Man trenger vel ikke dele alt i en familie BESTANDIG?

[Gjest Frustrert]

Etter lang tid med sukkeravhengighet går jeg nå på diett for å slanke ned 10 kg. Og dette er stort for meg, For sukkeret har sugd seg fast til kroppen min.... Har hatt 2 fine dager hvor jeg har greid å holde sukkernivået nede. Hurra!!

Når jeg går på diett spiser jeg hjemmelagetsalat mix osv. Denne morningen hadde jeg lagt ingrediensene inn i kjøleskapet her hjemme og det skulle være lunsjen min. Vi har ikke tid til å dra på butikken i lunsjpausen på jobb. Så derfor lager jeg lunsjen hjemme på forhånd.

Vi spiser også 2 lunsjer på jobben og siden jeg har dette sukkersuget i kroppen spiser jeg gjerne salat litt imellom når jeg kjenner sukkersuget. Dette blir bare i begynnelsen for å venne meg av med sukkersuget....

Imidlertid denne morningen skulle min stesønn og ha mat. Kjøleskapet er proppet fullt av varer. Masse forskjellig godt pålegg osv. Det er ikke mangel på hva en kan velge. Så tar han ut min salat og mener han skal ha den. Jeg forteller han at det er lunsjen min til jobben, så den kan han ikke ta. Jeg stusser meg over hvorfor han alltid og må velge de spesielle tingene som er laget til min lunsj, enda han vet det er min lunsj.

Sønnen legger den bort med en gang og ser ikke ut til å ta tungt på det. Mens faren reagerer mot meg og sier at han synes han kan få litt.

Da kjenner jeg min fortvilelse over at ikke en gang min lunsj mat skal få stå i fred når han masse annet å velge. Av over 20 forskjellige valg må han ta ut salaten min som skal holde til min lunsj i dag. Faren ble sint på meg, men jeg holdt på mitt...Men jeg føler han setter meg i en dum posisjon ovenfor hans stesønn. Lunsjen har jeg kjøpt inn av egne penger og er til min diett. Dersom han ønsker sønnen skal spise litt av det samme tenker jeg at han kan kjøpe inn dette selv og sørge for å ha det tilgjengelig i kjøleskapet. Og ikke slik at alle skal kaste seg over min mat når jeg har kjøpt inn til meg.. Føler det nesten som om jeg må ha eget kjøleskap. Fordi hver gang jeg kjøper inn noe god mat jeg ønsker å kose meg med som er sunn skal alle kaste seg over den som gribber...Da er det plutselig spennende...Men har vi det liggende der ellers noen ganger rører dem det så vidt i det hele tatt. Det virker som om dem tenker; den maten andre har kjøpt inn smaker bedre.

Det synes jeg er en dårlig holdning forsåvidt. For jeg tar nå ansvar for meg selv og kjøper inn riktig mat i forhold til min diett. Min kjære vil gjerne se meg slankere og.

Er det så forbanna viktig da at sønnen hans skal ha tilgjengelighet på alt??

[Gjest confused]

Min min min, meg meg meg... Når far kjøper mat, spiser du av den da? Når jeg handler inn til salat så blir det alltids nok til andre som vil ha. Og er det noe spesielt jeg handler inn som er beregnet på noe spesielt så pleier jeg å si fra om det på en pen måte og som regel er det forståelse for det.

I en familie er det ganske vanlig at den maten som handles inn og havner i kjøleskapet er felles, derfor forsyner alle seg av det. Stesønnen reagerte ikke på at han ikke fikk salat, det var det faren som gjorde så du får ta opp problemet med han.

[Gjest Kevlarsjäl]

Hvis dere har så masse mat i kjøleskapet, hvorfor kan ikke du lage noe annet til deg selv da?

[Pinkee]

Hvis den maten du lager til din diett virker så spennende på stesønn oa, så tilby å lage dobbel porsjon da, så blir det til flere enn deg. Da kan dere også kjøpe inn diettmat på felleskonto. Tar ikke mye mere tid å lage dobbelt med salat. Så kanskje stesønnen og blir sunn og frisk.

