Valg av forlover

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt, selv om jeg for all del kunne hatt verre dilemma i livet mitt.

Jeg har en venninne som har fulgt meg i 12 år, men etter hun flyttet til trøndelag for å studere har vi sklidd litt fra hverandre. Vi har hatt mye kontakt i tiden hun har vært borte, men nå som hun har flyttet hjem igjen så er vi blitt veldig forskjellige og kontakten er sporadisk.

Andre venninnen min er den jeg er tettest med nå, men vi har ikke kjent hverandre i mange år (ca 4 år), men jeg ser på henne som min beste venninne. Samtidig har jeg historie med førstnevnte som "alltid" har vært bestevenninnen min. Hvordan i all verden skal jeg klare å bestemme dette uten å såre noen?

Jeg og første venninnen har hatt avtale om å være forloveren til hverandre siden vi var 13 (barnslig ja, men det ligger der)

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke bare velge begge to?

Det er ganske vanlig å ha to forlovere nå til dags. Det blir bare en som signerer på selve erklæringen, men de fleste ser jo på forloverrollen som noe mye mer enn akkurat det. Jeg skal ha to forlovere, og tror de begge syntes det er litt greit å ha en å dele på oppgavene, f.eks ved utdrikningslag og slikt.

[Brukernavn]

Jeg ville nok også valgt begge i din situasjon.

[AnonymBruker]

Tror nok mange har vært i samme situasjon som deg, det blir jo gjerne sånn når man har blitt noen år, har bodd litt rundt om kring, studert litt og møtt nye mennesker. Jeg tenker at den nyeste venninna di kommer til å ha størst forståelse for det om du velger den eldste venninna di - for i slike tilfeller er det jo naturlig å velge den som har vært der lengst. Jeg valgte ei jeg har vært nær venninne med så godt som hele livet, selv om det ikke alltid har vært henne jeg har vært nærmest i det daglige, sånt går jo litt opp og ned i løpet av tjue års vennskap. Valgte henne fordi hun alltid har vært der og kjent meg gjennom alle forandringer i livet, fordi jeg derfor føler meg trygg på at det kommer til å fortsette slik, og også litt fordi jeg så for meg henne som en fantastisk forlover (og det var hun!).

Samtidig er det jo viktig at forloveren din kjenner deg godt der du er nå, vet hvordan du kunne tenke deg utdrikningslaget, hvordan hun best kan være "psykisk støtte" underveis og slike ting. Om du har veldig lite kontakt med den eldste venninna nå, vil det jo nesten være unaturlig å velge henne framfor ei venninne som er en mye større del av livet ditt.

... Vet at jeg kanskje ikke hjelper deg veldig nå, men der fikk du i hvert fall mine tanker.

[Anglofil]

Jeg ville valgt begge to som forlovere.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg har vel egentlig lyst til å klare å velge en av dem til slutt.

Det som også spiller inn er at nr 1. hadde syns jobben var stress, men alikavel hadde blittlittskuffet om hun ikke ble spurt (tror jeg). nr 2 hadde elsket jobben og stått på, hun hadde meg til forlover i høst.

I forhold til utdrikningslag så kjenner nr 2 meg best og vet hva jeg absolutt ikke hadde ønsket osv.

[Sofiemor]

Jeg har vel egentlig lyst til å klare å velge en av dem til slutt.

Det som også spiller inn er at nr 1. hadde syns jobben var stress, men alikavel hadde blittlittskuffet om hun ikke ble spurt (tror jeg). nr 2 hadde elsket jobben og stått på, hun hadde meg til forlover i høst.

I forhold til utdrikningslag så kjenner nr 2 meg best og vet hva jeg absolutt ikke hadde ønsket osv.

Du skrev jo nesten svaret her selv;) Nr 2

[Lulilelu]

Siden du var forlover til nr 2 og hun hadde elsket jobben så hadde jeg valgt henne.

Om min forlover hadde valgt en annen enn meg til å være hennes forlover når hun skal gifte seg så hadde jeg nok blitt litt skuffet og lei meg.

[MissStiles]

Jeg ville også valgt begge.

[AnonymBruker]

Skjønner dilemmaet.

Selv bor jeg i et annet land enn alle mine gamle og gode venninner..

En forlover har jo blitt noe mer de siste årene, hjelpe til mer osv. Jeg hadde ikke lyst til å ha 2, fordi at for meg er tradisjonen å kun ha 1, derfor ville jeg kunne velge 1. Det endte med at jeg valgte med tilkommende svigerinne over alle venninner i Norge. Hun er alltid stabil og hyggelig, ærlig og ikke minst til å stole på. Det er noe av det viktigste for meg når jeg skulle velge, at det var en jeg visste var pålitelig og ikke surrete. Dessuten er hun tilstede her jeg bor hvis det skulle være noe.

Følg hjertet men jeg vil da be deg tenke på f.eks om en venninne er utrolig vasete og surrete så passer ikke det seg for meg. Jeg må kunne stole på den jeg velger til å være der og fikse på ting hun sier hun skal gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg ser jo på det dere skriver (og deg jeg skriver selv) at det er nr 2 som blir det endelig valget. Som du nevnte så ville du ikke valgt en som er surrete og ikke stilte opp når du trengte hjelp. Så det blir bare mer og mer naturlig for meg å velge nr 2. Selv om jeg gruer meg litt til å fortelle dette til nr 1.

[AnonymBruker]

Jeg ser jo på det dere skriver (og deg jeg skriver selv) at det er nr 2 som blir det endelig valget. Som du nevnte så ville du ikke valgt en som er surrete og ikke stilte opp når du trengte hjelp. Så det blir bare mer og mer naturlig for meg å velge nr 2. Selv om jeg gruer meg litt til å fortelle dette til nr 1.

Burde jeg legge til at jeg er fadder til sønnen hennes og? (nr 2 altså)

[Postkasse]

Jeg ville klart valgt nummer to! .. og det bør nummer én også forstå, selv om det er lov å bli litt skuffa. Jeg regner med det ikke kommer så overraskende på heller, med tanke på at du både var forloveren til nummer to og er fadder til barnet hennes. Tenk litt gjennom hvordan du legger det fram for nummer én, og så tenker jeg det går helt fint.

[AnonymBruker]

Takk for hjelpen jenter. Etter å ha vært med henne i dag så er det naturlig for meg å velge henne (nr 2), jeg kjente at det var rett og gleder meg nå til å spørre henne :D