Hvordan opplevde dere spontanabort

[benni]

For en tid tilbake siden opplevde jeg det som mest sannsynlig var en spontanabort. Jeg hadde siste mens i begynnelsen på november, og i desember kom det ingen ting. Jeg testet meg opp til flere ganger i løpet av de kommende ukene, men fikk negativt svar hver gang. Siste testen tok jeg på nyttårsaften. Den var også negativ. Slo meg på en måte til ro med at jeg var nok ikke gravid, men underbevistheten mente noe annet har jeg funnet ut. Egentlig slo jeg meg aldri til ro med det. Planen var å oppsøke lege, men pga vanskeligheter med å komme igjennom til legekontoret utsatte jeg det hele tiden, og ikke er jeg spesielt glad i å gå til leger heller. Men plutseligen ble det forsent. Mensen kom, men med en uutholdelig smerte. Aldri kjent maken i mitt liv. Og to dager etterpå var det som om hele underlivet åpnet seg, og jeg kjente at det kom noe ut. Da var jeg på vei til å gå i badet, og tok av meg og fikk sjokk over hva som møtte meg.

Jeg syns det er helt sykt å tenke på. Selv om dette barnet ikke var planlag, men svært ønsket da. Jeg hadde i grunn ingen bevis på at det lille knøtet var hos oss, men det var som om hele verden raste sammen den dagen. Nesten som om jeg mistet en del av meg. Det syns jeg er sykt. Noe som jeg ikke har knyttet meg til, ikke vist var på vei gjorde så stort inntrykk og kunne gjøre meg så trist.

Jeg gikk aldri til legen, noen mener kanskje jeg burde gjordt det. Men etter at det kom ut stoppet blødningen mesten med det samme. Var bare antydninger etter at jeg hadde vært på toalettet. Ingen feber eller noe, så kroppen ordnet nok opp selv

Noen andre som har en historie å komme med?

[barnesangen]

HEi. JEg gjennomgikk en SA i beg av agust 2010. Var drøyt 6 uker da det skjedde. Visste jeg var gravid grunnet pos test, men hadde lite symptomer på graviditeten. Den dagen det begynte fikk jeg sterke menssmerten og begynte å blø. JEg klarte å holde smertene i sjakk med paracet. Mentalt ble jeg helt i kjelleren. (historien min ser du underst i innegget).Jeg blødde en ukes tid. Hadde bestilt legetime grunnet graviditeten samme uke jeg fikk SA. Legen sa da at siden je gikke var lenger på vei ville kroppen orden opp selv. Det gjorde den. Det som var der inne kom ut. Det tok kroppen ca 7 uker å komme tilbake til normalen igjen. På de ukene hadde jeg småblødninger,mens smerter uten blødning, eller ingenting. Jeg skulle hatt termin ca 1.april i år om det hadde fungert....gruer meg litt til den datoen, men har siden SA trøstet meg med at det var noe galt med embryoet så det ikke var levedyktig.

Ønsker deg lykke til med videre prøving. En dag lykkes vi sikkert begge 2.

[AnonymBruker]

Da jeg hadde SA så visste jeg at jeg var gravid. Var i uke 8 da det skjedde. Først fikk jeg svake mensmurringer, deretter begynte det å blø kraftig. I de neste to dagene hadde jeg kraftig vondt og da jeg ringte legen så fikk jeg beskjed om at det var livmoren som trakk seg sammen. Det funket greit å spise paraset, men det gjorde veldig vondt jeg. Blødde i ca 1,5 uke. Var ikke hos legen etterpå siden jeg blødde så renset kroppen opp selv. Hvis jeg var deg ville jeg reist til legen for å sjekke at alt har kommet ut. (med tanke på at du ikke har blødd noe særlig). Jeg hadde ei venninne som hadde en sa men så viste det seg at det var en liten krabat til inni der..

[benni]

HEi. JEg gjennomgikk en SA i beg av agust 2010. Var drøyt 6 uker da det skjedde. Visste jeg var gravid grunnet pos test, men hadde lite symptomer på graviditeten. Den dagen det begynte fikk jeg sterke menssmerten og begynte å blø. JEg klarte å holde smertene i sjakk med paracet. Mentalt ble jeg helt i kjelleren. (historien min ser du underst i innegget).Jeg blødde en ukes tid. Hadde bestilt legetime grunnet graviditeten samme uke jeg fikk SA. Legen sa da at siden je gikke var lenger på vei ville kroppen orden opp selv. Det gjorde den. Det som var der inne kom ut. Det tok kroppen ca 7 uker å komme tilbake til normalen igjen. På de ukene hadde jeg småblødninger,mens smerter uten blødning, eller ingenting. Jeg skulle hatt termin ca 1.april i år om det hadde fungert....gruer meg litt til den datoen, men har siden SA trøstet meg med at det var noe galt med embryoet så det ikke var levedyktig.

Ønsker deg lykke til med videre prøving. En dag lykkes vi sikkert begge 2.

Det var "godt" å høre at det tok litt tid før kroppen kom til normalen igjen. Har nå gått ca 8 uker siden, men føler ikke kroppen er i balanse enda. Så bra å høre det ikke bare er hos meg. Blir nok en tøff dag ja, det kan jeg forstå. Trøster meg med det samme jeg og. Og tenker det var for god for denne verden. Men kjennes håpløst ut likevell til tider. Mange blir gravide ved uhell og fjerner barnet, mens andre må streve evig for å få det til. Vi får satse på at en dag blir det vår tur ja

[benni]

Da jeg hadde SA så visste jeg at jeg var gravid. Var i uke 8 da det skjedde. Først fikk jeg svake mensmurringer, deretter begynte det å blø kraftig. I de neste to dagene hadde jeg kraftig vondt og da jeg ringte legen så fikk jeg beskjed om at det var livmoren som trakk seg sammen. Det funket greit å spise paraset, men det gjorde veldig vondt jeg. Blødde i ca 1,5 uke. Var ikke hos legen etterpå siden jeg blødde så renset kroppen opp selv. Hvis jeg var deg ville jeg reist til legen for å sjekke at alt har kommet ut. (med tanke på at du ikke har blødd noe særlig). Jeg hadde ei venninne som hadde en sa men så viste det seg at det var en liten krabat til inni der..

Men er jo litt rart om kroppen ikke har ordnet opp selv, det er jo rundt 8 uker siden ca. For om kroppen ikke har ordnet opp er vell infeksjoner og feber normale "bivirkninger" mener jeg å ha lest. Har ikke hatt noe sånn, sett bort i fra vanlig influensa som har svirret rundt i hele vinter. Og om det fortsatt skulle vært en krabat til der inne, burde det vell vært noen tegn til at den er der for å si det sånn Men må uansett til legen i løpet av nærmeste fremtid, så kan jo likegodt få sjekket det med det samme Vips så er det en liten hemmelighet der likevell, hadde vært noe