Psycho-ekskjæreste!

[AnonymBruker]

Slo opp med min daværende kjæreste for 6 mnd siden. Hatt titt og ofte kontakt etter dette, men i det siste så har jeg sagt at jeg ikke ønsker fordi han skremmer meg. Gjentatte ganger har han truet med å ta livet sitt, andre ganger kjefter han helt og sier skjellsord osv osv. En dag på fylla så sendte jeg han mld, og da sa han at han ikke ville prate med meg, og at han fikk grine seg i hjel. Jeg ringte da i 3 dager fordi jeg var kjempe nervøs for han, og til slutt sa han at han ikke ønsket å prate med meg over tlf. Jeg måtte møte opp personlig. Dette har jeg ikke gjort, da han før har truet med å banke meg, og så fort vi møtes så burde jeg løpe fordi han ikke aner hva han vil gjøre.

Jeg blir dritredd. Har i de siste 2 mnd ikke tatt noe kontakt, da jeg har funnet ut at jeg har det bra uten han i livet mitt, og ikke ønsker å plage han. Han har alltid vært en ganske sta person som står på sine krav. I forholdet var jeg konstant redd for å få kjeft eller at han kom hjem og var i dårlig humør, da det gikk ut over meg. En gang da jeg sa at jeg ikke følte meg respektert eller verdsatt i forholdet(fordi han satt å spilte spill på dataen hele dagen/natten lang, og gadd ikke å prioritere å ha litt tid med meg), kastet han meg ut og tok ikke tlf på noen dager. Jeg er en jente i 20 årene som tar meg veldig lett nær av ting, og får ofte ganske dårlig samvittighet for noe jeg ikke har klart å gjøre for andre/ om andre er sinna på meg.

Men uansett. Forrige uke sendte han sms der det stod at ahn skulle slette nr mitt, og ikke ville ha mer kontakt. Greit tenkte jeg siden jeg egentlig vil det samme, og svarte ikke. Hele kvelden ringte han meg hvert minutt + sendte masse sms. Sa blant annet at "faen ta. Best du er på jobb. FInner deg i morgen." Jeg ble kjempe redd, fikk ikke sove den natta. Neste dag fikk jeg nok en sms "greit". Da trodde jeg alt var over, men så dukket han opp på døra. Min mor tok døren og sa at jeg ikke ønsket å prate med han og at vi burde komme oss videre her i livet. Han ventet til min mor dro på jobb, kom tilvbake da jeg var alene hjemme. Banket på døra, skreik navnet mitt. Tok til slutt døren, og kranglet før han gikk. Har ikke hørt noe fra han før nå, da han møter meg i byen og kjører etter meg, og venter på at jeg skal komme tilbake. Ringer, men jeg vil ikke ta tlf fordi jeg orker ikke mer psykisk terror.. Til slutt prater jeg med han, da han nok en gang skjeller meg ut, sier at jeg er det verste personen som finnes og dette er mange negative sider han ikke har sett ved mg før. Han vet at dette sårer meg inderlig mye... Men han sa også at han føler han ikke har kontroll over seg selv. Da han ventet på meg, sa han at han ville knuse frontruta mi. Jeg blir helt livredd. Jeg orker ikke å leve sånn. Hva skal jeg gjøre?

[Gjest LOGAN]

Du må holde deg unna!

Hvor gammel er han - bor han alene?!

Kjenner du kompisene hans?

Kanskje de kunne tatt tak i han!

Uansett slike mennesker blir sjelden bedre på veldig lang tid og det nytter ikke uansett hva du prøver på. Han eier mest sannsynlig ikke respekt for noe/noen og har store problemer med seg selv - det slår ikke feil!

Det går utover verden!

Men - du er ikke ansvarlig for noe her og var jeg deg ville jeg bare holdt meg unna! Jeg har sett slike situasjoner flere ganger!!!

Sladre til foreldrene hans/kompiser og forklar om det gjør at du føler deg bedre - for da har du på en måte sagt i fra!

Spar på alle sms hvor han måtte true med noe etc..

Noter alle tlf - dvs. skriv ned i en bok alle gangene han ringer deg en periode!

Truer han deg så kan du ringe politiet!

Bytt så nr og gi ditt nye kun til de som MÅ ha det!

