baksnakking?

[Gjest Anonymous]

Jeg får alltid så dårlig samvittighet hvis jeg har fortalt noe til veninnder eller skrevet om noe her, angående typen min.

Føler at jeg baksnakker ham...Selv om det selvfølgelig ikke er meningen. Jeg må bare få andres meninger og få tenkt igjennom ting.

Jeg innser ting mens jeg nakker høyt om dem.

Hva er ders tanker om dette?

[Gjest Lea]

Jeg får ikke dårlig samvittighet om jeg ber om råd eller støtte hos venninner i forbindelse med forholdet. Men jeg "baksnakker" ikke. Det samme gjelder her inne.

Men jeg forteller ALDRI ting han har bedt meg om å ikke fortelle noen. Og jeg har som regel tatt opp saken med ham først.

Spørs litt hvordan man tolker baksnakking også.

Min samvittighet er i alle fall ren.

Om du får dårlig samvittighet, så bør du kanskje slutte å baksnakke og heller henvende deg direkte til ham.

[Gjest Anonymous]

Jo du har nokrett i det. Jeg bør gjerne snakke med ham mer om ting. Men det er litt det som er saken, at når jeg har tatt opp en ting, så er han litt bedrevitende og sier at slik han sier er det.

Han har hatt forhold før, det har ikke jeg. Derfor tenker .. okej... da er det kanskje slik.Men noen ganger tviler jeg etterpå, om det faktisk er slik. Og jeg snakker med andre om det. Han gjør flere ting som jeg ikke reagerer på, men når jeg forteller det til noen andre reagerer de ofte. På at det ikke er korrekt, eller rett og slett dårlig gjort.

Jeg føler at jeg ikke gidder å prate med ham om det.

Du har nok rett, jeg bør ta ting opp med ham.

Men jeg er så usikker på meg selv, og han virker vedlig sikker, så jeg er redd jeg ikke får frem noe pong eller at han feier over meg.

jeg må bli mer selvsikker.

Jeg elsker ham, derfor tror jeg at han vil meg alt vel.

Men menn er ikke alltid slik, har jeg forstått?!

[Gjest Anonymous]

Han vil deg ikke vel fordi DU elsker han. Han må ville deg alt vel, fordi HAN elsker deg! En vesentlig forskjell der. Ta ikke for gitt at menn er slik som oss...................En vanlig felle å gå i når man er ung og uerfaren!

[Gjest lmari]

Det er vel en kjent sak at mange jenter har lett for å "baksnakke" typen til andre - venninner eller mødre eller whatever.

Har selv en del venninner som alltid har noe å utsette på kjæresten. Og som alltid forteller når forholdet går "dårlig". Altså, jeg spør: "hvordan går det med deg og kjæresten?". Og får til svar: "joda, men vi kranglet så veldig i sta om hvem som skulle ta oppvasken, så nå går det egentlig ganske dårlig"... Det går liksom aldri an å svare "jo, vi har det egentlig bra om dagen", og ikke fortelle om alle mulige små ting man har diskutert eller er uenig om.

Jeg prøver å være litt selektiv i forhold til hva jeg snakker til andre om. Pick your battles, liksom.

Også må jeg innrømme at jeg føler meg ulojal overfor han når jeg forteller venninner om ting jeg ikke har fortalt han om. Særlig hvis det er alvorlige ting - da føles det ikke riktig å snakke med andre om det først.

Men noen ganger er det selvfølgelig ok å diskutere med andre.