Blir du fornærmet?

[~white lady~]

Jeg har en herlig liten sønn på 3 år, som ikke er spesielt lik hverken meg eller faren av utseende, men noen trekk kjenner vi jo igjen.

Derimot synes jeg han ligner begge mine foreldre. Og han har arvet min personlighet.

Derfor kjenner jeg at jeg blir både litt irritert og fornærmet når slekta til samboeren min kommer med kommentarer som; " Han er prikklik faren!" eller "de bollekinna har du arva ifra faren din." (Når jeg ser på barnebilder av meg selv så er det jo tydelig hvor de bollekinna kommer ifra...)

De har jo ikke sett barnebilder av meg, eller av foreldrene mine.

Derimot så har jeg bladd gjennom mange av familiealbumene til svigers...

Ikke at det skal bli noen konkurranse, men hvorfor er det så viktig for familien til sambo at sønnen vår skal ligne sånn?

Han har jo tross alt 50% av genene ifra moren sin (meg)...

Hadde du blitt en smule fornærmet, eller er jeg bare teit?

[AnonymBruker]

Familielikhet kommer an på øyet som ser.

Svigerfamilien ser sikkert trekk fra deres familie mens du og din familie ser trekk fra dere.

Barnet har nok trekk fra begge sider.

[AnonymBruker]

Tja, nå er jo tydeligvis dette med at han har arvet bollekinna og personligheten din såpass viktig for deg at du faktisk laget en hel tråd om det på Kvinneguiden så hvorfor skal det ikke være like viktig for far og fars familie at gutten har noe etter deres?

[SmallTalk]

Ja, du er teit Ts. Familielikhet kommer an på øyet som ser.

Jeg ligner mer eller mindre utelukkende på farssiden min, men allikevel så klarer folk å påstå at jeg og mamma er like. Vi ser jo ikke likheten selv engang, men allikevel er vi vist sååå like! Sett meg derimot sammen med noen i slekta til faren min... DA snakker vi familielikhet!

[LilleBille]

De fleste kjenner igjen trekk de har mest forhold til. Det er som regel mye lettere å se trekk fra egen familie.

Min eldste er feks. veldig lik far sin - samtidig som de som kjente meg som liten - og ikke kjenner far hans - de ser stor sett bare meg.

Klart vi alle gjerne vil at barna våre skal ligne oss. Du (og sikkert din familie) synes han er veldig lik dere, og er glad for det. Akkurat det samme synes opplagt farens familie.

Og - det er vel nettopp fordi han har trekk fra dere begge - at begge sider kjenner disse igjen.

Så ja .. jeg synes du er teit som gidder å henge deg opp i sånt.

[Gjest Heloise]

Hadde det vært mitt barn hadde jeg sikkert blitt litt "fornærmet", siden det (ut i fra innlegget ditt) høres ut som om de bare må påpeke hvor lik han er farssiden. Akkurat som om de glemmer at det er en morsside også. Jeg hadde vel som bestemor villet se bilder fra den andre siden og sammenliknet, men det er fordi jeg synes slikt er litt gøy (å se bilder er gøy!). Men hvordan kan de ha unngått å se barnebilder av deg?

[Leanne]

Min datter er:

i følge min mor og bestemor: prikklik meg som liten

i følge en del venninner: prikklik min søster som liten

i følge min svigerinne: prikklik mannen min da han var liten

i følge min svigermor: prikklik henne som liten...

Det kommer an på øyet som ser, ingenting å bry seg om..

Jeg synes hun har øynene til faren sin, nesa og en del ansiktstrekk fra meg (som og er ganske like hos min søster)..

Men alt i alt så er hun faktisk seg selv , ingen kopi eller miks av slekta..

[Alvina]

Du er ikke teit, alle mødre har det i blodet - barna bør ligne hennes familie. :I)

[AnonymBruker]

Hadde det vært mitt barn hadde jeg sikkert blitt litt "fornærmet", siden det (ut i fra innlegget ditt) høres ut som om de bare må påpeke hvor lik han er farssiden. Akkurat som om de glemmer at det er en morsside også. Jeg hadde vel som bestemor villet se bilder fra den andre siden og sammenliknet, men det er fordi jeg synes slikt er litt gøy (å se bilder er gøy!). Men hvordan kan de ha unngått å se barnebilder av deg?

I alle dager. Hvor tar du det fra at svigerfamilien overser at det finnes en mor også?

Alle familier finner egne familietrekk og nevner de. At den ene familien kanskje er litt mer høylydte enn den andre gjør de hverken bedre eller værre.

Det får være måte på å kreere negative situasjoner

[Gjest Heloise]

I alle dager. Hvor tar du det fra at svigerfamilien overser at det finnes en mor også?

Alle familier finner egne familietrekk og nevner de. At den ene familien kanskje er litt mer høylydte enn den andre gjør de hverken bedre eller værre.

Det får være måte på å kreere negative situasjoner

Oi oi så sinna AB, natta

[AnonymBruker]

Oi oi så sinna AB, natta

Vart du skræmt no

[Gjest Heloise]

Vart du skræmt no

Nei, aldri

[Gjest Me]

Det med familielikhet har med øynene som ser. Husker for noen år siden da noen bekjente av familien fortalte at jeg var så kjempelik tanta mi. Saken er at faren min ikke er min biologiske far og søstra hans (tanta mi) og jeg overhode ikke har noen felles gener....

