Polyamorøs

[AnonymBruker]

Da ble det en slik dag igjen, hvor dette ble tungt å gå å bære på.

Det har seg slik at jeg, samtidig som jeg er i et fast og svært godt forhold, er forelsket i min og kjærestens bestevenninne. Kjæresten min vet om dette og har ikke vesentlige problemer med det, hun er svært lite sjalu av seg og vet hvor underlig følelser kan flyte.

Mitt store kval er: Skal si det til venninnen vår?

Hva kan jeg oppnå med det? Enten at vi får et bedre og nærere vennskap, eller at hun blir freaked out over at en nær venn er forelsket i henne, mest sannsynlig vesentlig mer følelser enn hun har i vennskapet.

Hun kan god si hun er veldig glad i meg, men hvordan ville kvinnene her reagert om en av dine bestevenner sa han likte deg? This shit is nice sometimes, shitty other times..

Thank you for your time.

[Batteri]

Jeg kan ikke skjønne hvorfor i all verden du skal fortelle om noe sånt så lenge du er i et forhold. Eller har du tenkt å være utro?

La det ligge, for din egen skyld, venninnens og ikke minst din kjærestes.

[Gjest Gjest]

Om jeg forstår deg rett, kjæresten din er komfortabel med dette?

Ikke si det direkte til venninden din, men se om det er mulig å få igang en mer generell samtale om temaet mellomg deg, henne, og fortrinnsvis også kjæresten din.

Personlig hadde jeg, om jeg gjengjeldte følelsene, blitt glad, forvirret, ot hadde endt med eviglange samtaler mellom oss, og ikke minst din nåværende kjæreste/primærpartner. Hadde jeg kun sett på deg som en venn hadde det endt med den samme klamme følelsen som det blir når en venn er forelsket i den andre, og det ikke er gjensidig.

[Guriane]

Jeg skjønner ikke hva du vil oppnå med å si det til venninna di. La det ligge.

Og er du virkelig 100% sikker på at kjæresten din synes dette er ok?

[Koe]

Tenk gjennom alle mulige utfall, også de kjipe, og vær sikker på at du kan leve med det, uansett hva det blir, før du evt. går videre.

Får litt inntrykk av at du helst vil være sammen med begge, noe som bare kan funke om alle er enige. Er du skikkelig uheldig (eller hensynsløs) kan du ende opp uten noen av dem. Lykke til uansett hva du velger.

(Og ja, det finnes folk i Norge som lever helt fint i tresomhet, men det krever åpenhet og tillit.)

[AnonymBruker]

TS svarer.

Jeg kan ikke skjønne hvorfor i all verden du skal fortelle om noe sånt så lenge du er i et forhold. Eller har du tenkt å være utro?

La det ligge, for din egen skyld, venninnens og ikke minst din kjærestes.

Fordi det vanligvis føles best å få utløp/vist sine følelser i stedet for å sperre dem inne/undertrykke/skjule dem? Utroskap er absolutt ikke aktuelt, men hva definerer du som utroskap? Jeg aksepterer at min kjæreste kan ha en jente på si og hun at jeg har en jente på si (i teorien, ingen av oss har som sagt prøvd enda).

Dersom jeg kunne glemme/slå av følelser ville det vært å foretrekke å la det ligge ja, men det kan jeg ikke. Dermed forblir det et emosjonelt problem om jeg "lar det ligge".

Om jeg forstår deg rett, kjæresten din er komfortabel med dette?

Ikke si det direkte til venninden din, men se om det er mulig å få igang en mer generell samtale om temaet mellomg deg, henne, og fortrinnsvis også kjæresten din.

Personlig hadde jeg, om jeg gjengjeldte følelsene, blitt glad, forvirret, ot hadde endt med eviglange samtaler mellom oss, og ikke minst din nåværende kjæreste/primærpartner. Hadde jeg kun sett på deg som en venn hadde det endt med den samme klamme følelsen som det blir når en venn er forelsket i den andre, og det ikke er gjensidig.

Ja, det er hun.

Venninnen vår er ganske var om å snakke om følelser og slikt, så det medfører en del vanskeligheter å ta det opp uten å bli påtrengende. Men såklart, skal man komme noen vei å ta fatt i det må man jo snakke.

Tenk gjennom alle mulige utfall, også de kjipe, og vær sikker på at du kan leve med det, uansett hva det blir, før du evt. går videre.

Får litt inntrykk av at du helst vil være sammen med begge, noe som bare kan funke om alle er enige. Er du skikkelig uheldig (eller hensynsløs) kan du ende opp uten noen av dem. Lykke til uansett hva du velger.

(Og ja, det finnes folk i Norge som lever helt fint i tresomhet, men det krever åpenhet og tillit.)

Tro meg, jeg har tenkt gjennom de negative utfallene vel så mye som de positive. I teorien kan jeg det har jeg kommet fram til etter ca. to års grubling om emnet, men om det funker i praksis vet man jo aldri før man vasser ut i det.

