Syke skjønnhetsidealer i Disney?

[Gjest janice]

Waco:

Joa Cartman ruler, men se for deg en JENTE som vil være feit, frekk og spydig, da. Menn er mye friere og kan stort sett bli respektert samme faen hvordan de ser ut. Til og med hvis de ser ut som Cartman får en man være i fred.

Dette er ganske enkelt ikke riktig.

Se hvordan Cartmans venner behandler han... Og merk deg de gangene du er enig med Eric og Stan... Dette virkemidelet ville ikke vært brukt i serien om samfunnet aksepterte den typen karakter som Cartman-figuren er...Og at hans karakter portretteres som overvektig er ganske påtagelig.

Faren til havfruen Ariel er en stereotyp idealmann. Prinsen som vekker Askepott og Tornerose. Kapteinen i Pocahontas og Flynn i eksempelet det lenkes til. Til og med Alladdin og Peter Pan. Alle disse viser hvordan Disneys univers mener mannen bør være for å være vellykket.

Ingen av disse har noen som helst fellestrekk med Eric Cartman hverken i fysikk eller måten å være på...

At voksne menn med selvironi kan oppfatte Cartman som en antihelt får så være. Men det er ikke den stygge, feite skurkekarakteren som får prinsessa og det vellykkede livet i de filmene som smågutter ser på...

[Mann 42]

For å ta dette alvorlig: I serien om South Park blir unger som ser på innprentet ganske grundig at

et barn som Eric Cartman, som nettopp er feit, generelt sett blir mislikt av sine venner...

Den spydige frekke manipulerende gutten blir faktisk framstilt som stygg og feit, helt i tråd med de linjene man finner hos Disney...

Altså befestes bildet.

Lurer på hvor skaperne av SothPark har referanserammene sine fra, når de lager utseendet til en utspekulert skurke-karakter ..

Det er vel rimelig trolig at det fins en sammenheng mellom det de lager selv og det de har sett som barn, fra bla. a Disneyfilmene.

Øhhh, si meg, har du SETT en South Park-episode noen gang? Så du NOEN som var pene der? Det finnes ikke EN eneste visuelt attraktiv person i hele persongalleriet, og intrigen er 100% fokusert på atferd. Cartman er ikke STYGGERE enn noen av de andre personene, han er kjipere. Og forøvrig så MISTER jo ikke Cartman vennene sine, uansett hvor kjip han er. De fortsetter å henge sammen. Selvfølgelig fordi serieskaperne liker å jobbe med denne konstellasjonen av personer. Men likevel: SP er serien der den kjipe og feite gutten aldri mister vennene sine.

Å si at South Park henter noen form for inspirasjon fra Disney, er en ganske sterk påstand, og jeg tror du ville finne det VELDIG vanskelig å konkretisere en sammenheng.

[Gjest janice]

Jeg synes det er temmelig skrekkelig å legge skylda på Disney. De viser bare det folk vil se. Folk vil se pene, "perfekte" prinsesser.

Jeg er selv ei jente i 20-årene, og Disneyprinsessene som rollemodeller/forbilder var en fase jeg var over i 6-7-års-alderen. Deretter var det ekte mennesker som gjaldt; kjendiser, idrettsutøvere, mamma, kule kusiner osv. Dårlig selvtillit pga. uoppnåelige idealer og skjønnhetspress var ikke at faktum før jeg og venninnene mine nærmet oss/kom i puberteten, og da kan jeg love dere at ingen av oss så på Ariel som et oppnåelig skjønnhetsideal.

Jeg er i stor grad enig med med Mann42 og Waco her.

Du "programmeres" fra du er knøtteliten til å "vite" hvilke kjendiser som er pene når du blir stor...

At du ikke ser denne sammenhengen selv om du nå er i 20årene, er nettopp grunnen til at denne snikpåvirkningen fra barneTV er så skadelig.

Når Waco snakker om Donald går han glipp av poenget. Nemlig at Donald er tegnet som en and, og oppfattes som en and av et barn. Mens Flynn og Raphunsel er tegnet som et menneske som forteller barn hvordan en tøff mann og en vellykket dame ser ut...

[Mann 42]

For deg holder det kanskje å være slank for å gå under betegnelsen "prinsesse". Mange av oss som har prøvd å se ut som prinsesser vet dog at slankhet ikke automatisk gir en liten nese, fyldige lepper, store øyne, smalt ansikt, tykt langt hår, vepsetalje, "riktige" proporsjoner generelt osv.