[~white lady~]

Hadde det vært mitt barn hadde jeg sikkert blitt litt "fornærmet", siden det (ut i fra innlegget ditt) høres ut som om de bare må påpeke hvor lik han er farssiden. Akkurat som om de glemmer at det er en morsside også. Jeg hadde vel som bestemor villet se bilder fra den andre siden og sammenliknet, men det er fordi jeg synes slikt er litt gøy (å se bilder er gøy!). Men hvordan kan de ha unngått å se barnebilder av deg?

Ja, det skal liksom sauses inn at ungen er en "Jensen". Men han er da en "Hansen" også!

Selvsagt så vil jo foreldrene til sambo se ansiktstrekk og fakter som er gått i arv til sønnen vår som jeg ikke ser, men hallo, han har ikke hårfargen ifra farens grandtante, nei den hårfargen er det halvparten i min familie som er i besittelse av.

Nå høres det vel ut som jeg irriterer meg skikkelig her, men det er ikke tilfelle altså- bare greit å "få det ut" uten å fornærme svigermor!

De har ikke sett barnebilder av meg, mest fordi jeg ikke har slikt hengende oppe. Alt sånt ligger i huset til foreldrene mine.

[Gjest Heloise]

De har ikke sett barnebilder av meg, mest fordi jeg ikke har slikt hengende oppe. Alt sånt ligger i huset til foreldrene mine.

Du kunne jo laget album av barna med barnebilder av deg og faren, og besteforeldre og hele sulamitten (som går ann å oppdrives) - Fordi det sikkert kan være gøy for ungene å ha senere, og for å vise frem at det er mange de likner på

Det kunne jeg tenke meg å gjøre den gang jeg får barn...

[Gjest guest]

Oida.. blir man fornærmet av slik.. Da skylder jeg mange av mine venniner en STOR STOR unnskyldning.. jeg bruker alltid å si sså lik pappa han er , eller vanskelig for pappa å lyve denne fra seg, (hvis jeg synes de ligner på faren... Jeg ville elsket å sett far i barnet mitt...Synes foresten at det er slik at barnet ligner gjerne mest på en i en periode, og så endrer det seg etter hvert...

[Gjest mille]

Jeg synes dette var veldig rart å bli fornærmet over. Folk sier da så mye rart. Så lenge de ikke mener det vondt, så er det vel bare å smile og si at nåja, han har nok trekk fra oss begge. (??)

[wahaj]

Oida.. blir man fornærmet av slik.. Da skylder jeg mange av mine venniner en STOR STOR unnskyldning.. jeg bruker alltid å si sså lik pappa han er , eller vanskelig for pappa å lyve denne fra seg, (hvis jeg synes de ligner på faren... Jeg ville elsket å sett far i barnet mitt...Synes foresten at det er slik at barnet ligner gjerne mest på en i en periode, og så endrer det seg etter hvert...

Stemmer det. Alle som blir født ligner på far i begynnelsen. En bekreftelse fra naturen, så far vet at det er hans. Forsket på

Her var gutten som snytt ut av nesa på faren, ser heller ikke forskjell på barnebilder (i begynnelsen). Nå er han straks ett år, og han får mer og mer trekk fra meg. Har aldri tatt det som en fornærmelse. Jeg så jo selv helt klart at han var prikk lik faren, med 6 smilehull, samme øyenfarge, samme smilet, fra nesa og opp. Sånn smile med øynene aktig. Men han har leppene, ørene, og kløfta i nesa etter meg. Og samme smilet, altså rundt munnen. Bollekinnene er jeg usikker på

[Gjest Gjest]

Skjønner TS veldig godt. Har selv svigerforeldre som leeeenge likte å fortelle meg at den eldste datteren vår var prikk lik faren sin. Og de hadde rett. Helt til hun ble ca 5mndr. Da begynte hun å bli så lik meg som barn at jeg kunne vise bilder av meg selv som barn og alle trodde det var datteren min.

Likevel så var svigerfamilien så påståelig at hun fremdeles var prikk lik faren sin som barn. Var nesten litt irriterende.. Det var liksom ingen av mine trekk der i følge dem..

Etterhvert sluttet hun å ligne veldig på meg og nå som hun er 18mndr er hun en fin blanding av oss begge. Fremdeles er hun nok mest lik meg, men det tror jeg er fordi hun er jente. Hadde hun vært gutt tror jeg kanskje hun ville lignet mer på faren sin.

Artig nok, mitt barn nr2 er i følge svigerforeldrene mine ikke lik min mann i det hele tatt. De mente hun lignet litt på svigerfar og min svigerinne da hun ble født. Og etterhvert min søster. Og nå i det siste meg.. Mens min familie mener hun lignet veldig på min søster den første mnd, men nå er lik meg. Og alle sammen (unntatt svigers) ser masse av min mann i henne...

Lurer på om svigermor er litt vel betatt av eldstejenta og ikke helt klarer å involvere seg like sterkt i nr2 (ennå) og derfor ligner nr2 i hennes øyne ikke på sønnen (gullklumpen) hennes?

[Gjest Purple Haze]

Hvis man blir fornærmet for noe sånn, da tenker jeg at man kanskje ikke har så store problemer i livet

Selvfølgelig vil fars familie se etter likheter med sin side, akkurat som mors familie vil gjøre det samme. Du gjør jo det selv også, sier du - ser etter likheter med deg selv og din familie.

Dessuten handler det om øyet som ser, og hva man vil se. Min yngste er en kloning av sin far. To ganger i livet har jeg opplevd at noen sier han likner meg, og da bare ler jeg, for det er jo åpenbart at de sier det kun av høflighet.

Om enkelte er veldig opptatt av hvem et barn likner på, pleier jeg bare svare at h*n er mest lik seg selv!