Kutte ut min eneste søster?

[AnonymBruker]

Min eneste søster er ofte frekk og spydig. Sist helg sa hun at det var på tide å vurdere om jeg burde innlegges.

Har slitt med angst, depresjoner og rus, men er rusfri nå på andre året. Vi var på besøk hos en felles venn når jeg kom med en tørr bemerkning om at jeg egentlig burde kjøpe par gram amfetamin for å klare å gjøre noe kreativt.

Hun forstod ikke humoren.

Det er ikke bare denne episoden, men mange andre. Det som såret meg var hennes trussel om å få meg tvangsinnlagt.

Jeg har ikke fortalt det til noen, og hun er ikke min pårørende. Men hun vet at hun kan påvirke mamma. Datteren min er voksen, men skal jeg si noe til henne? Har fortalt om min søsters frekkheter før og hun er saklig og er rolig å forholde seg til, men nå klarer jeg ikke si noe. Det er jo en alvorlig trussel. Jeg er helt stum. Har fortalt det til noen venner, men ikke spurt om råd.

Hvem er min nærmeste pårørende? Er det min datter?

Har ikke lyst å si noe, men vet ikke om jeg bør gjøre det.

Fikk også beskyldninger om at jeg virket ruset på piller. Det var jeg ikke. Har ikke rørt en pille siden jeg ble rusfri. Har mistanker om at søsteren min ruser seg på amfetamin.

Var det derfor hun ble spydig? Kanskje hun følte det som et direkte angrep, men det var ikke det jeg mente når jeg sa at jeg burde hatt par gram makka for å fullføre et prosjekt og ikke kaste bort mer tid.

Det var en sårende kommentar. Å si at jeg burde blitt innlagt på pyskiatrisk. Hun smilte et lite pent smil når hun sa det.

[Gjest Ruccola]

Om hun aldri gir deg noenting, men bare tar - så ville jeg seriøst vurdert å kutte all kontakt.

Men er dette bare en liten periode der hun har det tøft, og dere ellers har hatt et ok forhold, så er det verdt å legge episoden på hylla og prøve å starte med blanke ark

Jeg har såpass godt forhold til min søster at jeg hadde rett og slett tatt praten! Spurt rett ut om hva hun mente med den kommentaren, fortalt hvor mye det sårer når du har vert sterk og blitt rusfri - og at hele den episoden faktisk gjør deg svakere - er det det hun vil!

Tøft der og da, men da vet du ihvertfall hvor dere står!

Lykke til uansettt hva du velger! Har en far med rusproblem, så all ære til deg som har klart å komme ut av det!

[AnonymBruker]

Jeg synes det å bryte med et familiemedlem er en veldig alvorlig sak, med store konsekvenser som man kun bør gjøre om man er helt nødt. Jeg synes egentlig ikke det virker slik ut fra innlegget ditt. De fleste sier spydige, frekke og sårende ting av og til. At hun "truer" med å få deg tvangsinnlagt er vel bare hennes måte å si at hun er bekymret for deg på. Hun kan forresten ikke få deg tvangsinnlagt, så lenge du ikke er til fare for deg selv eller andre.

Hvis du virkelig, virkelig føler at din søster systematisk forsøker å bryte deg ned, kan du vel ta en prat med henne om det? Og virkelig forsøke å se hennes side av saken også, ikke bare din egen. Se litt større på det. Tilgi. Vær raus og ikke heng deg opp i bagateller.

Siden du spør om råd her, er det mitt. Det er sikkert andre som vil råde deg til noe annet. Lykke til uansett

[AnonymBruker]

Om hun aldri gir deg noenting, men bare tar - så ville jeg seriøst vurdert å kutte all kontakt.

Men er dette bare en liten periode der hun har det tøft, og dere ellers har hatt et ok forhold, så er det verdt å legge episoden på hylla og prøve å starte med blanke ark

Jeg har såpass godt forhold til min søster at jeg hadde rett og slett tatt praten! Spurt rett ut om hva hun mente med den kommentaren, fortalt hvor mye det sårer når du har vert sterk og blitt rusfri - og at hele den episoden faktisk gjør deg svakere - er det det hun vil!

Tøft der og da, men da vet du ihvertfall hvor dere står!

Lykke til uansettt hva du velger! Har en far med rusproblem, så all ære til deg som har klart å komme ut av det!

Det er dessverre ikke første gang, det skjer ofte. Jeg blir sint og kutter ut kontakten, men så får jeg dårlig samvittighet og vi blir venner igjen uten å ha pratet om det som ble sagt. Vi glatter bare over det. Egentlig er vi jo glad i hverandre og det er så trist at vi ofte har isfront.

Ble oppdratt med lite human innsikt, ble sammenlignet og satt opp mot hverandre før vi lærte å gå. Og hun sliter med rus, men innrømmer ikke det, hakker på meg og prøver få meg til å føle meg som det sorte fåret.

Jeg vet at hun sliter med alkohol, men hun er også på amfetamin og av og til heroin etter et kjør. Men hun er umulig å komme inn under huden, og jeg kan ikke skryte av å ha prøvd så mye siden hun har et raseri og ofte virker utilnærmelig.

