å ikke smitte ham, men så vet jeg også å ta mine forholdsregler, som at jeg ikke kysser ham når jeg har utbrudd.

Personlig mener jeg at dette blir et problem hvis man gjør det til et problem, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt skjønner hvorfor det er så sjokkerende, men så har jeg levd med dette nesten hele mitt liv, og jeg vet ikke om noe annet. Utbruddene varierer veldig, men jeg opplever selv å få de hvis jeg reiser til varmere strøk - da kan man banne på at jeg får det, hvis jeg er syk eller stresset.

Du må gjerne ta henne med til legen eller helsesøster, men jeg personlig ville bare ha forklart henne det selv, men så er vel lettere for meg også som har det.

Mvh Yvonne

Endret 16. mars 2011 av Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg har herpes simplex rett under leppen. Jeg fikk det for første gang da jeg var 18.

Jeg har aldri tenkt over det noe særlig. Jeg har fått utbrudd to ganger og det er ikke særlig godt, men når jeg ikke har det tenker jeg ikke over det.

[AnonymBruker]

Uansett: jeg satt og leste meg opp om herpes her om dagen, og fant ut at

1) store deler av befolkningen er smittet, mange uten at de vet det

2) man kan være smittsom like før utbrudd, selv om man ikke har noen symptomer på det, og

3) herpes 1 kan smitte til kjønnsorganene ved oralsex og onanering, og dette er vist heller ikke så uvanlig at skjer.

Unnskyld, men er ikke dette ting alle vet? Jeg har i alle fall vært klar over disse tingene siden før jeg fylte tretten, og trodde det var allmennkunnskap. Kan godt være jeg har det latent i kroppen, men har aldri hatt noen utbrudd selv heller. Uansett er det ikke så stor sjanse for at det vil smitte utenom utbrudd eller kommende utbrudd (når det "klør"/"stikker" eller når såret holder på å komme), så så lenge hun tar minst mulig på det, deler ting eller hudkontakt med andre under utbrudd, vil det neppe ha særlig konsekvenser i det hele tatt...

[Anglofil]

Forøvrig enig med anonymbruker over her, og jeg merker ihvertfall meget godt når jeg får nytt sår, for det klør, stikker og "bobler" rett før utbruddet. Det kan jo godt hende hun selv har kjent dette, så jeg synes det er på tide å forklare hvorfor hun kanskje kan føle det slik. Men igjen: det er ingen sak å unngå smitte så lenge man tar noen forhåndsregler.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Unnskyld, men er ikke dette ting alle vet? Jeg har i alle fall vært klar over disse tingene siden før jeg fylte tretten, og trodde det var allmennkunnskap. Kan godt være jeg har det latent i kroppen, men har aldri hatt noen utbrudd selv heller. Uansett er det ikke så stor sjanse for at det vil smitte utenom utbrudd eller kommende utbrudd (når det "klør"/"stikker" eller når såret holder på å komme), så så lenge hun tar minst mulig på det, deler ting eller hudkontakt med andre under utbrudd, vil det neppe ha særlig konsekvenser i det hele tatt...

Det er ikke sikkert Herpes har vært tema i jentas omgangskrets. Hvis ingen hun kjenner har det er det ikke rart at hun ikke vet, hun er jo bare 13 år.

Jenta har selv Herpes, men det virker ikke som om familien har gjort noe stor sak utav det, å jenta har sikkert et avslappet forhold til sin Herpes.

Har selv et barn på 14 som har migrene. H*n er klar over diagnosen sin, men sitter hverken på nettet og roter fram all informasjon om sykdommen eller informerer alle i sin krets om migrenen.

Jeg vet selvsagt at migrene og herpes er to forskjellige ting, men nå ville jeg bare få fram hvordan en ung tenåring kan leve med sin sykdom/ lidelse.

[AnonymBruker]

Jeg ser folk reagerer på ting som ble litt feil her. Vi visste at herpes var utbredt, men vi visste ikke at det var "vanlig" at barn hadde det før hun fikk beskjed om at det var det hun hadde.