Jeg har litt inntrykk av det selv for å si det slik, som oftest klarer jeg meg helt fint "bare" med min nåværende kjæreste, men med gjevne mellomrom savner jeg hun andre. Hensynsløs (i emosjonelle sammenhenger) er jeg absolutt ikke, uheldig derimot kan jeg nok være. At jeg mister min kjæreste er ltie sannsynlig, men at forholdet kan ta skade er en risiko ja.

Åpenhet og tillit mellom meg og min kjære er heldigvis intet problem, vi har en usedvanlig god kommunikasjon med hverandre.

[AnonymBruker]

Din egoist! Skal du sette din venninne i en potensielt vanskelig situasjon bare fordi du skal få utløp for dine følelser? Noe så umodent...

[AnonymBruker]

TS her.

Argumenter saklig så tar jeg hensyn til dine meninger, hatske utspill dyppet i subjektive fordommer er bare et irritasjonsmomment.

Selvsagt vil jeg mitt eget beste (hvem gjør ikke det?), men ikke på bekostning av andres. Og hvem finner sitt beste i å ødelegge for dem man er glad i? Ikke meg, de beste relasjoner til mine nære er et must.

[Gjest Gjest]

Denne hører vel egentlig hjemme på samliv?

Men du må ta utgangspunkt i flere ting:

Om venninden er interessert er bare første bit av det. Er hun sjalu av seg? Er hun interesert i din kjære? Er din kjære interesert i henne? (Triade eller V forhold?) Er dette i hovedsak sexuelt fra din side?

Legg til at om dere er åpne om dette, så vil dere alle tre kan bli møtt med fordommer. Mye fordommer.. Du vil trolig få slengt etter deg at du utnytter de begge, din kjære vil bli spurt hvofor hun holder ut at du er utro, og din vennide blir trolig ansett for å være en dritt som ødelegger et forhold. Polyamory kan være fantistisk innad i selve forholdet, men omgivelsene er ikke alltid like åpne.

Men... Du finner ikke ut om hun er åpen for dette uten at du spør. Og når det har vart i 2 år? Dette er ikke en tilfeldig ting som bare passerer og forsvinner.

(Om denne tråden utarter i god gammel KG ånd, Fetlife har en rekke undergrupper som omhandler polyamori, og om du er tålelig i engelsk vil jeg anbefale deg å se innom der)

[AnonymBruker]

TS her.

Argumenter saklig så tar jeg hensyn til dine meninger, hatske utspill dyppet i subjektive fordommer er bare et irritasjonsmomment.

Selvsagt vil jeg mitt eget beste (hvem gjør ikke det?), men ikke på bekostning av andres. Og hvem finner sitt beste i å ødelegge for dem man er glad i? Ikke meg, de beste relasjoner til mine nære er et must.

Men da har du svaret ditt da. Du ønsker ikke at din venninne skal komme i en vanskelig situasjon, ergo du forteller henne det ikke!

[Gjest Gjest]

Mye og vinne, mye og tape. For alle involverte.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Denne hører vel egentlig hjemme på samliv?

Men du må ta utgangspunkt i flere ting:

Om venninden er interessert er bare første bit av det. Er hun sjalu av seg? Er hun interesert i din kjære? Er din kjære interesert i henne? (Triade eller V forhold?) Er dette i hovedsak sexuelt fra din side?

Legg til at om dere er åpne om dette, så vil dere alle tre kan bli møtt med fordommer. Mye fordommer.. Du vil trolig få slengt etter deg at du utnytter de begge, din kjære vil bli spurt hvofor hun holder ut at du er utro, og din vennide blir trolig ansett for å være en dritt som ødelegger et forhold. Polyamory kan være fantistisk innad i selve forholdet, men omgivelsene er ikke alltid like åpne.

Men... Du finner ikke ut om hun er åpen for dette uten at du spør. Og når det har vart i 2 år? Dette er ikke en tilfeldig ting som bare passerer og forsvinner.

(Om denne tråden utarter i god gammel KG ånd, Fetlife har en rekke undergrupper som omhandler polyamori, og om du er tålelig i engelsk vil jeg anbefale deg å se innom der)

Den hører vel kanskje hjemme der ja.

Det har du helt rett i, det er vesentlig flere aspekter ved det, om jeg skulle forsøkt å ta det helt ut. Dette er like mye emosjonelt som seksuelt fra min side. Men per tid ønsker jeg ikke å prøve å ta det til et V-forhold (tror det ville blitt det), selv om det er min utopi anser jeg det ikke som realisitisk per i dag.

Jeg om min kjæreste er åpen for hverandre, men det er ikke kjent for de fleste andre hvordan vi ønsker at forholdet vårt skal være. Så langt er det kun en håndfull som vet det, og det er ikke noe vi akter å fronte akkurat. Delvis nettopp for å unngå unødvendig oppmerksomhet om vår uvanlige forholdstype. Det som er fremmed og uforståelig er ofte god underholdning, er det ikke...