[rachel who]

Jeg er enig med deg TS. Den salaten du lager til deg selv for å ha med på jobb er DIN. Han kan velge i alt annet.

[Celtic Heart]

Er det rart det er krig her i verden sier jeg.

Er det noe i kjøleskapet eller andre steder som ikke må røres får man si i fra med en gang det havner dit og hvorfor.

Min mat og din mat i en husholdning er helt høl i huet. Skal man ikke dele det man har, bør man ikke kalle seg en familie heller.

[AnonymBruker]

Nei, det burde være veldig enkelt å si fra at "denne er min". All mat i kjøleskapet hos en familie er som hovedregel felles, og så får man merke eller spesifisere hvilken mat andre ikke får forsyne seg av. Det er klart det må gå an å ha egne ting i en familie også. Som liten ville jeg aldri funnet på å ta mat av matboksen mamma pleide å gjøre klar lunsjen sin i, og jeg forventer at mat jeg lager klar til meg selv får stå urørt.

Sett merkelapp på maten din (gutten respekterer tydeligvis dine ønsker) og ta en prat med mannen. Om maten din er så fristende til stadighet, kan du kanskje tilby deg å kjøpe/lage litt ekstra så flere får smake? Men først og fremst må du bare gjøre klart at det er urimelig å ta mat andre har laget til seg selv - spesielt når det gjelder jobblunsj, siden man ofte ikke har tid til å lage annen tilsvarende mat når man har beregnet at lunsjen er klar, og iallefall ikke har mulighet til å dra på butikken og kjøpe nye ingredienser hvis lunsjen plutselig forsvinner på morgenen.

[Gjest Tidligere slanke]

Jeg synes ikke TS er urimelig jeg. Hun har kjøpt inn maten for egne penger. Noe jeg tar et hint om som muligens handler om separat økonomi. Hun har kjøpt inn lunsjen til seg fordi hun trenger å gå ned i vekt og har et stort ønske om dette. Hun har også sukkeravhengighet noe som tilsier meg at hun sliter med å klare å spise ting som ikke inneholder mye sukker.

Nå gjør hun et stort forsøk for seg selv på dette for å slutte. Imidlertid vil partner også ha henne ned i vekt. Har selv prøvd dietter og det er veldig krevende husker jeg da jeg også var avhengig av sukkerholdig mat.

Hun opplever også at til tider når salat og lignende ligger i kjøleskapet andre ganger er det ikke poppulært. Mens når hun har kjøpt det inn til seg selv (for DIETTENS skyld og for å bli kvitt en sukkeravhengighet...) ja da skal alle kaste seg over maten hennes.

Jeg fatter ikke hvorfor faren må lage så mye problemer ut av at dette var TS sin lunsj. Sønnen reagerte ikke på det i det hele tatt. Her er det faren som hauser opp det hele!

Her hjemme lager vi også lunsjen vår selv. Lager også mye salat til min lunsj.

Hender jeg steker meg kylling kvelden i forveien og setter den i kjøleskapet. Men det betyr vel ikke at alle skal ha fri bane til å benytte seg av kyllingen jeg har stekt neste morning.

Synes man skal ha respekt for andre sin mat når man har kjøpt inn mat til sin egen lunsj som holder til lunsjen og ikke noe mer.

Det hender jeg kjøper inn noe til meg selv og putter det i kjøleskapet. Det betyr ikke at det alltid er fri bane for andre til å forsyne seg av det!

[AnonymBruker]

Hvis du har laget en porsjon og gjort den klar i en beholder eller matboks som står i kjøleskapet, er den bare din. Da vil vel heller ikke sønnen din eller andre finne på å spørre om han kan få.

Når det bare er ingredienser som ligger i et kjøleskap, er det vanligvis fritt frem for de som bor i huset å forsyne seg (i allefall er det slik hos oss...)

Jeg synes det er bra at han har lyst på salat!

Men jeg er helt enig i at det var unødvendig av faren å reagere. Når sønnen aksepterte å få et "nei".

