Lille overaskelsen er på utsiden <3

[Teriyaki]

Vært på foreldresamtale i barnehagen i dag. Sitter igjen med en vond følelse.

O som er så snill og aldri slår eller dytter på noe vis som jeg ser blant andre barn, er visst ikke like snill i barnehagen. Han dytter, han er egen, han kan slå, han vil ikke dele, han er utålmodig osv. Hun sa til og med at de andre barna begynte å bli lei av det. Ble rett og slett kjempelei meg, og tok til tårene da jeg satt meg i bilen for å kjøre hjem. Hvorfor har han ikke denne atferden når han er sammen med meg?

Det som også er trist, er at jeg er overbevist om at mye av denne atferden kommer pga. han tilbringer tid med søskenbarnet sitt som rett og slett er et problembarn. Vi ser jo tydelig at han tar veldig mye etter denne gutten.. Han hadde sikkert dyttet og knuffet litt som alle andre barn ellers, men ikke så mye at det skulle være så mye fokus på det på foreldresamtalen. Hun sa positive ting også, men det hjelper lite når det var SÅ mye negativt..Er skikkelig lei meg, jeg! Og hvordan skal jeg klare å rette på dette når denne adferden kun vises i barnehagen? Er så redd han plutselig skal bli sittende alene fordi ingen andre barn vil leke med han.

Føler mesteparten av samtalen gikk med på å snakke om den negative atferden hans. Det rare er jo at de aldri har fortalt meg om dette før. Første gangen jeg hørte om noe sånt, det var da vi kom hjem fra ferie etter en uke sammen med familie, inkludert dette søskenbarnet. Da hadde de merket en klar atferdsendring. Men jeg forstod det sånn at dette hadde gitt seg, spesielt siden det hadde gitt seg på hjemmebane.

Hun kom med innspill som at det er en godhet i han, at han blir så utrolig stolt når han får henge sitt bilde på tavlen, at han elsker samlingsstunden osv. Men det var veldig lite positivt i forhold til negativt altså.

Er skikkelig lei meg jeg! Hadde ikke trodd at jeg skulle bli SÅ emosjonell av dette, men tydeligvis.

Hadde jeg visst dette på forhånd, så hadde det kanskje gått bedre. Men jeg får følelsen av at han er "problembarnet" i avdelingen, mens de andre er søte og snille. Slik følte jeg det. Det høres ikke ut som O, for på hjemmebane er han veldig grei å ha med å gjøre. Han har jo sine melt-downs og grensetesting, men ikke noe mer, og kanskje til og med litt mindre, enn barn flest. Han er snill og omsorgsfull med barna vi pleier å være med på fritiden, og som oftest så er det jeg som må irrettesette mitt barn minst når vi er med venner, fordi han er den som er mest "snill og grei" .

Hvordan kan det være såpass stor forskjell på atferden i barnehagen og hjemme? Vi har våre kamper hjemme også, for all del. Men han bruker ikke å slå og dytte de andre barna.

Endret 4. oktober 2013 av Teriyaki

[Sushi]

Uff. Skjønner at du blir lei deg, men du må huske at dette er helt normal oppførsel for et barn, i perioder og innenfor en viss grense selvsagt. Hadde barnehagen noen forslag til hvordan dere sammen kan endre dette?

[Teriyaki]

Uff. Skjønner at du blir lei deg, men du må huske at dette er helt normal oppførsel for et barn, i perioder og innenfor en viss grense selvsagt. Hadde barnehagen noen forslag til hvordan dere sammen kan endre dette?

Ja det er jo sant, men følte det ble veldig mye fokus på det. Men kan jo selvsagt være at jeg føler på at det er verre enn det er.

Jo vi snakket jo om å jobbe videre med å korrigere det. Jeg gjør det på samme måte som dem, at hvis han dytter/tar fra leker, så forklarer jeg at det ikke er lov å slå, at "Per" får vondt. Når han tidligere har hatt perioder hvor han har slått meg, så har jeg først sagt "Au, det er ikke lov å slå, mamma får vondt!". Hvis han da fortsetter så har jeg satt han ned på gulvet/satt han på en stol, og sagt at når han slår mamma, så vil ikke mamma leke/lese/kose mer. Har ikke begynt med å be han om å si unnskyld enda, føler han er litt liten for det?