Nei, den lille håndfullen mennesker jeg har diskutert dette med har vært like uforstående til hvordan jeg og min kjære kan ønske noe slikt, dog KG's gjester og AB'er skuffer ikke, de mønstrer den frykten og fordømmelsen for det ukjente og uvanlige som jeg forventet. Well done!

Jeg vet. Alt koker ned til at jeg ikke kommer noen vei uten å forhøre meg med henne. Sant, når det vedvarer over flere år er det heller fåfengt å håpe det skal gå over, spesielt mtp. at jeg også før det pleide å like flere enn en om gangen.

Takk for tipset, engelsken er intet problem så jeg tar helt sikkert en tur og ser der.

Men da har du svaret ditt da. Du ønsker ikke at din venninne skal komme i en vanskelig situasjon, ergo du forteller henne det ikke!

Argumentet ditt er mer saklig, det skal du ha takk for (dersom du er samme som skrev 5. post). Verden er ikke svart/hvit, den har en regnbue rundt seg vet du. Poenget ditt gjelder dersom man antar at hun automatisk settes i en vanskelig situasjon om jeg forteller henne det. Dette komemr helt ann på hennes følelser, tanker og meninger om emnet, hvilket hverken jeg (og langt mindre noen her på KG) kan vite noe om.

[AnonymBruker]

Kanskje unødvendig å si, men #12 er skrevet av TS her.

Edit til #12: Svaret på sitatet over er rettet til skribenten av #7, ikke #5. #5 Var saklig og god.

[Batteri]

Jeg aksepterer at min kjæreste kan ha en jente på si

Aksepterer du at hun kan ha en gutt på si også? Det er jo først da det blir "jevnt".

[AnonymBruker]

TS her:

Aksepterer du at hun kan ha en gutt på si også? Det er jo først da det blir "jevnt".

Nei, det gjør jeg ikke og dette har hun ingen ønsker om heller. Så den saken er urelevant, ikke bare fordi det er off topic, men og fordi det ikke er et problem.

[Batteri]

TS her:

Nei, det gjør jeg ikke og dette har hun ingen ønsker om heller. Så den saken er urelevant, ikke bare fordi det er off topic, men og fordi det ikke er et problem.

Så beleilig at du slipper å ta stilling til det problemet da. Er dere begge to bifile?

[AnonymBruker]

TS her:

Så beleilig at du slipper å ta stilling til det problemet da. Er dere begge to bifile?

Meget. Nei, kun min kjæreste som er bifil, jeg er heterofil.

[Batteri]

TS her:

Meget. Nei, kun min kjæreste som er bifil, jeg er heterofil.

Synes du ikke det er litt vel egoistisk at du skal få velge hvilket kjønn hun kan få ha en affære med? Makan til dobbeltmoral.

[Gjest Gjest]

At sekundærpartnere av samme kjønn blir godtatt, og ikke motsatt er forholdsvis vanlig. Jeg vil tro det ofte er et underbevisst instinkt ang graviditet som slår inn, uten at jeg vet. Er det potensielt tvilsomt når det kun går en vei? Ja, det kan være et tegn på at noe er galt. Kikker du rundt på polyamory forum så vil du ofte finne henvisninger til par som leter etter en "Hot bi babe", eller en unicorn. Dette er jevnt over par som enten prøver å forskjønne ønsker om en fast trekant partner, eller en mann som samler på kvinner.

Men når en ene parten ikke har noe ønske om partnere av motsatt kjønn, gjør det den andre til en drittsekk om h'n er glad for å ikke måtte forholde seg til dette?

Hvorfor det? Hvorfor ikke bare være glad på andres vegne om at grenser og ønsker matcher?

Ta analsex. Om en kvinne ønsker å motta analsex, men har null interesse av å gi, og mannen har en total aversjon for å motta, er ikke alt bare bra?

Ting blir ikke et problem før den ene parten ønsker noe den andre ikke kan eller vil gi.

TS: En ting her. Du nevner at venninden din er ganske var for å snakke om følelser, dette er ille nok i vanlige forhold, men kan fort bli et stort problem her. Du vil og risikere å "binde" henne til deg, og at hun ikke har mulighet til å finne en primærpartner, samtidig som du ikke er det for henne. Vært obs på det, så hun ikke tror hun får mer enn du kan gi. Spesielt siden dere ikke er i et miljø med åpenhet ang denne typen forhold er det en reell risiko.

[Gjest Gjest]

Med mindre du VET venninnes preferanser så holder du kjeft. Hadde jeg vært i din venninnes situasjon og ikke vært åpen og liketil med hva og hvordan jeg ønsker ting i mitt kjærlighetsliv. Og så blir fortalt at kompisen, som atpåtil var samboer, ville ha meg som nummer to.

Så hadde jeg høflig takket NEI og siden unngått ham. Det hele hadde føltes fryktelig pinlig.