hvordan finne et nytt syn på livet?

[AnonymBruker]

Jeg har mistet lysten på livet. Gnisten er borte og jeg sliter hver dag.

En psykiater sa til meg at det var synd jeg ikke hadde noen tro, for det holder visstnok folk oppe.

Men hvordan få en tro når jeg aldri har hatt en? Jeg trives forsåvidt i kirken, men den konservative kristendommen er ikke i min gate.

Jeg vet ikke jeg. Noen som har vært i min situasjon?

[Tullepia]

Det kan være fint å finne en samtalepartner, enten dette er en prest, venn du har tillit til eller forelder, i hvertfall noen du kan dele fortrolige ting med og som du vet vil lytte og kanskje bidra med innspill, refleksjoner og veiledning.

Du sier du trives i kirken, men den konservative kristendommen er ikke din gate. Men hva med å søke dypere enn bare kirkerommet eller rykter om konservatisme?

Kirkerommet kan være til hjelp i meditasjon. Å finne et bilde å hvile blikket på, eller en tekst som du kan si for deg selv og tenke på.

Ta deg en pause i hverdagen. Sett av 15 minutter til å bare være stille, enten hjemme eller ute i naturen. Bli kjent med deg selv, hvem du er.

Du får profesjonell hjelp til å takle de psykiske problemene du har. Kanskje du skal finne en åndelig veileder også hvis du føler at du ønsker det?

Du kan forhøre deg i kirka, eller du kan søke her

www.retreater.no

www.areopagos.no

www.iml.no

En åndelig veileder er ingen person som skal omvende deg, men bare vandre med deg på din egen, indre søken og lytte til dine tanker.

[AnonymBruker]

Jeg har mistet lysten på livet. Gnisten er borte og jeg sliter hver dag.

En psykiater sa til meg at det var synd jeg ikke hadde noen tro, for det holder visstnok folk oppe.

Men hvordan få en tro når jeg aldri har hatt en? Jeg trives forsåvidt i kirken, men den konservative kristendommen er ikke i min gate.

Jeg vet ikke jeg. Noen som har vært i min situasjon?

Du må finne ut av hva du ønsker å oppnå i livet, og så må du oppnå det. Dersom du vil bli supermodell, få masse oppmerksomhet, bli beundret, osv, så må du få til det, og da vil du bli lykkeligere. Et alternativ, dersom du ikke har så sykt høy forfengelighet, og store krav til deg selv, er å skaffe deg en kjæreste som er attraktiv, og som gir deg rusfølelse. Det er fint om denne personen er religiøs, for da øker sjansene for at du blir religiøs, og da vil du få en sterk lykkefølelse.

[Bankai L]

Eg tror det er viktig å finne mening i livet. Noen finner mening i religionen, eg finner mening i tingene eg gjør mens eg lever. Eg føler iallefall lykke når eg gjør noe som gir mening for meg.

Endret 15. mars 2011 av Bankai L

[guttsomeranonym]

søk på "filosofisk praksis" på google, man trenger ikke en prest når man kan finne personer som kan hjelpe deg med dette idag...

Det finnes sikkert andre alternativer men disse finner du sikkert selv.

Naturen er en fin plass å tenke ja, kirkerommet kan du nok trygt droppe, altfor lite lys, både bokstavelig og i overført betydning :-)

Du er veldig generell i åpningsinnlegget ditt :-) vær gjerne litt mer spesifikk hvis du vil det.

Endret 16. mars 2011 av guttsomeranonym

[AnonymBruker]

bli kristen foreksempel ortodoks, luthers eller katolsk, kristendommen gjør at jeg liker livet for alt er på plass.

[r3d3mption]

En mulighet er jo å finne seg forskjellige måter å sabotere for andre som har det bra på.

Dersom du ikke har det noe bra, men andre har det, hvorfor ikke dra de ned på ditt nivå?

Du kan begynne med å gjøre jobben dårlig. Det er sterkt oppsigelsesvern i Norge. Bli førskolelærer, lærer på barnetrinnet, byråkrat eller noe liknende. Du kan totalt ødelegge mennesker på den måten.

[AnonymBruker]

Dumme psykolog.

Religion er for de svake som trenger noe fra oven å støtte seg til.

Og det er IKKE mine ord. Selv om jeg er veldig enig

[AnonymBruker]

En mulighet er jo å finne seg forskjellige måter å sabotere for andre som har det bra på.

Dersom du ikke har det noe bra, men andre har det, hvorfor ikke dra de ned på ditt nivå?

Du kan begynne med å gjøre jobben dårlig. Det er sterkt oppsigelsesvern i Norge. Bli førskolelærer, lærer på barnetrinnet, byråkrat eller noe liknende. Du kan totalt ødelegge mennesker på den måten.

he he :-)

prøver du å si at de som ikke har det så bra som det du har står i veien for deg?? at de VIL stå i veien for deg??

[AnonymBruker]

Trådstarter her.

Jeg takker for gode og mindre gode forslag og råd.

De mest relevante forslagene her er åndelig veileder eller filosofisk praksis(veileder). Jeg søkte på det siste og ser at det finnes noen å samtale med relativt nær meg, men da må jeg nok gjennom legen min. For å finne en åndelig veileder må jeg kanskje ta kontakt med kirken? Beklager om du har skrevet det allerede ... overskuddet er svært lavt ...