Også snakket hun ped.lederen at jeg også kunne appelere til empatien mer, ved å si "se så lei seg "Per" ble da du slo han" og slike ting, men også vise hva han kunne gjøre i stedet, som å stryke han.

Han er jo en omsrogsfull gutt. Han er forsiktig med dyr, stryker dem på ryggen, han gir smokk til baby og han mater en kosedyr-katt han har. Han gir gjerne hade-klemmer til barn når vi drar og han er rett og slett veldig god. Derfor ble jeg litt sjokkert, i grunn. Sammen med en frykt for at han skal bli en som mobber andre barn, da jeg selv ble mobbet som barn og er kjemperedd for at han skal gjøre det samme mot noen andre. Tror ikke han kommer til å bli mobbet når jeg ser hvor sosial og utadvendt han er, selv var jeg veldig innadvendt.

Men det som også er, og som vi snakket om, er at vi må jo huske på at han er under to år enda. Men han er stor for alderen, rett og slett. Lett å glemme seg av og forvente at han skal kunne det en tre-åring kan.

Det jeg hadde ønsket fra barnehagen, var at de kunne ha gitt meg denne informasjonen tidligere, at vi hadde blitt informert om dette. Gjort er gjort, nå ønsker jeg i alle fall at vi kan ha regelmessige samtaler om utviklingen og om hva vi skal gjøre for å bedre dette.

Jeg er IKKE en mor som bare preller det av og tenker "pytt pytt, barn er barn". Jeg skal jo ikke krisemaksimere det heller, noe det virker som at jeg gjør nå, men jeg tar tak i slike ting og prøver å jobbe målrettet mot en bedring.

Endret 4. oktober 2013 av Teriyaki

[Teriyaki]

Det jeg sitter og grubler mest over, er hvorfor han har betydelig mer av denne adferden i barnehagen enn hjemme. Han stortrives i barnehagen, så jeg vet det ikke er pga. utrygghet i alle fall.

Har egentlig ikke noe negativt å si om barnehagen, så tror ikke det har noe med miljøet å gjøre.

[silverdoe]

Det var veldig leit å lese dette! Eg skjønner veldig godt at du vart opprørt! Og syns det er litt feil av bhg å gi det inntrykk av at alt går bra, og så kjem dei deisande med alt negativt på samtale.. Dei kunne vore flinkare til å snakke med deg undervegs.

Det er ikkje så lett å vite kva ein skal gjere, men det virkar jo ut som om de har funne nokre gode måtar å prøve å løyse det på. Og O er jo under 2 år enda, og ikkje nokon stor gut. Ein må ikkje forvente for mykje av dei. Samtidig som vi kan prøve å påvirke dei i positiv retning, såklart.

Er han mykje saman med søskenbarnet sitt? Er dei i same bhg? Kva seier foreldra hans om hans oppførsel..?

[Teriyaki]

Det går veldig i perioder. Noen perioder flere ganger i uken, mens andre kan det det gå et par uker mellom hver gang. Så det er jo ikke sånn at "søskenbarnet har skylda",men vi ser stadig at han kopierer atferden hans når de er sammen.

Foreldrene er frustrerte over at han er så vanskelig og har ofte samtaler i barnehagen om det. Han har lite språk, så har nok litt med det å gjøres. Men han har gjort framskritt i det siste, også i forhold til å behandle O bedre.

[MonThe]

Hei

Skjønner godt at du tok det veldig innover deg etter foreldresamtalen, man blir jo bekymret og lei seg og gjør seg en hel masse tanker!