Når det er sagt så er jo Disney langt i fra er alene om å formidle det ekstremt ensartede skjønnhetsidealet. Hvis denne kampen skal taes opp, må kravet om mangfold stilles til flere enn dem.

Det de fleste unge damer som er misfornøyd med utseendet sitt, stort sett klager over, er at de har noen kilo for mye. Kuren for det er besnærende enkel; Mindre mat, og mer trening, aller helst fra barnsben av. Overvekt er en livsstilssykdom, og skyldes hovedsaklig lav bevissthet om konsekvensene av en bestemt type livsstil. Men årsakssammenhengene er velkjente, alle vet om dem, og i den grad folk får feite unger, så kan de skylde på seg selv. Når ungene vokser opp, så får de ta en vesentlig del av ansvaret for at problemet VEDVARER, for det er ingenting ved overvekt som ikke kan kureres med sunn mat i riktige mengder og høvelige doser med fysisk trening av en viss intensitet. Og det gjelder OGSÅ for dem som har spist på seg en diabetes 2. Reduksjon av fettprosenten kan faktisk i mange tilfeller kurere diabetes type 2.

Det er overhodet ikke bra for folk å være overvektige, og jeg kan ikke se noen grunn til å idealisere flesk.

[Gjest janice]

Øhhh, si meg, har du SETT en South Park-episode noen gang? Så du NOEN som var pene der? Det finnes ikke EN eneste visuelt attraktiv person i hele persongalleriet, og intrigen er 100% fokusert på atferd. Cartman er ikke STYGGERE enn noen av de andre personene, han er kjipere. Og forøvrig så MISTER jo ikke Cartman vennene sine, uansett hvor kjip han er. De fortsetter å henge sammen. Selvfølgelig fordi serieskaperne liker å jobbe med denne konstellasjonen av personer. Men likevel: SP er serien der den kjipe og feite gutten aldri mister vennene sine.

Å si at South Park henter noen form for inspirasjon fra Disney, er en ganske sterk påstand, og jeg tror du ville finne det VELDIG vanskelig å konkretisere en sammenheng.

Jo, det gjør det. Og å utforme disse er et helt fag innen grafisk design.

Hjernen din oppfatter subtile signaler som forteller deg alt du trenger å vite om hvordan disse animerte karakterene ville artet seg i det virkelige liv.

Når du ikke forstår dette, er det vanskelig for meg å forklare det via innlegg i et nettforum.

Når du tolker det som jeg mener Souht Park er inspirert av Disney, så forstår jeg at du ikke har begrep om hva jeg mente. Forfatteren av Narnia er påvirket av at han står i kristen kulturell kontekst. Skaperne av Manga står i en japansk kulturell kontekst so skinner igjennom. På samme måte står skaperne av SouthPark i sin egen kulturelle kontekst og har referanseranmmer og konnotasjoner som vil gjennomsyre alt det de skaper. For dem vil jeg tro at Disney er en del av konteksten.

Men forstår du det ikke blir plassen for liten her til å forklare deg hva jeg legger i dette.

Det vil også være å snakke off topic.

Figuren Cartman vil forøvrig gi helt andre signaler til et barn enn til en voksen, selvstendig person..Du vil kunne vokse opp forstå andre sammenhenger som 30 åring enn du forstod da du var 12. Selv om du ser samme episode.

Cartman blir tolerert, men aldri likt. For et barn er det viktig å bli likt. Noe annet blir for vanskelig. Relasjonen som presenteres mellom Stan og Eric er vesensforskjellig i kvalitet fra den mellom Cartman og de andre. Den første vil bli foretrukket av et barn irl. En voksen vil kunne si at sider i Cartman-karakteren appellerer til dem, siden han gjør og sier ting de selv gjerne skulle levd ut. For et barn er det ikke sånn å se på TV. De observerer og lærer,er konkrete og de tolker ikke budkap på flere nivåer..(Slik som deg og Waco når dere ser satire i animert form)

Derfor er hva barna gjennomgående ser på TV faktisk veldig viktig.

[Gjest janice]

Uff, nå fikk jeg den teite SoutPark introen på hjernen...

[Gå og synge noe annet]...

[Mann 42]

Jo, det gjør det. Og å utforme disse er et helt fag innen grafisk design.

