Din verste bursdag

[Chiyo]

18 årsdagen min igår. Mamma hadde glemt bursdagen min men heldigvis husket min bror meg.

Det fine med bursdagen igår var når jeg var ute med vennene mine.

[AnonymBruker]

Tjaa, det var vel kanskje 21-års dagen. Jeg hadde planlagt en STOR feiring med masse venner og hagefest og jeg hadde invitert kjempemange. Nå er det jo slik at jeg store deler av året bor på en annen kant av landet og går skole, så kontakten med alle vennene hjemme varierer litt. Likevel ble jeg SYKT skuffet da kun fire stykker valgte å møte opp. Har jo forståelse for at det var fellesferie og at folk var opptatt med sommerjobbing osv, men har aldri vært mer skuffet over at det ikke går an å prioritere det jeg hadde håpet skulle bli en spesiell dag.

[AnonymBruker]

Den bursdagen på barneskolen jeg hadde invitert alle jentene i klassen og ingen kom. Mobbeoffer, ja.

[AnonymBruker]

Hadde spysjuka og feber, en kraftig forstuet fot, og pappa glemte bursdagen min.

[AnonymBruker]

Alle bursdagene i barne og ungdomsskolen, ingen kom og jeg ble heller ikke bedt på noen.

Ble frosset ut,og skjønner ikke den dag i dag hvorfor...

Heldigvis er dette fortid,og har koselige bursdager nå

[AnonymBruker]

Alle bursdagene i barne og ungdomsskolen, ingen kom og jeg ble heller ikke bedt på noen.

Ble frosset ut,og skjønner ikke den dag i dag hvorfor...

Heldigvis er dette fortid,og har koselige bursdager nå

[Wonders]

Gråt sinnsykt hele bursdagen min når jeg ble 19 år,

orket ikke gå på skolen,

og kjente en bunnløs sorg uten å forstå det.

Jeg ble dratt ut av huset av vennindene som innsisterte på å feste og feire meg.

Dro hjem litt over 24.00 utslitt og tom. Sovnet av utmattelse og klokken 06.00 ringte pappa å sa Bestemor døde den natten. Jeg var ikke lenger trist og følte noe hadde lettet fra mitt hjerte.

Merkelig forvarsel...

[MarianneE]

Da jeg fylte 21.

Mannen min (samboer da) var bortreist med jobben.

Selv var jeg hjemme fra jobb kl 17, bakte to kaker og fikk besøk av pappa og mine søsken som måtte reise igjen etter en time.

Følte meg veldig alene den dagen.

[fionel]

Da jeg ble 18 definitivt, fant kjæresten min og bestevennina mi i senga, riktignok stupfulle begge to, men ingen nåde der nei!

ja begge er nå X...

[Gjest Linda sofie]

Da jeg ble 17. Kun en dag før bursdagen min, så slo typen opp og jeg var helt knust. Vi hadde vært sammen i et halvt år og jeg var veldig forelsket i han. Grunnen var bare at han ville være singel og leve livet. Noen venninner av meg fikk overtalt meg til å bli med ut å spise. Jeg ble med men hadde overhode ikke lyst! Jeg var bare sikkelig trist og lei meg.

Det var vel den eneste jævlige bursdagen jeg har hatt. Som jeg kan huske.

[maipai]

De fleste bursdagene mine på barneskolen. Endte som regel med at alle jentene jeg hadde invitert frøys meg helt ut, sa at kakene mamma hadde bakt smakte ekkelt, lekte med lekene min og jeg fikk ikke være med. På femtenårsdagen min hadde jeg tentamen, måtte gå fem kilometer hjem i regnet, ingen gaver og ble syk. Både på atten, nitten og tyveårsdagen min inviterte jeg mange venner og stelte i stand, men det kom bare et par stykker. På tyveårsdagen kom ingen.

Er ikke så glad i bursdager jeg

[Munchlax]

De fleste bursdagene mine på barneskolen. Endte som regel med at alle jentene jeg hadde invitert frøys meg helt ut, sa at kakene mamma hadde bakt smakte ekkelt, lekte med lekene min og jeg fikk ikke være med. På femtenårsdagen min hadde jeg tentamen, måtte gå fem kilometer hjem i regnet, ingen gaver og ble syk. Både på atten, nitten og tyveårsdagen min inviterte jeg mange venner og stelte i stand, men det kom bare et par stykker. På tyveårsdagen kom ingen.

