Det går an å snu!

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært et surrehue når det kommer til økonomi. Har prøvd å spare mange ganger (stort sett hver måned i mange år), men har hele tida sett meg nødt til å ta ut igjen det jeg hadde spart før måneden var omme.

I fjor fikk jeg omsider nok, og har snudd helt om. Jeg er lei av å leve fra hånd til munn, og er lei av usikkerheten som følger med det å ikke ha ei krone i oppsparte midler. Så det siste halve året har jeg klart å bygge meg opp en buffer på drøyt 15.000 kr (sparer fortsatt, gir meg ikke). Jeg opprettet noen ekstra kontoer som jeg styrer fra nettbanken, og setter inn penger på sparekontoene så ofte jeg kan. Jeg har en langtidssparingskonto som i utgangspunktet ikke skal røres med mindre det er snakk om liv og helse, og en korttidssparingskonto som skal gå til ting jeg ønsker meg på sikt (ferie, ny komfyr osv). Jeg har lovet meg selv at uansett hva som skjer så skal NOE inn på disse sparekontoene hver måned. Om ikke annet en hundrelapp (men selvsagt helst mye mer). Det skal bli like naturlig for meg å spare som det er å betale husleia. Nå finner jeg meg selv i sparemodus på nettbanken stadig vekk. Jeg går inn der og overfører en hundrelapp eller to straks jeg ser at jeg har litt til overs. Jeg simpelthen elsker å se sparekontoene vokse. Det har omtrent blitt en sport å spare!

I tillegg har jeg diverse småsparingsstrategier på gang: Jeg bruker coop-kort og trumfkort når jeg likevel handler på steder der de kortene gjelder. Og jeg har en sparebøsse hjemme der jeg tømmer lommeboka for mynter daglig pluss at jeg slenger på en hundrelapp i ny og ne, der har jeg over 1000 kroner nå.

Fortsatt er det småpenger det er snakk om, men for meg er dette en ufattelig deilig forbedring fra å ha null kroner i reserve. Nå er det slutt på å måtte ta den tunge veien til søsken eller foreldre for å be tynt om å låne noen hundrelapper til mat den siste uka i måneden.

Hvorfor jeg skriver dette innlegget? Fordi jeg selv følte meg motløs og håpløs i alle de årene jeg surret rundt uten kontroll på økonomien. Det føltes nesten umulig å få til en god kontroll. Jeg håper min historie kan være inspirerende for andre som er der som jeg var før. Det kan være så mange grunner til at man sliter, jeg har mine som jeg ikke ønsker å gå nærmere inn på. Men det finnes en vei ut av kaoset!

[AnonymBruker]

Gratulerer, fortsett med det gode arbeidet! Du skal se at når en først har bestemt seg for noe, så går det kjempe bra!

[AnonymBruker]

Gratulerer:)

Jeg har også klart det samme som deg, men for endel år tilbake.

Jeg var kronisk rotete med penger. Hadde jeg penger brukte jeg de, og jeg hadde alltid overtrekk på konto. Lønna forsvant første uka, og deretter levde jeg på havregryn og ingenting og enda mere overtrekk.

Betalte stort sett regningene mine, men lot sånne små filleting som bokklubb og tv-lisens gå til inkasso. Etterhvert fikk jeg også kredittgjeld; ikke så mye, men tusenlapper nok til at det ble en belastning.

Men så snudde det langsomt men sikkert. Noe ble bedre ved at jeg gikk opp i lønn og fikk samboer, men det meste var mitt eget arbeide.

Jeg tok noen måneder der jeg satte inn alle kluter på å få betalt ned gjeld, og deretter begynte jeg å langsomt budsjettere.

I dag har jeg ok lønn, ganske høye utgifter men likevel over 60 000 på den ene sparekontoen og ca 50 000 på kontoen for uforutsette utgifter og regninger. Jeg er aldri blakk, har aldri ubetalte regninger, har ingen kredittkort.

Det er så deilig!!!!! Spesielt når man vet hvor kjipt det er i den andre enden.

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for gratulasjoner. Det føles deilig å endelig ha hodet over vannet og kontroll! Og når jeg klarer det så kan selv det verste surrehue klare det.

I dag har jeg ok lønn, ganske høye utgifter men likevel over 60 000 på den ene sparekontoen og ca 50 000 på kontoen for uforutsette utgifter og regninger. Jeg er aldri blakk, har aldri ubetalte regninger, har ingen kredittkort.

Det er så deilig!!!!! Spesielt når man vet hvor kjipt det er i den andre enden.

Ja, ikke sant!

Jeg skal også dit du er på sikt. Jeg tenker at jeg til enhver tid skal ha minst 20.000 på en bufferkonto. Jeg leier, så jeg risikerer ikke å f.eks. måtte skifte tak eller sånne dyre ting.

Når jeg har nådd til 20.000 begynner jeg å spare til å kjøpe egen bolig, må jo ha innskudd. I tillegg sparer jeg til mer kortsiktige gleder, som ferie og slikt. Man må jo leve underveis også, ikke bare spare og vente på framtida.

Sparing har blitt så gøy at jeg nå må passe meg for å bli onkel Skrues litt mindre velstående søster.