Guttsomeranonym foreslo at jeg var mer spesifikk ... vel, jeg er voksen, mye sliten, smerter i kroppen, i full jobb, en partner jeg er glad i, barn som forteller meg at jeg er særdeles vrang og vrien, jeg har en psykisk lidelse som er medisinert og under kontroll men har ingen oppfølging, har mistet troen på samfunnet, helsevesenet og små systemer som f.eks egen arbeidsplass.

Jeg vet liksom ikke om det finnes en årsak til å fortsette å kjempe.

[guttsomeranonym]

hva med å kjøpe relevant selvhjelpslitteratur??

hvilke må du finne du av selv, men nå har du ihvertfall fått et tips :-)

prøv også alternativ medisin: min erfaring med dette er god. Men pass på at du går på EN behandling om gangen :-)

nb: hvis du har tilgang på en profesjonell person fra det offentlige så blir det ihvertfall billigere. Konsultasjoner med en som driver med "filosofisk praksis" koster penger.

Endret 18. mars 2011 av guttsomeranonym

[AnonymBruker]

TS her.

Dette svaret blir veldig negativt, men det er fordi det er sånn jeg opplever det, dessverre. Jeg ønsker jo å finne noe jeg kan tro på.

Selvhjelpsbøker har jeg lest min dose av. Alternative behandlere synes jeg i 9 av 10 tilfeller driver med humbug. Greit at tro kan flytte fjell, men jeg har ikke troen på det. Har både lest selvhjelpsbøker og blitt healet flere ganger, men det har ingen effekt. En kjent healer sa om meg at jeg var veldig vanskelig å komme gjennom til.

Jeg arbeider og er høyere utdannet innen helsevesenet/psykiatri. På grunn av det vet jeg om de fleste muligheter og mangel på muligheter (som det er altfor mye av) til å få hjelp der. I tillegg har jeg en psykisk lidelse som det tok sin tid å utrede, så jeg vet litt om den siden også. Jeg kjenner ikke jeg orker noen ny runde i psykiatrien nå. Tror heller ikke det egentlig er der dette hører hjemme.

[Wombat]

Trådstarter her.

Jeg takker for gode og mindre gode forslag og råd.

De mest relevante forslagene her er åndelig veileder eller filosofisk praksis(veileder). Jeg søkte på det siste og ser at det finnes noen å samtale med relativt nær meg, men da må jeg nok gjennom legen min. For å finne en åndelig veileder må jeg kanskje ta kontakt med kirken? Beklager om du har skrevet det allerede ... overskuddet er svært lavt ...

Guttsomeranonym foreslo at jeg var mer spesifikk ... vel, jeg er voksen, mye sliten, smerter i kroppen, i full jobb, en partner jeg er glad i, barn som forteller meg at jeg er særdeles vrang og vrien, jeg har en psykisk lidelse som er medisinert og under kontroll men har ingen oppfølging, har mistet troen på samfunnet, helsevesenet og små systemer som f.eks egen arbeidsplass.

Jeg vet liksom ikke om det finnes en årsak til å fortsette å kjempe.

Hei, vil absolutt ikke være noen bedreviter her, men å bli "påtvunget" en religion når du ikke har noe forhold til det er kanskje ikke veien å gå? Hva med å finne noe som er verdt å bruke tiden din på? Kanskje du kan melde deg frivillig til en organisasjon, bli hundepasser (pelsterapi er undervurdert) eller ta opp et hobbykurs av noe slag? Jeg vet ikke noe om hvor kreativ du er, men å male eller skrive kan hjelpe med å fokusere på noe konkret - om du føler verden er kjip så har du helt rett, trikset er å finne noe som er viktig for deg.

Og avhengig av alder, syns ikke alle barn at foreldrene er kjipe?

[AnonymBruker]

Takk for et fint svar Wombat.

Nå har det seg slik at jeg gjerne går dyperer ned i en religion dersom jeg ser noe jeg finner interessant. Problemet mitt er nettopp det at jeg har mistet gnisten, det er så lite jeg finner mening i.

Mine tidligere interesser gir ikke lengre mening, og mye aktivitet må jeg droppe pga smerter. Forøvrig er jeg veldig enig med deg i at dyr er undervurdert! Jeg har hund som trimmer meg hver dag ...

[Wombat]

Takk for et fint svar Wombat.

Nå har det seg slik at jeg gjerne går dyperer ned i en religion dersom jeg ser noe jeg finner interessant. Problemet mitt er nettopp det at jeg har mistet gnisten, det er så lite jeg finner mening i.

Mine tidligere interesser gir ikke lengre mening, og mye aktivitet må jeg droppe pga smerter. Forøvrig er jeg veldig enig med deg i at dyr er undervurdert! Jeg har hund som trimmer meg hver dag ...

Hva pleide du før å sette pris på? Å bli litt barnslig kan være ganske befriende iblant, og ikke minst slipper man litt hemninger da, og kanskje også litt grums som har bygget seg opp over tid

[Gjest Hard Ride]

Synes det var merkelig at psykologen foreslo å "få deg en tro", siden da holder det deg oppe. Det er jo fullstendig feil grunnlag for å være troende.

[AnonymBruker]

Jeg har mer troen på å jobbe med å snu den negative tankegangen din. KG hadde en artikkel for en tid tilbake der du hver dag skulle skrive ned 3 gode/flinke ting som du hadde gjort den dagen. Men om det negative synet er mer rettet mot verden, så kanskje du kan skrive ned tre gode ting med verden/livet hver dag. Fokuser på de små gledene