Er ikke så glad i bursdager jeg

[Gjest Spinell]

Uff, så mange såre og triste historier.

For meg er det to bursdager som har vært kjedeligere enn de andre, men ingen som har vært direkte triste eller traumatiske:

1. Tannlegetime på 12-årsdagen min. Jeg hadde direkte dårlig kjemi med skoletannlegen min. Vedkommende hadde ikke særlig barnetekke, og var dessuten hardhendt og i overkant ivrig med boret. Jeg grudde meg fryktelig i dagevis før en tannlegetime, og gikk alltid derfra med tårer i øynene og dårlig samvittighet for at jeg hadde spist lørdagsgodt og kanskje til og med glemt å pusse tennene et par kvelder i løpet av et år.

2. Frisørkatastrofe på 25-årsdagen min. Min faste frisør hadde permisjon og vikaren hennes viste seg å ha en forkjærlighet for å lage kjerringfrisyrer. Jeg hadde tenkt å ha en hyggelig dag der jeg først kostet på meg litt egenpleie (frisør) og deretter skulle jeg ut og handle før selskap på kvelden. Planene måtte raskt endres til innkjøp av en kjekk lue før jeg i det hele tatt kunne vise meg utendørs i byen. Så fort jeg kunne hastet jeg hjem, vasket håret og stylet meg ned etter beste evne fra 50+ til egen alder.

[smalls]

Da jeg ble 18. Hadde invitert noen venninner hjem til meg, men ble max skuffet da bare 3 stykker kom og resten ringte å hadde en eller anna unnskyldning. Enten hadde noen glemt det eller så var de syke eller så måtte de noe annet osv. Å ho ene som kom måtte dra nesten med en gang pga hun skulle møte typen Da vi kom ned til byen hadde jeg selvsagt klart å glemme bank kortet mitt hjemme! Jeg prøvde å komme inn på utestedene men det nytta ikke. Så jeg bare dro hjem igjen.

[AnonymBruker]

Da jeg ble 30 år. Feiringen var på kafe med en 2-åring mens vi ventet på at 5-åringen skulle bli ferdig med en aktivitet.

[sequin]

Da jeg ble atten, tok med meg tre av mine "bestevenninner" til oslo, spanderte alt.

Endte med at jeg ble sittende alene på do på McDonalds og gråte, etter at de mobbet meg for hvor mange sexpartnere jeg hadde hatt (skal sies at jeg hadde _en_ mer enn hun ene), de helte milkshake på den nye buksa mi som jeg syns var dødskul, og gikk fra meg.

Det var dritkult.

[Lilypond]

17-årsdagen min. Venninnegjengen var folk jeg hadde kjent siden starten av ungdomsskolen, mens de fleste andre hadde kjent hverandre fra barneskolen, så var vel alltid litt utenfor. Ikke én av de såkalte venninne husket bursdagen min, spesielt surt når jeg alltid var flink til å huske på de om det var bursdager eller noe annet. Var helt knust og har unngått bursdagen min siden, med unntak av minimumsfeiring med familie.

[AnonymBruker]

Må si at jeg blir både trist og sjokkert av å lese hvordan enkelte behandler sine medmennesker.

[AnonymBruker]

Har heller ikke hatt noen storslagen feiring.

Husker godt 18 årsdagen min. Første, og eneste gangen jeg fikk lov til å ha en liten fest. Hadde invitert mange, men det kom 4 stk. To av bestevenninnene mine kom heller ikke.

Ellers har vi 20-årsdagen min. Hadde invitert 20 stk. Vi var 3 inkludert meg. Ingen av mine nære venninner, samboern min var vekkreist. Da de andre to stakk på byen ble jeg liggende igjen syk. Hadde klart å få feber på de timene de var der :/

[Gjest Ms. Raggsokk]

Da jeg var tidlig i tenårene døde en nær slektning på bursdagen min. Ikke kjekt.