Hjernen din oppfatter subtile signaler som forteller deg alt du trenger å vite om hvordan disse animerte karakterene ville artet seg i det virkelige liv.

Når du ikke forstår dette, er det vanskelig for meg å forklare det via innlegg i et nettforum.

Når du tolker det som jeg mener Souht Park er inspirert av Disney, så forstår jeg at du ikke har begrep om hva jeg mente. Forfatteren av Narnia er påvirket av at han står i kristen kulturell kontekst. Skaperne av Manga står i en japansk kulturell kontekst so skinner igjennom. På samme måte står skaperne av SouthPark i sin egen kulturelle kontekst og har referanseranmmer og konnotasjoner som vil gjennomsyre alt det de skaper. For dem vil jeg tro at Disney er en del av konteksten.

Men forstår du det ikke blir plassen for liten her til å forklare deg hva jeg legger i dette.

Det vil også være å snakke off topic.

Figuren Cartman vil forøvrig gi helt andre signaler til et barn enn til en voksen, selvstendig person..Du vil kunne vokse opp forstå andre sammenhenger som 30 åring enn du forstod da du var 12. Selv om du ser samme episode.

Cartman blir tolerert, men aldri likt. For et barn er det viktig å bli likt. Noe annet blir for vanskelig. Relasjonen som presenteres mellom Stan og Eric er vesensforskjellig i kvalitet fra den mellom Cartman og de andre. Den første vil bli foretrukket av et barn irl. En voksen vil kunne si at sider i Cartman-karakteren appellerer til dem, siden han gjør og sier ting de selv gjerne skulle levd ut. For et barn er det ikke sånn å se på TV. De observerer og lærer,er konkrete og de tolker ikke budkap på flere nivåer..(Slik som deg og Waco når dere ser satire i animert form)

Derfor er hva barna gjennomgående ser på TV faktisk veldig viktig.

Åja, så i og med at det dreier seg om to utpreget vestlige, amerikanske menn, så er de påvirket av Disney, i kraft av den vestlige "konteksten". Right.... Men vestlig kultur er ikke akkurat homogen, og trekker ikke i samme retning. Kan man med noen rett på å tas på alvor, si at et produkt som South Park, er påvirket av en bestemt tankeretning og et bestemt sett av idealer, når det ikke finnes noen konkrete tegn i selve serien på at så er tilfelle?

Og hvis du mener at skjønnhetsidealer kommer til uttrykk i SP, som kan relateres til virkelige mennesker: Hvem var den vakre personen, og hva var det ved vedkommende som gjorde at du mente at han eller hun måtte karakteriseres som vakker ut fra et ideal som har relevans for virkelige mennesker?

Ad plass til å forklare hva du mener: Det er ingen øvre grense på lengden av innleggene, meg bekjent.

Så spar meg for "Jeg er veldig smart og vet ting som antakelig ville gå langt over hodet på dere andre, men stol på at jeg har rett. Det er ikke plass til å utdype mine innsikter, uansett. Men jeg HAR rett!"

Endret 16. mars 2011 av Mann 42

[Gjest janice]

Åja, så i og med at det dreier seg om to utpreget vestlige, amerikanske menn, så er de påvirket av Disney, i kraft av den vestlige "konteksten". Right.... Men vestlig kultur er ikke akkurat homogen, og trekker ikke i samme retning. Kan man med noen rett på å tas på alvor, si at et produkt som South Park, er påvirket av en bestemt tankeretning og et bestemt sett av idealer, når det ikke finnes noen konkrete tegn i selve serien på at så er tilfelle?

Og hvis du mener at skjønnhetsidealer kommer til uttrykk i SP, som kan relateres til virkelige mennesker: Hvem var den vakre personen, og hva var det ved vedkommende som gjorde at du mente at han eller hun måtte karakteriseres som vakker ut fra et ideal som har relevans for virkelige mennesker?

Ad plass til å forklare hva du mener: Det er ingen øvre grense på lengden av innleggene, meg bekjent.

Så spar meg for "Jeg er veldig smart og vet ting som antakelig ville gå langt over hodet på dere andre, men stol på at jeg har rett. Det er ikke plass til å utdype mine innsikter, uansett. Men jeg HAR rett!"

Det var da voldsomt. Jeg tror ikke jeg hører hjemme på dette forumet når folk er så til de grader hårsår.

[Mann 42]

Det var da voldsomt. Jeg tror ikke jeg hører hjemme på dette forumet når folk er så til de grader hårsår.