Hun forstår selvsagt at hun ikke må dele ting osv (brusflasker, skje osv), og vet at hun ikke skal ta på sårene, og hun skjønner nok at hun ikke skal kysse noen når hun har utbrudd osv. men det jeg lurer på er i hvilken grad hun klarer å overføre dette til f.eks. sex. Altså, jeg tror ikke hun er dum, men jeg tror det kan være lett å "glemme seg" når hormonene raser. Hun har ikke vist noen særlig interesse for gutter før det siste året, så det var først nå denne "samtalen" dukket opp. For alt jeg vet kan det hende hun har hatt den med vennene sine allerede, men det vet jeg jo ikke. Jeg må innrømme at vi ikke har tenkt så mye over problematikken rundt det at det kan overføres f.eks. ved oralsex før hun nådde tenårene :gjeiper:

Det er nettopp fordi det verken er dødelig eller katastrofe at vi har hatt et avslappet forhold til det. Men som du selv sier, så er det mye ukunnskap om temaet, og det er derfor jeg er litt bekymret over hvordan hun vil oppfatte "praten" og hva hun vil tenke etterpå. Og det er derfor jeg tenkte at det nok burde kobles til blant annet sex nå. Og det ser ut som om de fleste synes jeg skal det. Jeg var vel bare litt redd for at hun skal bli bekymret av samtalen.

Og et lite spørsmål til: kan man dele ting med andre når man er helt sikker på at man ikke kommer til å ha et utbrudd? Hun har selv fortalt at hun merker det når hun får det, men vi ble fortalt at hun hunne være smittsom uten symptomer, og har derfor lenge vært strenge på det med deling, uansett. Er det slik at hun selv kan være helt sikker på at hun ikke smitter på visse tidspunkter?

Takk for alle svar forresten

[Anglofil]

Ja, det kan nok være vanskelig å holde seg i skinnet, men da er det viktig å smøre på salve med en gang og virkelig presisere at hun må være forsiktig. Nå skjønner jo jeg at det er vanskelig å overholde for henne, jeg har selv vært nyforelska, og det var ikke særlig kult å få utbrudd like etter at kjæresten og jeg møttes. Så lenge hun har hatt disse sårene så har hun nok skjønt litt av hva dette dreier seg om, men det er greit å bare avklare dette. Forklar at dette kan smitte ved utbrudd om man kommer borti såret ved alle typer kroppskontakt, så forstår hun nok selv hva som menes med det.

Og ja, man kan fint dele ting så lenge man ikke har utbrudd. Altså, man kan jo aldri være 100% sikker, og sånn er det jo med det meste, og dette er nok sikkert litt individuelt siden noen ikke alltid merker når utbrudd kommer (før sår dannes), men ja, i utgangspunktet er det trygt. Det viktigste er å informere de nærmeste, og f.eks kjæresten min er også klar over at jeg har herpes 1. Og han er klar over at det kan være en liten sjanse for at han kan være uheldig å bli smittet, men igjen, jeg er veldig forsiktig, og i de 2 1/2 årene vi har vært sammen så har han enda ikke blitt smittet (ihvertfall ikke fått det påvist).

Mvh Yvonne

Endret 17. mars 2011 av Yvonne

[Gjest gjest]

men nå ville jeg bare få fram hvordan en ung tenåring kan leve med sin sykdom/ lidelse.

Sykdom og lidelse? Det er snakk om et ganske vanlig virus som gir forkjølelsessår.

Store deler av befolkningen har det.

Bare fordi navnet til såret minner om en kjønnsykdom , så er da ikke dette en lidelse.

...

Snakk om å lage et problem ut av ingenting.

Men for all del, hvis TS vil at datteren skal stigmatisere seg selv ut av uvitenhet, så sett igang og dramatisere...

Forkjølelsessår er ikke en lidelse...

Alle kan bli smittet når som helst, så det er ikke bruk for noen forhåndsregler.

Kjøp antix og slutt å lage drama fordi du syns navnet på smitten som gir sår på leppen er belastet..

[Gjest gjest]

Jeg har selv herpes 1, jeg fikk dette da jeg var rundt 8-9 år, den gang jeg slo opp leppa mi på en bassengkant i Kypros. Og jeg klarte å drikke av samme kom som min mor ved et uhell, og slik fikk jeg dette (da hun også har det).

Du kan like enkelt få dette ved å pusse tenner og gå ut i kaldt vær med tannkrem i munnviken, så huden er stresset og slipper viruset til.

Folk med forkjølelsessår har ikke pest, hepatitt eller HIV som andre må "beskyttes mot"...

Bare tull å "informere om virus" og lage stor ståhei ut av at man får forkjølelsessår om vinteren.

[Anglofil]

Du kan like enkelt få dette ved å pusse tenner og gå ut i kaldt vær med tannkrem i munnviken, så huden er stresset og slipper viruset til.

Folk med forkjølelsessår har ikke pest, hepatitt eller HIV som andre må "beskyttes mot"...

Bare tull å "informere om virus" og lage stor ståhei ut av at man får forkjølelsessår om vinteren.