[Stinkerbell]

Høres akkurat ut som ungene mine, det her. Men sånn er det jo, de skal alltid ha det som de ikke selvsagt kan få. Er de ikke sånn med alle unger, da?

Og selv om jeg også kan oppleve sånt her hjemme, så kunne det ikke falle meg inn å se på det som så viktig for meg at jeg ville laget en debatt av det på KG. Men det er kanskje fordi det er mine biologiske barn det handler om?

Når det er sagt synes jeg godt man kan få ha ferdiglaget lunsj i fred. Basta. Men noe som jeg synes er litt interessant, er at stesønnen din er interessert i denne maten. Så fint! Kanskje dere skal ha mer av sånt til alle? Så positivt med unger som vil ha sunn mat!

[Mixelite]

Jeg er med Gaia. Hvis det er slik at din nistemat er mer fristende enn det andre i kjøleskapet, så er det kanskje på tide å legge om _hele_ kjøleskapet og ikke bare det du spiser?

[Gjest Jay]

Er det ingen som ser at ts skriver at når ellers dem har slikt i kjøleskapet så er det ikke så interessangt allikevel? Hva kommer det av at interessen kommer når ts skal ordne lunsjen sin? Det synes jeg er et spennende tema. For ts forklarer at det nemmelig er sunn mat tilgjengelig der en del ganger og da er det ikke så interessangt...

[Gjest Passing by]

Er det ingen som ser at ts skriver at når ellers dem har slikt i kjøleskapet så er det ikke så interessangt allikevel? Hva kommer det av at interessen kommer når ts skal ordne lunsjen sin? Det synes jeg er et spennende tema. For ts forklarer at det nemmelig er sunn mat tilgjengelig der en del ganger og da er det ikke så interessangt...

En ferdig blandet salat er nok mer fristende enn å måtte lage salat selv og det forstår jeg. Her syntes jo stesønnen at det var helt greit å bli nektet å ta salaten, han forsto at hun hadde laget den til seg selv. Det er far som er årsaken til halloien her fordi han ikke skjønte hvorfor sønnen ikke kunne få salat. Jeg lager vanligvis så mye salat at det er nok til både min lunsj og til andre som måtte ha lyst på, vet av erfaring at det er mer morsomt å spise en salat som er ferdig laget enn å måtte lage det selv.

[Stinkerbell]

Er det ingen som ser at ts skriver at når ellers dem har slikt i kjøleskapet så er det ikke så interessangt allikevel? Hva kommer det av at interessen kommer når ts skal ordne lunsjen sin? Det synes jeg er et spennende tema. For ts forklarer at det nemmelig er sunn mat tilgjengelig der en del ganger og da er det ikke så interessangt...

Nei, men sånn er jo unger. Sånn er de her også. Ligger det tilgjengelig i kjøleskapet er det gjerne helt uinteressant, muligens fordi de da må tilberede. Bruker jeg ingrediensene og ordner i sammen noe, eller de ser jeg spiser noe jeg har laget til meg selv, er det straks mer interessant. Fiks ferdig mat som ser fristende ut er selvsagt å foretrekke framfor ingredienser som ligger der hver for seg og kan bli noe ålreit tilsammen.

Og, som sagt, jeg tror ikke dette hadde vært noen big deal for TS om det ikke var for at det er et stebarn det dreier seg om.

[Rosalie]

Er det rart det er krig her i verden sier jeg.

Er det noe i kjøleskapet eller andre steder som ikke må røres får man si i fra med en gang det havner dit og hvorfor.

Min mat og din mat i en husholdning er helt høl i huet. Skal man ikke dele det man har, bør man ikke kalle seg en familie heller.

Jepp. Eller det burde strengt tatt ikke ligge i felles kjøleskap i det hele tatt. Og gjør det det, må man regne med at det er tomt når man kommer til kjøleskapet neste gang. Hvos man ikke kjøper nok til hele familien, da.

At gutten vil spise salat og grønnsaker bør bejubles, ikke nektes!