Men jeg vet jo ikke om hun bruker stoff, er bare så typiske tegn. Hun er mager, spiser nesten ikke, har influensa annenhver dag hele tiden i følge henne selv, og par venner som helst ikke vil si noe, har sagt at jeg må spørre henne. De ruser seg også, men mest alkohol og hasj.

Moren vår spør meg ofte om jeg tror hun ruser seg. Har bare svart at jeg vet ikke, det er mulig men jeg har ikke noe grunnlag for å tro det.

Jeg har lyst å kutte kontakten med henne, men egentlig bør jeg kanskje spørre om hun sliter med rus. Men jeg vet svaret, hun vil bli sint og si at det er jeg som har problemer.

[AnonymBruker]

Jeg synes det å bryte med et familiemedlem er en veldig alvorlig sak, med store konsekvenser som man kun bør gjøre om man er helt nødt. Jeg synes egentlig ikke det virker slik ut fra innlegget ditt. De fleste sier spydige, frekke og sårende ting av og til. At hun "truer" med å få deg tvangsinnlagt er vel bare hennes måte å si at hun er bekymret for deg på. Hun kan forresten ikke få deg tvangsinnlagt, så lenge du ikke er til fare for deg selv eller andre.

Hvis du virkelig, virkelig føler at din søster systematisk forsøker å bryte deg ned, kan du vel ta en prat med henne om det? Og virkelig forsøke å se hennes side av saken også, ikke bare din egen. Se litt større på det. Tilgi. Vær raus og ikke heng deg opp i bagateller.

Siden du spør om råd her, er det mitt. Det er sikkert andre som vil råde deg til noe annet. Lykke til uansett

Jeg skal prøve å ringe henne og be henne slutte å rakke ned på meg. Takk for støtte. Jeg tror ikke hun er ond, men at hun sliter selv.

[Anaconda]

Min eneste søster er ofte frekk og spydig. Sist helg sa hun at det var på tide å vurdere om jeg burde innlegges.

Har slitt med angst, depresjoner og rus, men er rusfri nå på andre året. Vi var på besøk hos en felles venn når jeg kom med en tørr bemerkning om at jeg egentlig burde kjøpe par gram amfetamin for å klare å gjøre noe kreativt.

Hun forstod ikke humoren.

Det er ikke bare denne episoden, men mange andre. Det som såret meg var hennes trussel om å få meg tvangsinnlagt.

Jeg har ikke fortalt det til noen, og hun er ikke min pårørende. Men hun vet at hun kan påvirke mamma. Datteren min er voksen, men skal jeg si noe til henne? Har fortalt om min søsters frekkheter før og hun er saklig og er rolig å forholde seg til, men nå klarer jeg ikke si noe. Det er jo en alvorlig trussel. Jeg er helt stum. Har fortalt det til noen venner, men ikke spurt om råd.

Hvem er min nærmeste pårørende? Er det min datter?

Har ikke lyst å si noe, men vet ikke om jeg bør gjøre det.

Fikk også beskyldninger om at jeg virket ruset på piller. Det var jeg ikke. Har ikke rørt en pille siden jeg ble rusfri. Har mistanker om at søsteren min ruser seg på amfetamin.

Var det derfor hun ble spydig? Kanskje hun følte det som et direkte angrep, men det var ikke det jeg mente når jeg sa at jeg burde hatt par gram makka for å fullføre et prosjekt og ikke kaste bort mer tid.

Det var en sårende kommentar. Å si at jeg burde blitt innlagt på pyskiatrisk. Hun smilte et lite pent smil når hun sa det.

Naturligvis veldig sårende når slike ting blir presentert av sin søster, tydeligvis på en lite hyggelig måte. Må nesten få kommentere at verken søsteren din (eller moren din, for den del kan tvangsinnlegge deg. Du blir jo vurdert av lege etc før du bli innlagt.

Hvorfor lurte du på om du skal gi beskjed til din datter?

Fordi du er redd din søster skal ta kontakt eller "alliere" seg med henne, mot deg?

Usikker på om jeg hadde blandet datteren min inn i saken, i første omgagng i alle fall. I såfall bør det være med en spesielle hensikt som gangner henne.

[Gjest Ruccola]

Hva med å ta en serie tester for å bevise for henne at du er ren og har vert det lenge?

Da har både du og legen din det i papirform, og det må nå føles godt for deg å kunne bevise din uskyld i sånne tilfeller

Da kan hun heller ikke "ta" deg for det om dere setter dere ned og prater

[AnonymBruker]

Hvorfor skal jeg avlevere tester til henne? Tror du ikke jeg måtte gjøre det når jeg var under behandling. Du har aldri vært der så du vet vel ikke hvordan det føles. Alt skal baseres på tillit, men man blir utsatt og mistenkeligjort.

Hvis jeg hadde gitt henne et prøveresultat, ville hun trodd det hadde klikket for meg. Hun er rusavhengig og merker om noen er nyktre og også hvilken rusmiddel. Det vet jeg, siden jeg har erfaringer. Men jeg kan ikke ringe henne nå, hun sover alltid tidlig på dagen.

Hva skal jeg si til henne? Tenker si at hun ofte kan såre meg og be henne slutte med det. Men egentlg har jeg ikke noen forventinger, jeg begynner å gå lei. Andre har jo kuttet ut famile, kan ikke jeg også sette mine egne grenser?

[Humleblomst]

.

Endret 12. mars 2011 av Humleblomst