Når du tolker dette som hårsårhet, så blir det klart for meg at du ikke skjønner hva jeg sa.

Jeg sa at enten får du legge frem en begrunnet påstand, eller så får du la være å KOMME med en påstand. Å si at ting er for kompliserte til at "vanlige folk" kan skjønne hva du mener, er etter min mening temmelig nedlatende. Og om sammenhengene er så innfløkte at du ikke kan forklare dem noenlunde kortfattet, så tror jeg for min del at de kanskje ikke er så klare som du later til å tro.

Og du får ha meg unnskyldt om jeg trekker det litt langt her, men jeg syntes faktisk at det så ut til at du antydet Disneys onde innflytelse i alt som skjer i denne kulturen, men unnlot å begrunne det med noe mer konkret enn det noe ulne ordet "kontekst". Et av de vidunderlige ordene som kan bety hva som helst og ingenting, alt etter hva man velger å legge i dem. Bruker du det som tyngdepunkt i argumentasjonen din, så syns jeg at du skylder leseren en begrunnelse og definisjon av innholdet. Kan ikke se at du har komme med noe slikt.

Og jeg kan ikke si at jeg likte så veldig godt at du i stedet for å svare på et par konkrete spm, heller fokuserer på min "hårsårhet", og lurer på om du vil være med å leke lenger, hvis det er på den måten det skal være.

Endret 16. mars 2011 av Mann 42

[Gjest janice]

Når du tolker dette som hårsårhet, så blir det klart for meg at du ikke skjønner hva jeg sa.

Jeg sa at enten får du legge frem en begrunnet påstand, eller så får du la være å KOMME med en påstand. Å si at ting er for kompliserte til at "vanlige folk" kan skjønne hva du mener, er etter min mening temmelig nedlatende.

Jeg har ikke prøvd å si at det er for komplisert til at "vanlige folk" kan skjønne det. Det jeg prøvde å si var at det er så sammensatt at jeg ikke klarer å forklare det til deg innenfor dette mediet. Se bare hvor vanskelig det er å tolke riktig det den andre sier.

Men da er det klart. Jeg skal la være å komme med noen ytterligere påstand. Jeg fant jo ut at denne måten å samtale på ikke var noe for meg.

Jeg står inne for alt jeg har sagt. Men jeg avstår fra å si noe mer når det blr så vanskelig å tolke det man skriver, at andre går til angrep i en såpass agressiv tone. Da er det ikke hyggelig å delta i debatt.

[Mann 42]

Jeg har ikke prøvd å si at det er for komplisert til at "vanlige folk" kan skjønne det. Det jeg prøvde å si var at det er så sammensatt at jeg ikke klarer å forklare det til deg innenfor dette mediet. Se bare hvor vanskelig det er å tolke riktig det den andre sier.

Men da er det klart. Jeg skal la være å komme med noen ytterligere påstand. Jeg fant jo ut at denne måten å samtale på ikke var noe for meg.

Jeg står inne for alt jeg har sagt. Men jeg avstår fra å si noe mer når det blr så vanskelig å tolke det man skriver, at andre går til angrep i en såpass agressiv tone. Da er det ikke hyggelig å delta i debatt.

Du burde se om du ikke kan tilegne deg en litt høyere terskel for å kalle folk aggresive. Og litt tykkere skinn, så du ikke trekker deg hver gang noen er uenige med deg.

[Gjest Anjelika]

Og du får ha meg unnskyldt om jeg trekker det litt langt her, men jeg syntes faktisk at det så ut til at du antydet Disneys onde innflytelse i alt som skjer i denne kulturen, men unnlot å begrunne det med noe mer konkret enn det noe ulne ordet "kontekst". Et av de vidunderlige ordene som kan bety hva som helst og ingenting, alt etter hva man velger å legge i dem. Bruker du det som tyngdepunkt i argumentasjonen din, så syns jeg at du skylder leseren en begrunnelse og definisjon av innholdet. Kan ikke se at du har komme med noe slikt.