Som helt utenforstående (med litt erfaring som pedleder/barnehageansatt) så tenker jeg med en gang at barnehagen har en utfordring her, med å ta tak i hvordan DE tilrettelegger for O i bhgen, når denne atferden er så ulik fra den O har hjemme. Kanskje trenger O litt ekstra voksen-kontakt i bhgen? Kanskje blir han stresset i overgangssituasjoner? Kanskje trenger han et lite ekstra hjelp ift det å omgåes andre? Kanskje er han en som ikke trives så godt i store grupper, og som heller trenger litt mindre grupper/barn å forholde seg til?

Uansett så tenker jeg at de i barnehagen må sette seg ned og se på i hvilke situasjoner O handler som han gjør, og hva DE kan gjøre for at O skal få en bedre dag i bhgen. Han er bare en liten gutt, som har en hel masse å lære om sosiale regler, samspill med andre - slik som alle andre i den alderen. Synes de burde ha jobbet med dette mer i personalgruppa, enn å legge det fram slik for deg på foreldresamtale. O høres ut som en helt vanlig gutt på snart 2 år!

Og klart du blir lei deg av å få høre slikt, man er jo alltid redd for at det skal være "noe" med barnet sitt

Stooor klem til deg

[Sushi]

Enig med MonThe, rart av barnehagen å legge det fram som et problem DU må løse, når det er i barnehagen adferden skjer.

[Teriyaki]

Ja, jeg synes også det ble litt feil sånn som det ble gjort. Det kan jo selvsagt være at jeg la mer i det enn hun gjorde, men jeg følte det ble i overkant negativt i alle fall.

Kontrasten fra forrige foreldresamtale i januar i år til denne foreldresamtalen ble veldig stor. Sist gang hadde hun (den forrige ped.lederen) bare positive ting å si, mens nå, var det mest negativt.

Jeg har også fundert på om det er noe konkret som er årsaken. Kanskje er det bare fordi han har oppdaget at det er "lettere" å prøve å hevde seg på barna i barnehagen kontra hjemme med oss hvor vi alltid er tilstede og kan korrigere han, men det kan jo være noe annet også, at han for eksempel savner mer voksenkontakt eller noe sånt. Vet ikke jeg.

Føler i alle fall jeg bør snakke med ped.lederen på mandag, men vet liksom ikke hva jeg skal si. Og jeg MÅ klare å ta den samtalen uten å ta til tårene, for det blir jo bare pinlig.

Endret 4. oktober 2013 av Teriyaki

[Teriyaki]

En ekte toåring begynner å vise seg hos O. Lille solstrålen min som sjeldent er sint annet enn hvis det er noe spesielt han ikke får lov til, men som han veldig gjerne ville gjøre, blir plutselig veeeeldig fort sint, hehe. I går mårrest da jeg kom inn til han, og han som vanligvis vil starte dagen med å kose og sitte inntil meg, ville ikke stå opp, ville ikke sove, ville ikke bæres, ville ikke at jeg skulle gå ut av rommet. Han var bare kjempesint uten å vite hvorfor. Gråt og peivet armer og ben rundt seg. Brukte sikkert 15 min på å få han i bedre humør. Først ville han ikke bade en gang Men etter å ha roet seg litt, så ville han selvsagt bade

Slik er det ofte for tiden. Han blir veldig fort sur og lei seg. Skikkelig surstemme, NEI, IKKE, IKKE LOV, IKKE KJØRE BIL osv..Hehe..Jeg synes tidvis det er litt søtt, men synes selvsagt det er slitsomt når han slår seg vrang hvis vi har dårlig tid.

Men..Sånn er det med en toåring Det ene minuttet er mamma best i verden, det andre får ikke mamma lov til å sitte sammen med han ved kjøkkenbordet når han spiser kvelds Ikke at jeg lar han "forvise" meg, jeg blir sittende ved bordet, hehe.

[Gjest Delphina]

Det høres fryktelig kjent ut. C har hatt sine dager hvor jeg da har sett for meg henne som tenåring.. Usj! Har vært en stund nå, men i det siste har det blitt litt mer intenst. Det går jo over heldigvis. Hun er så søt ellers, bare når hun ikke er så to-åring og prøver å separere seg fra mamma....