Som sagt ikke ha dårlig samvittighet for noe - det er han som har problemer!

Hold deg unna!!

Bor du alene eller? Er det noen du kunne bodd hos en periode eller noe?! Spør alle venninner om de kan ta vare på deg på rundgang for en periode

[Steinar40]

Slo opp med min daværende kjæreste for 6 mnd siden. Hatt titt og ofte kontakt etter dette, men i det siste så har jeg sagt at jeg ikke ønsker fordi han skremmer meg. Gjentatte ganger har han truet med å ta livet sitt, andre ganger kjefter han helt og sier skjellsord osv osv. En dag på fylla så sendte jeg han mld, og da sa han at han ikke ville prate med meg, og at han fikk grine seg i hjel. Jeg ringte da i 3 dager fordi jeg var kjempe nervøs for han, og til slutt sa han at han ikke ønsket å prate med meg over tlf. Jeg måtte møte opp personlig. Dette har jeg ikke gjort, da han før har truet med å banke meg, og så fort vi møtes så burde jeg løpe fordi han ikke aner hva han vil gjøre.

Jeg blir dritredd. Har i de siste 2 mnd ikke tatt noe kontakt, da jeg har funnet ut at jeg har det bra uten han i livet mitt, og ikke ønsker å plage han. Han har alltid vært en ganske sta person som står på sine krav. I forholdet var jeg konstant redd for å få kjeft eller at han kom hjem og var i dårlig humør, da det gikk ut over meg. En gang da jeg sa at jeg ikke følte meg respektert eller verdsatt i forholdet(fordi han satt å spilte spill på dataen hele dagen/natten lang, og gadd ikke å prioritere å ha litt tid med meg), kastet han meg ut og tok ikke tlf på noen dager. Jeg er en jente i 20 årene som tar meg veldig lett nær av ting, og får ofte ganske dårlig samvittighet for noe jeg ikke har klart å gjøre for andre/ om andre er sinna på meg.

Men uansett. Forrige uke sendte han sms der det stod at ahn skulle slette nr mitt, og ikke ville ha mer kontakt. Greit tenkte jeg siden jeg egentlig vil det samme, og svarte ikke. Hele kvelden ringte han meg hvert minutt + sendte masse sms. Sa blant annet at "faen ta. Best du er på jobb. FInner deg i morgen." Jeg ble kjempe redd, fikk ikke sove den natta. Neste dag fikk jeg nok en sms "greit". Da trodde jeg alt var over, men så dukket han opp på døra. Min mor tok døren og sa at jeg ikke ønsket å prate med han og at vi burde komme oss videre her i livet. Han ventet til min mor dro på jobb, kom tilvbake da jeg var alene hjemme. Banket på døra, skreik navnet mitt. Tok til slutt døren, og kranglet før han gikk. Har ikke hørt noe fra han før nå, da han møter meg i byen og kjører etter meg, og venter på at jeg skal komme tilbake. Ringer, men jeg vil ikke ta tlf fordi jeg orker ikke mer psykisk terror.. Til slutt prater jeg med han, da han nok en gang skjeller meg ut, sier at jeg er det verste personen som finnes og dette er mange negative sider han ikke har sett ved mg før. Han vet at dette sårer meg inderlig mye... Men han sa også at han føler han ikke har kontroll over seg selv. Da han ventet på meg, sa han at han ville knuse frontruta mi. Jeg blir helt livredd. Jeg orker ikke å leve sånn. Hva skal jeg gjøre?

Du må se til å få avsluttet all kontakt. Når du svarer han så gjør du bare vondt verre.

Og hvis han da allikevel mot formodning ikke skulle gi seg, så må du selvfølgelig politianmelde oppførselen hans.

Men gi han isåfall en advarsel først om at du faktisk kommer til å anmelde ham. Forhåpentligvis så forstår han da alvoret.

[AnonymBruker]

Ja, men da jeg ikke svarte han kom han jo på døra! Bor heldigvis ikke alene nei..

[Steinar40]

Ja, men da jeg ikke svarte han kom han jo på døra! Bor heldigvis ikke alene nei..

Han gir seg nok hvis du bare viser at du ikke er interessert i noen kontakt.

Ikke svar og ikke ta kontakt.