Det er sikkert noen som får det ved å pusse tenner og gå ut i kaldt vær, men jeg har aldri opplevd dette.

Og jeg mener helt klart man ikke skal lage stor ståhei ut av dette, det er faktisk også noe jeg presiserer.

Allikevel er det fint å informere om at det kan smitte ved utbrudd. Utover dette ser jeg ingen grunn til å få panikk. Jeg som har dette viruset tenker svært sjelden på dette, og jeg lever et normalt liv som alle andre, det er ikke noe som går nevneverdig utover min hverdag. Allikevel synes jeg det er viktig å være åpen om det, rett og slett fordi å unngå at man blir skremt, og for at man ikke tar unødvendige risikoer når man først har fått sår. Jeg sier dette fordi det er ufattelig kjipt å få det andre steder på kroppen, noe jeg da har opplevd, riktignok i ansiktet. Det er ikke kult å gå rundt med et stort verkende sår i panna og på haka slik jeg har opplevd et par ganger.

Det er stor forskjell mellom opplysning og skremselspropaganda, og man har ikke vondt av å høre sannheten.

Mvh Yvonne

[Gjest gjest]

Datteren min er 13 og har det man kaller "forkjølelsesherpes", altså herpes 1. Hun fikk dette da hun var liten, ifølge legen antakeligvis fordi hun har delt noe med et annet barn som også hadde det (noe som var fullstendig sjokk for meg, for jeg forbandt dette med en ungdom/voksen-ting).

Uansett: jeg satt og leste meg opp om herpes her om dagen, og fant ut at

1) store deler av befolkningen er smittet, mange uten at de vet det

2) man kan være smittsom like før utbrudd, selv om man ikke har noen symptomer på det, og

3) herpes 1 kan smitte til kjønnsorganene ved oralsex og onanering, og dette er vist heller ikke så uvanlig at skjer

Så vidt vi vet er hun ikke seksuelt aktiv enda (med andre...), og jeg er ganske sikker på at hun ikke er klar over/tenker over disse tingene, selv om vi har forklart henne fra hun var liten at hun må passe på å ikke dele ting med andre osv.

Jeg er redd for at hun skal bli helt opphengt i dette og synes at hun er ekkel/ødelagt eller andre ting og jeg er redd for at hun skal bli redd for å kysse/ha sex osv. Samtidig synes jeg at hun bør være klar over, og ta hensyn til det at hun kan spre dette videre. Jeg ser jo at "bruk kondom" ikke kan dekke alle situasjoner i dette tilfellet, og på et eller annet tidspunkt må hun jo selv få vite om det.

Grunnen til at jeg poster her og ikke på Kropp er fordi spørsmålet mitt må ta i betraktning det at hun er et barn/ungdom, og hvordan hun eventuelt vil reagere: bør jeg forklare disse tingene nå, eller vente til jeg vet at hun har en partner/har sex?

Og hvis jeg forteller henne: Bør jeg da forklare alt jeg har funnet fram av informasjon, ta henne med til en lege/helsesøster og la henne få infoen der, eller la henne lese seg opp om det selv på nettet? (tenkte lommelegen e.l.)

Hva tenker dere?

Du er overnervøs fordi du tror forkjølelsessår er det samme som en kjønnsykdom. Det stemmer ikke. Hun har ikke en kjønnsykdom. Kjønnsherpes er noe komplett annet. Du overdriver, og trenger ikke informere om årsaker og virkning.

Fortell henne at forkjølelsesår smitter på samme måte som forkjølelse, og hva hun må kjøpe for å lindre det. That's it.

[Gjest gjest]

Å informere en 13 åring, når man ikke skjønner sammenhengen selv, bør man kansje overlate til helsesøster. Å si hun er smittsom og trenger å passe på med kondom er bare tull og sammeblanding.

Andre kan like gjerne få dette av å drikke fra springen og få leppene inntil.

Jeg tror det er TS som trenger en oppklarende samtale med sin fastlege om hvor utbredt og uskyldig dette faktisk er.

Ikke alle får så stor utslag av viruset som Yvonne. Mange har det uten noen sinne å merke noe til det.

Jeg har fått påvist det, men har aldri hatt utbrudd.

Alle i Norge er potensiellt bærere av dette, så at man skal informere sitt barn og be det ta forhåndsregler blir bare for dumt.

[Anglofil]

Du er overnervøs fordi du tror forkjølelsessår er det samme som en kjønnsykdom. Det stemmer ikke. Hun har ikke en kjønnsykdom. Kjønnsherpes er noe komplett annet. Du overdriver, og trenger ikke informere om årsaker og virkning.

