Din verste bursdag

[AnonymBruker]

Har du bare vært heldig med bursdagene dine eller har du også opplevd noen som ikke har vært noe særlig?

[kaprifolen]

Husker jeg ble særs skuffet over å bli spurt om å klippe plenen på tolvårsdagen min...

Ellers har jeg ikke hatt noen som jeg hisker som ille... Til tross for at jeg til og med tråkket en spiker tvers gjennom foten på bursdagen min en gang! :gjeiper:

[AnonymBruker]

uten tvil da bestefaren min døde....

[Sweetpea25]

16 årsdagen min. Fikk vite at bestefar hadde kreft da! Så døde han 18 dager senere, på mammas bursdag!

[Sweetpea25]

Så brakk jeg hånda på 11 årsdagen min! Men 16 -årsdagen var tusen ganger værre..

[Hinata]

Står egentlig mellom 16-års dag i konfirmasjon til en i familien (der ingen av andre enn nær familie husket på meg) eller 18-års dag der jeg ble tvunget med på øvelseskjøring (angst ja) jeeeej

Endret 11. mars 2011 av Hinata

[AnonymBruker]

På bursdagen min i fjor hadde jeg nesten akkurat flyttet inn til kjæresten på andre siden av landet, og eg var ganske ny i ny jobb. Så på jobben var det ingen som visste at jeg hadde bursdag, og siden jeg kun hadde noen vakter bak meg så følte jeg ikke heeelt for å kunngjøre det heller, og når jeg kom hjem hadde kjæresten min dratt på jobb hvor han var ferdig kl 24. Ikke kjente jeg noen folk der heller enda, så akkurat den dagen følte jeg meg skrekkelig ensom..

spesielt da jeg utover kvelden ringte tvillingsøsteren min for å snakke med henne, og hun ikke hadde tid til å snakke med meg siden hun feiret sin egen bursdag med alle vennene våre (jeg bodde der før jeg flyttet hit, så vi hadde mange felles venner).

[AnonymBruker]

Tror det var 19 års dagen min, faren min nektet å si gratulerer med dagen etter at vi hadde hatt et røft år, og jeg flyttet ut like etter. Har aldri følt meg så såret som da, men heldigvis idag har vi et flott forhold. Jeg lurer på om jeg noen gang vil komme til å si hvor mye han såret meg, men jeg tror jeg velger å la være.

[Cata]

Har aldri brydd meg så veldig om bursdager, men må innrømme jeg kjente litt på "forlatt" følelsen et av de første årene jeg bodde her jeg bor nå. Hadde vært hos legen og fått beskjed om å spise jern og satt mutters alene hjemme og "feiret" med en jerntablett og en sjokolademuffin. Ingen vits i å bake kake til en person, vel?

Husker den som litt småkjip, men kan i grunnen ikke påberope meg de store bursdagstraumene.

[lille-lure]

Da jeg fylte 20 år hadde jeg innvitert noen venninde og noen kompiser av kjæresten for at han ikke skulle kjede seg. Jeg ville ha det rolig og koselig, men endte med at mange av hans ekle kompiser kom og begynte å røyke hasj, brant hul i sofaen til mor og far og gav hunden øl. Jeg heiv ut typen og kompisene og ble hjemme da jentene dro ut. Jeg var ikke i partyhumør. Han er nå en eks. Og takk Gud for det!

[Gjest Eugene Onegin]

Har aldri feiret bursdag

[AnonymBruker]

Det må være 20-årsdagen min, da jeg måtte tilbringe hele dagen helt alene, i nyinnflyttet leilighet uten internett, og typen var bortreist. DA følte jeg meg liten da...

[AnonymBruker]

15 årsdagen min. Var juleball og jeg skulle ta med nykjæresten min.

Han dukket opp stupfull og hadde klart å skjært seg på handa så han klinte blod utover hele kjolen min. Og attpåtil revnet kjolen:(

[AnonymBruker]

18 årsdagen min igår. Mamma hadde glemt bursdagen min men heldigvis husket min bror meg.

Det fine med bursdagen igår var når jeg var ute med vennene mine.

[Hariette]

Jeg liker bursdag. Det var surpriseparty for meg i går! På etterskudd. Stor stas

[Gjest Heloise]

12 årsdagen min. Da døde Prinsesse Diana. Og så var det drittvær i tillegg... Men syntes det var utrolig leit at hun døde, og det synes jeg enda.

[Gjest Canis lupus]

Når jeg ble 16 og pappa hadde glemt bursdagen min.

[AnonymBruker]

18 årsdagen min igår. Mamma hadde glemt bursdagen min men heldigvis husket min bror meg.

Det fine med bursdagen igår var når jeg var ute med vennene mine.

hahahahahaha, liiiksom delt fra tråden om hun moren som mener hun har feilet?! hihih

[fruBeist]

På 16-årsdagen min ble jeg påkjørt av bil, slengt opp i lufta, og kladask ned i bakken igjen. Føreren stakk av og vitner trodde jeg var død. På den lyse siden var jeg veldig heldig, slapp unna med hjernerystelse, relativt godt forslått kropp og brekt kragebein på høyresida og 3 netter på sykehus.

Jeg var førstesideoppslaget i 2 aviser 3 dager på rad; "Meid ned på 16-årsdagen, føreren stakk av"

Hendelsen fikk meg i alle fall til å ta et standpunkt til organdonasjon

[Chiyo]

I år. Eller den var grei, men jeg hadde ikke venner og familie som jeg pleier å feire i lag med.

Min bursdag pleier alltid å være en big deal og i år var jeg helt alene. Med venn da, men likevel uten familie.