Venting mellom eggløsningene...

[AnonymBruker]

Vi har prøvd siden før jul, og det er ikke så lenge, men etter at vi bestemte oss for å prøve så har dagene bare gått så forferdelig sakte Tiden forsvinner så fort rundt EL synes jeg, og så går det uendelig lenge frem til neste mulighet til å prøve... Det er så lett å si at man ikke skal tenke for mye på det og ikke bli besatt av prøvingen, men jeg kjenner at jeg blir sår og lei meg når andre er gravide, det er så dumt, for jeg unner selvfølgelig andre å få barn! Jeg blir bare ordentlig trist av å høre om det. Det føles som om alle er gravide, det popper ut barn overalt, og her sitter jeg med mensen og synes det er en evighet til vi kan gjøre et nytt forsøk Leser om alle mulige tips og råd og ser i dagbøker, og er kanskje allerede litt besatt

Hvordan klarer dere å koble ut resten av måneden? Tenker dere på det hele tiden? Jeg føler hjernen lever sitt eget liv for tiden, jeg tenker på alt jeg putter i munnen og på hvordan jeg må følge med på syklusen så jeg treffer riktig.

Bare et lite hjertesukk

[AnonymBruker]

Skjønner deg dritgodt, jeg syns også det er vanskelig. Vi har riktignok prøvd ganske mye lenger enn dere, men følelsen har vært der hele tiden og i mellomtiden har jeg vært vitne til hvertfall 10 graviditeter i nærmeste vennekrets. Vi har også valgt å ikke fortelle om prøvingen til noen, det er kun 3 av mine nærmeste venninner som vet det. Hun ene liker ikke barn og de 2 andre er gravide - hun ene for 2 gang på tross av at hun hadde fått beskjed om at hun ikke kunne få barn. Vanskelig å ikke ha noen å snakke med om det heller.. Hvis det skulle ta veldig lang tid, så kan jeg hvertfall fortelle at hverdagen blir noenlunde normal igjen etter hvert.. Håper det ordner seg raskt for dere

[AnonymBruker]

Dette tror jeg de aller aller fleste prøvere strever med. Uvissheten er utrolig frustrerende, og det er så lite man kan kontrollere. I tillegg føles det jo som om alle andre blir gravide med en gang, og uten i det hele tatt å prøve!

Jeg tror nok det er lurt å prøve å aktivisere seg selv så mye man kan. Det er utrolig vanskelig, for jeg vet selv hvor lett det er å bli besatt av dette, men det er verdt et forsøk! Prøv å ikke leve som en gravid mellom EL og IKM. Det er greit å være forsiktig med alkohol, koffein og røyking, men totalavhold synes jeg ikke er nødvendig. Kanskje bortsett fra når det gjelder røyking.

Og prøv å kos dere med prøvingen. Det skal jo helst ikke gå utover sexlivet dette! Dere skal jo ha sex etter en eventuell unnfangelse også!

Og til slutt vil jeg bare si at det går for de aller fleste, og fortere enn du egentlig tror. For oss tok det 6 mnd, og i ettertid føles det ikke så lenge.

Lykke til med prøvingen!