Fortell henne at forkjølelsesår smitter på samme måte som forkjølelse, og hva hun må kjøpe for å lindre det. That's it.

Det er helt riktig at det i utgangspunktet ikke er en kjønnssykdom, men det er meget viktig at man forteller om smittefare om man har hatt utbrudd, for det kan nemlig bli en kjønnssykdom. Hvis hun utfører oralsex mens hun har utbrudd på sin kjæreste kan han oppleve å bli smittet.

Jeg er helt enig i at det er veldig viktig å ikke bli hysterisk eller overnervøs, men det er for dumt å la være å ta sine forhåndsregler om man faktisk har muligheten til det.

Så lenge hun har hatt utbrudd så MÅ hun ta forhåndsregler, og jeg mener det vitner om stor uvitenhet hvis du ikke skjønner at hun faktisk kan påføre andre smitte ved utbrudd. Det er helt greit at man ikke trenger å informere om dette så lenge man aldri har erfart utbrudd, dog det kan kanskje være greit å allikevel være klar over dette.

Og bare for å ha sagt det: 90% av alle de utbrudd jeg har hatt, som kanskje er 1-2 ganger i året, har vært av mild karakter, det vil si sår på leppa som har gått over etter ca 5-7 dager. Men allikevel, jeg unner ingen å oppleve de 10% jeg har gjort, og derfor synes jeg det blir dumt når man opplever utbrudd, å ikke oppfordre til å være litt forsiktig. Det er ikke snakk om hysteri, men normal folkeskikk slik jeg ser det.

Mvh Yvonne

Endret 17. mars 2011 av Yvonne

[Gjest gjest]

Det er helt riktig at det i utgangspunktet ikke er en kjønnssykdom, men det er meget viktig at man forteller om smittefare, for det kan nemlig bli en kjønnssykdom. Hvis hun utfører oralsex mens hun har utbrudd på sin kjæreste kan han oppleve å bli smittet.

Jeg er helt enig i at det er veldig viktig å ikke bli hysterisk eller overnervøs, men det er for dumt å la være å ta sine forhåndsregler om man faktisk har muligheten til det.

Mvh Yvonne

Nei, Yvonne. Dette er feil. jeg som argumeterer mot deg er sykepleier og vet at dette er noe helt annet enn kjønnsherpes.

Det du kan overføre til kjønnsorganet om du pirker i såret og onanerer, er som såret du fikk i panna. Det er ikke og vil ikke bli en kjønnsykdom i kroppen.

Viruset deler kun navn på latin, og er ikke det samme.

Å informere en tenåring, når halve klassen hennes også har dette, blir å påføre henne unødvendig skam, selvstigamtisering og mindreverdighetsfølelse.

Viruset smitter som forkjølelse, og hindres ved å være hygiensik. Det er ikke verre enn som så.

Smittespredning kan TS sin tenåring uansett ikke forhindre siden viruset er overalt , på alle dørhåndtak, i forkjølelsesesongen.

[Anglofil]

Jo, det kan man, og jeg er overrasket at du som sykepleier ikke vet dette. I såfall så har både min lege, helsenett.no og en rekke andre feil, men du altså rett?

Som det heter seg fra f.eks helsenett.no, under myter og fakta om herpes:

Kjønnsherpes kan også skyldes munnherpes

Korrekt!

Herpesviruset finnes i to varianter. Type 1 er den hyppigste årsak til forkjølelsessår og type 2 er oftest ansvarlig for kjønnsherpes.

Eller som det står hos nettdoktor.no:

Det finnes to typer HSV. Begge kan angripe hud og slimhinner over hele kroppen. HSV-1, som er den mest vanlige, er som regel begrenset til munn og lepper. HSV-2 finnes spesielt på kjønnsorganene.

Eller hva med Rikshospitalet?

Leppeherpes av herpesvirus type 1 kan ved munnsex overføres til kjønnsorgan og forårsake genital herpes. Hvis man allerede er blitt smittet med leppeherpes i barndommen, gir immunforsvaret en god beskyttelse mot å få herpes type 1 i underlivet, og førstegangsinfeksjon med herpes type 2 blir også mindre besværlig eller helt uten plager. Herpes type 1 i underlivet gir sjelden senere utbrudd. Det gjør heller ikke herpes type 2 på leppene.

Eller hva med apotek1?:

Herpesinfeksjon i underlivet skyldes herpes simplex virus type 1 (HSV-1) eller type 2 (HSV-2). HSV-2 er det viruset som oftest gir infeksjon på kjønnsorganene, vanligvis i 80-90 % av tilfellene. HSV-1 er mest kjent for å gi infeksjon på lepper, munnsår, men kan også gi infeksjon på kjønnsorganene og er årsaken i 10-20 % av tilfellene av herpes genitalis.

