Skjev økonomi

[AnonymBruker]

Heisann!

Håper at noen har synspunkter på min sak...

Ja, jeg vet, jeg har vel gått i "samboerfella"...

For 8 år siden flyttet jeg inn hos min samboer. Vi har fått to barn. Han har hele tiden vært i arbeid, jeg har vært hjemme i fødselspermisjon, og hatt vikariater innimellom, men ikke fast jobb. Han eier huset, og har under 500 000 igjen på lånet.

Nå endelig (!) har vi planer om å ordne alt papirarbeid mellom oss. VI skal skrive testament og samboerkontrakt.

Planen er at jeg skal kjøpe meg inn i huset. Vi har tenkt at jeg tar opp et lån tilsvarende det han har igjen på sitt, slik at han kan nedbetale dette, og i tillegg betale 2-300 tusen for oppussing.

For dette blir bolig 50 % min. Han blir gjeldsfri og vil ta opp lån til hyttebygging.

Men nå har jeg begynt å tenke på om det ikke alltid vil føles litt skeivt for meg å ha lån på hjemmet vårt, rent følelsesmessig, på en måte. Er det en bedre ide at jeg heller står som medlåntaker i det lånet han har igjen, og at vi heller skriver avtale på at det er jeg som faktisk betaler i praksis? (I tillegg kan jeg jo betale oppussingen?)...

Tankene kverner så mye rundt dette... Jeg har jo bodd her i mange år og fått barn, "tatt støyten" hjemme med barn, mat osv, og det med ikke å ha fått fast jobb etc

Jeg tenker på hvordan det skulle bli om vi skulle en gang gå fra hverandre. Hvordan ville det bli med utkjøping av den andre etc, hvis bare jeg har boliglån?

Håper på noen gode råd, og ikke fordømmende meldinger om hvor dum jeg er som ikke har ordnet før etc, for det vet jeg selv veldig godt

TUUUUUUUUUUUUSEN takk om du vil hjelpe med tankene dine.

[Zzyzx]

Hvem som har lånet i tilfelle dere går fra hverandre vil ikke bety så veldig mye. Det følelsesmessige ville jeg virkelig ikke tenkt på i det hele tatt, for det er faktisk mye mer praktisk at lånet står på deg og ikke på han hvis avtalen blir slik du skisserer her. Og i mitt hode er det en mye ryddigere løsning.

Jeg mistenker at verdien på halve boligen egentlig er mer enn det du skyter inn for å få 50% eierandel, så dette må dere snakke grundig gjennom.

[stine78]

Tusen takk..!

Men jeg tenker at hvordan blir det hvis den ene av oss skal kjøpe ut den andre ved et brudd? Har hørt at utkjøpingsummen er markedsverdi -lån, og så skal en betale halvparten av differansen. Men hva når bare jeg har lån på huset.........?

[AnonymBruker]

Er det bare du som har lån på huset så vil du stå igjen med mindre egenkapital enn ham.

Kan godt hende at samboer har gitt deg et godt tilbud vedr. huset. Det avhenger helt hva salgsverdien i dag er. Har du noen formening om det?

[Zzyzx]

Tusen takk..!

Men jeg tenker at hvordan blir det hvis den ene av oss skal kjøpe ut den andre ved et brudd? Har hørt at utkjøpingsummen er markedsverdi -lån, og så skal en betale halvparten av differansen. Men hva når bare jeg har lån på huset.........?

Nei, utkjøpingssummen er halve markedsverdien. Om du har lån fra før av spiller ingen rolle, du må likevel betale den andre halvparten, altså hans del. Det samme må han. Hva du har i lån og hva han eventuelt måtte ha i lån betyr ikke noe for det.

Det regnestykket er veldig enkelt. Det er først hvis dere hadde hatt et felles lån at det ville blitt mer komplisert å finne ut av hvem som skal betale hva, og da hadde differansen mellom markedsverdi og lån kommet inn, men det slipper dere så lenge det er snakk om separate lån.

Igjen, det er faktisk ryddig at du har et lån alene (som du også betaler på alene), det gjør ting enklere hvis det skulle ta slutt.

[stine78]

Hei, og tusen takk for svar! Det setter jeg stor pris på.

Ja, samboer gir meg en god deal her, det er jeg klar over. Markedsverdi på huset er rundt 2,3 -2,4 mill.

Dette er jo litt fordi jeg har vært mye hjemme de siste 8 årene, tatt meg av alt av innkjøp til unger og mer enn ham til mat etc.

(Ja, jeg vet, det er den klassiske samboerfella)

Er det flere som har meninger om dette, er jeg eevig takknemmelig!

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres veldig lurt ut å ta opp et eget lån og få 50%.

Jeg skjønner rett og slett ikke argumentasjonene dine for å ikke gjøre det. Hvertfall ikke de følelsesmessige grunnene?

Og virker jo som en god avtale for deg å bare betale 500 000 og så eie 50%!

[Rayanne]

Hei, og tusen takk for svar! Det setter jeg stor pris på.

Ja, samboer gir meg en god deal her, det er jeg klar over. Markedsverdi på huset er rundt 2,3 -2,4 mill.

Dette er jo litt fordi jeg har vært mye hjemme de siste 8 årene, tatt meg av alt av innkjøp til unger og mer enn ham til mat etc.

(Ja, jeg vet, det er den klassiske samboerfella)

Er det flere som har meninger om dette, er jeg eevig takknemmelig!

Han gir deg i så fall en knalldeal, som du uten tvil bør ta imot. Kjempeflott at han verdsetter innsatsen din i hjemmet så tydelig, og jeg skjønner ikke at det skal være noe følelsesmessig problem i at du har lån på dette. Så lenge dere har ulikt økonomisk utgangspunkt vil det jo aldri bli helt likt, men hvorfor skulle det være ett mål i seg selv, så lenge dette fungerer for dere?

[AnonymBruker]

Husk å tinglyse eierforholdet!!!

Bra dere tenker gjennom dette og skriver kontrakt. Og fint av ham å verdsette din innsats :-)

[stine78]

Husk å tinglyse eierforholdet!!!

Bra dere tenker gjennom dette og skriver kontrakt. Og fint av ham å verdsette din innsats :-)

Hei....

ja dette med tinglysing.... Vi har funnet ut at det er noe som heter urådighetsklausul. Denne skal være like gyldig overfor en tredjepart som tinglysing, og koster kun 1-2000 å tinglyse.

Vi kommer kanskje til å gifte oss om et par år, og da slipper man jo dokumentavgiften, 2,5 % av markedsverdi, og venter m å tinglyse til da... Blir jo en 25-30 tusen.... Ille å betale så mye penger.........

Eller hva mener dere?