Jeg synes ikke begrepet "kontekst" er så ullent å bruke her, det er nærmest selvforklarende i denne sammenheng spør du meg (i tillegg forsøkte vel janice seg på en kort forklaring av hvordan hun mente det). Medieproduktene oppstår jo i en kulturell kontekst, både Disney og South Park er et produkt av den og utgjør samtidig en del av den. Med South Park er det jo fullstendig åpenbart, da hele serien omtrent er basert på intertekstualitet. De har jo til og med laget en (veldig morsom) episode om Disney, at det er sammenheng mellom kulturelle produkter er sånn sett hevet over enhver tvil. At det også er sammenheng mellom kulturell/samfunnsmessig kontekst og media (og vice versa) burde heller ikke være en påstand som krever spesielt mye argumentasjon.

Men det er en hel verden av forskjell på de to produktene, jeg er ikke enig i at South Park er like mye offer for kulturelle stereotypier som Disney, de er isåfall mer opptatt av å avkle og parodiere dem enn å formidle dem som troverdige (selv om Disneys damer er en parodi på den ideelle kvinnekroppen i mine øyne, men de er tydeligvis ikke ment som det!). Som bl a episoden om Disney med Mikke Mus som en ond pengegrisk løgner viser så er South Park en mye mer subversiv serie, de forsøker å sprenge rammene som Disney religiøst holder seg innenfor.

Synes uansett ikke den serien er spesielt relevant i diskusjonen, grunnen til at den kom opp var vel fordi noen dro en klassisk reductio ad absurdum med å sammenligne den konstante mediepåvirkningen i samfunnet med at en voksen mann har et bevisst, uttrykt ønske om å bli Eric Cartman. Logic fail.

[waco]

Alle kan vel være enige om at problemet er at jenter ønsker å være prinsesser og ikke disney nå. Det er altså jenter som er problemet.

[Gjest Spm]

Når dette gjelder flere og flere jenter, så er det kanskje heller på tide å spørre seg om det kanskje IKKE er jenter som er problemet likevel....

[waco]

Åja, det er nok helt sikkert menn sin skyld at kvinner får dårlig selvtillit av tegnefilmer.

[Gjest Gjest]

Åja, det er nok helt sikkert menn sin skyld at kvinner får dårlig selvtillit av tegnefilmer.

Menn? Sikker på at du er i riktig tråd? Det var snakk om Disney. Et konsern som lager underholdning.

[Gjest gjest]

De som har lest eventyr, deriblant de som har blitt samlet i 1001 natt fortalt av Scheherazade, kjenner godt igjen den intense beskrivelsen av de vakre prinsesser og prinser. I en svært uakademisk slutning kan man si at beskrivelsene av de vakre, var veldig viktig da man ikke hadde noe særlig illustrasjoner å støtte seg til.

Altså å beskrive helter og heltinner i rause ordelag når det gjelder utseende, er ikke noe Disney har funnet på. Flere av disse eventyrene er historier som er flere tusen år gamle og man kan saktens lure på om disse historiene skapte uslettelige sår på sjelen hos de små jenter og gutter som ble fortalt disse historier. Tenk hvilket press det måtte ha vært for å leve opp til denne helte eller prinsessrollen. Det må ha vært vanskelig å vokse opp på den tiden med så mye fattigdom og likevel skulle være vakker som en prinsesse eller kjekk som en prins

[Gjest Em]

De som har lest eventyr, deriblant de som har blitt samlet i 1001 natt fortalt av Scheherazade, kjenner godt igjen den intense beskrivelsen av de vakre prinsesser og prinser. I en svært uakademisk slutning kan man si at beskrivelsene av de vakre, var veldig viktig da man ikke hadde noe særlig illustrasjoner å støtte seg til.

Altså å beskrive helter og heltinner i rause ordelag når det gjelder utseende, er ikke noe Disney har funnet på. Flere av disse eventyrene er historier som er flere tusen år gamle og man kan saktens lure på om disse historiene skapte uslettelige sår på sjelen hos de små jenter og gutter som ble fortalt disse historier. Tenk hvilket press det måtte ha vært for å leve opp til denne helte eller prinsessrollen. Det må ha vært vanskelig å vokse opp på den tiden med så mye fattigdom og likevel skulle være vakker som en prinsesse eller kjekk som en prins

Regner med at du er ironisk.

Uansett kan fortellinger selvsagt ikke sammenlignes med presset som har oppstått etter visualisering. Det vakre vises nå i reklame, aviser, filmer, TV, bilder. I mengder av andre kanaler også. Det er snakk om å få det trykt opp i ansiktet til enhver tid og overalt. Faktisk ikke mulig å slippe unna.

Klart at dette ikke skjer uten konsekvenser. Det er en grunn til at vi har reklame.

Det virker.