Eller hva med Norsk helseinformatikk?

Først kan man lese:

Genital herpes er en infeksjon i underlivet med herpes simplex virus (HSV). Det skilles mellom to typer virus: HSV-1 og HSV-2.

Og fortsetter:

HSV-2 overføres praktisk talt utelukkende seksuelt, mens HSV-1 overføres seksuelt eller ikke-seksuelt.

Selv om det ene er mer vanlig enn den andre typen, så er det for dumt å ta unødvendige risker hvis man kan unngå det.

Mvh Yvonne

Endret 17. mars 2011 av Yvonne

[AnonymBruker]

Men Yvonne, kjønnsherpes er da ikke det samme som en kjønnssykdom (som du påsto det kunne bli)? Ser ikke i noen av linkene at leppeherpes kan føre til kjønnssykdom.

[Anglofil]

Men Yvonne, kjønnsherpes er da ikke det samme som en kjønnssykdom (som du påsto det kunne bli)? Ser ikke i noen av linkene at leppeherpes kan føre til kjønnssykdom.

Da må du jammen meg lese en gang til. Som det også står hos Rikshospitalets sider:

Leppeherpes av herpesvirus type 1 kan ved munnsex overføres til kjønnsorgan og forårsake genital herpes.

Ergo, det vil ikke kunne bli omgjort til virus type 2, men det kan medføre at man får genital herpes. Det blir med andre ord en kjønnssykdom, med mindre du ikke ser på oralsex som en måte å smitte på. For etter det jeg kan se så defineres kjønnssykdom som seksuelt overførbare sykdommer, og hvis man forårsaker genital herpes vil jeg absolutt hevde at man da får en kjønnssykdom.

Eller, som det heter seg gjennom folkehelseinstituttet:

Virusinfeksjon som forårsakes av herpes simplex virus (HSV), og som vanligvis medfører lokaliserte, smertefulle vesikler på slimhinner og hud. Infeksjon gir livslang bærertilstand, og genital herpes er en kronisk seksuelt overført infeksjon.To typer av viruset er identifisert; HSV-1 og HSV-2. Begge typer kan gi lesjoner rundt og i munnen og på genitalia. HSV-1 er vanligst ved munnsår. HSV-2 er vanligst ved genital herpes, men genital infeksjon med HSV-1 sees i økende grad.

Videre:

Smittemåte og smitteførende periode

Direkte kontaktsmitte ved slimhinnekontakt og gjennom spytt og ved seksuell kontakt. HSV kan også hos den enkelte smitte fra kjønnsorganer til munn eller anus

Mvh Yvonne

Endret 17. mars 2011 av Yvonne

[AnonymBruker]

Da må du jammen meg lese en gang til. Som det også står hos Rikshospitalets sider:

Ergo, det vil ikke kunne bli omgjort til virus type 2, men det kan medføre at man får genital herpes. Det blir med andre ord en kjønnssykdom, med mindre du ikke ser på oralsex som en måte å smitte på. For etter det jeg kan se så defineres kjønnssykdom som seksuelt overførbare sykdommer, og hvis man forårsaker genital herpes vil jeg absolutt hevde at man da får en kjønnssykdom.

Eller, som det heter seg gjennom folkehelseinstituttet:

Mvh Yvonne

Du, eller linkene dine, svarer jo fortsatt ikke på det jeg spør om. Er det en kjønnssykdom? Er noe som smitter via sex automatisk å betrakte som en sykdom? Er det å ha et virus i kroppen automatisk en sykdom, og fordi viruset "slår ut" på kjønnsorganene blir det dermed en kjønnssykdom?

Jeg spør ikke for å være vrang, jeg spør fordi jeg er oppriktig nysgjerrig på hva som defineres som kjønnssykdom. Hvis jeg har sopp i underlivet, og smitter min partner med det (fullt mulig), så har jo ikke han en kjønnssykdom likevel.

HVIS genital herpes fra type er en en kjønnssykdom, så må jo vanlig munnherpes også anses som en sykdom? Men gjør det det? Vorter skyldes også virus i kroppen - er vorter også en sykdom?

Som sagt, jeg er nysgjerrig på definisjonene av virus vs sykdommer vs kjønnssykdommer, jeg ønsker ikke å være vrang. Men skal man kalle noe en kjønnssykdom må man jo nesten ha belegg/dokumentasjon for det.

(Ja, jeg prøver å google selv om temaet)