[Gjest caramiacaramella]

Jeg tenker at siden TS hadde forberedt denne salaten på forhånd med tanke på dietten sin og lunsjen på jobb så er dette hennes lunsj. Det hørtes jo ikke ut som om sønnen reagerte på det, det var jo far som lagde problemer her. Hvis dette var tidlig på morgenen før jobb så skjønner jeg godt at TS ikke hadde tid til å lage en til salat til sønnen. Men da ville nok jeg sagt til sønnen at hvis han har lyst på sånn lunsj, så kan jeg godt lage en til han og imorgen.

Jeg oppfatter det ikke som om det faktum at barnet er stesønnen til TS spiller noen rolle her. Dette kunne like gjerne vært et problem mellom henne og hennes biologiske barn. Jeg tenker at TS' irritasjon er rettet mot far og ikke stesønnen.

[Piggsvin]

Greit at all mat er felles og at man ikke kan tenke min min min i en familie. Men syns ikke dette er så urimelig. Det er da normalt at man også kjøper inn ting til spesielle formål. Kjøper man kylling til middagen dagen etter er det veldig dumt om noen andre spiser den til kveldsmat først. Kjøper man inn ingredienser fordi man skal bake bursdagskake er det veldig dumt om noen bruker de ingrediensene til andre ting. Og lager man seg en salat man skal ha til lunsj dagen etter blir det ikke mye mat til lunsj om noen spiser salaten først. Og det er da ikke noe ego over det. Hvis gutten har lyst på salat så kan han vel lage seg en egen salat av de ingrediensene som er igjen. Diett eller ikke, det er da normalt å få ha matpakka si ifred.

[AnonymBruker]

Nei, men sånn er jo unger. Sånn er de her også. Ligger det tilgjengelig i kjøleskapet er det gjerne helt uinteressant, muligens fordi de da må tilberede. Bruker jeg ingrediensene og ordner i sammen noe, eller de ser jeg spiser noe jeg har laget til meg selv, er det straks mer interessant. Fiks ferdig mat som ser fristende ut er selvsagt å foretrekke framfor ingredienser som ligger der hver for seg og kan bli noe ålreit tilsammen.

Og, som sagt, jeg tror ikke dette hadde vært noen big deal for TS om det ikke var for at det er et stebarn det dreier seg om.

Nå synes jeg du skal gi deg med det stebarnmaset. TS skriver jo at gutten aksepterte et nei. Problemet her er at guttens far ikke aksepterte et nei og laget en krangel ut av saken. Altså er det ikke barnet som er problemet men faren.

Blir så oppgitt av alle som skal trekke det "ond stemor"-kortet til stadighet. Hjelpes.

[AnonymBruker]

Klart du skal få ha lunsjen din i fred.

Ellers reagerer jeg litt på at mange her mener ts burde lage en ekstra porsjon til stesønnen. Ja, det er jo hyggelig om hun vil det, men hvorfor i all verden ikke be far gjøre det? Det er jo han som mener at sønnen må få akkurat det han vil ha, burde det ikke være han som tar merarbeidet da?

[Jade]

TS har gjort klar en lunchpakke til jobb. Klart den skal stå i fred! Eller er det meningen at hun skal gjøre klar ny lunchpakke om og om igjen til ingen ønsker å ta den mer?

Blir litt som at jeg lager meg kvelds på en tallerken. Går tilbake for å hente drikke som jeg glemte. Og når jeg kommer inn igjen, har noen annen tatt maten. "jeg kan jo bare lage meg noe annet".

Enkeltmåltid som er tilberedt synes jeg man kan sette "min" på. Spesialmat også. Hvilket jeg ikke synes kål er. Skal man ha separat mat-økonomi, og din og min mat, så bør man sette navn på tingene, eller ha 2 kjøleskap, så man ikke gjør seg til mattyv ved et uhell (mener da ikke lunchpakker).

Kjøp deg en matboks; Hanna Montana, Barbie, Hello Kitty el.l. Så får den sikkert stå i fred. Da ser alle at det er en matpakke.