[silverdoe]

Gratulerer med vel overstått til O! Tenk, 2 år sidan vi sat alle og venta på oppdateringar frå kvarandre, og sat og sippa av fødselshistoriene våre!

[Teriyaki]

Takk for det!

Glemmer jo helt av denne dagboken situasjonen med O og oppførsel i barnehagen har bedret seg, selv om vi enda har litt å jobbe med. er ikke så lett å plukke av atferd han hele tiden ser søskenbarnet gjør og som han ofte er offer for, men vi jobber med det.

Nå er det under 3 uker til ferie! I nesten 4 uker!!

[Gjest Delphina]

Gratulerer på etterskudd!!

De små er som svamper, de lærer seg all mulig slags vaner og oppførsel. Nesten litt skremmende. Det er jo godt at han har bedret seg. Ikke akkurat lett å høre slike ting fra barnehagen.

[Teriyaki]

Gratulerer på etterskudd!!

De små er som svamper, de lærer seg all mulig slags vaner og oppførsel. Nesten litt skremmende. Det er jo godt at han har bedret seg. Ikke akkurat lett å høre slike ting fra barnehagen.

Takk!

Nei, men det var en mye bedre samtale vi hadde nå for et par uker siden. Da følte vi oss mye bedre da vi dro derfra. Og det kom også fram at de aldri har sett at han har gjort noe "uprovosert". Ett eller annet har det alltid vært, enten det har vært forvtilelse, at et barn har blitt borti og han tror det var med vilje osv. Så det handler jo bare at han ikke har lært seg hvordan han skal takle sånt enda. Det er ikke det at han er voldelig eller noe sånt, hehe.

Så det lover jo godt. Blir nok bedre når han får bedre forståelse.

[Gjest Delphina]

Takk!

Nei, men det var en mye bedre samtale vi hadde nå for et par uker siden. Da følte vi oss mye bedre da vi dro derfra. Og det kom også fram at de aldri har sett at han har gjort noe "uprovosert". Ett eller annet har det alltid vært, enten det har vært forvtilelse, at et barn har blitt borti og han tror det var med vilje osv. Så det handler jo bare at han ikke har lært seg hvordan han skal takle sånt enda. Det er ikke det at han er voldelig eller noe sånt, hehe.

Så det lover jo godt. Blir nok bedre når han får bedre forståelse.

Han er bare 2, og det er jo godt at det ikke var "uprovosert" sånn sett.. Det var slik med C også da hun gjorde ting. C kunne bite, men med manglende språk og frustrasjon var det ikke så mange andre måter for henne å kommunisere. De var virkelig ikke strenge i barnehagen hennes, sånn sett. De visste jo hu var snill, så det var mangel på måte å kommunisere på (deres ord - de sa hele tiden at C var lett å håndtere, men at når hun er frustrert over ting, kunne hun bli litt bitete). Jeg ville selv bare sette meg ned og gråte. Lillejenta mi er jo ikke slem... Så jeg skjønner jo til en viss grad hvordan du hadde det.

[Teriyaki]

O har veldig godt språk da, så er nok ikke språkbarriere som er årsaken. Bare at han ikke vet hvordan han skal håndtere ulike situasjoner enda.

Han sier faktisk opp til 5-leddsetninger, noe som er ganske bra for en nylig fylt toåring Er så artig å kunne prate med han!

[Neala]

Godt nyttår

[Teriyaki]

Godt nyttår ja! :-)

[Teriyaki]

Kanskje på tide å oppdatere her, etter null aktivitet siden november Så og si da. Det er litt hyggelig å oppdatere, for da får jeg reflektert litt mer rundt utviklingen hans og slikt.

Han er nå to år og to måneder gammel. Språkutviklingen er helt utrolig bra. Han har et kjempebra språk og sier lange setninger og forstår stort sett alt, så lenge det ikke blir for innviklet det vi sier til han, eller at det innheholder nye ord. I tillegg sier han ting i litt artig tonefall Det er ikke nødvendigvis en setning i seg selv som er så artig, men tonefallet. Tonefallet kommer når han er oppspilt eller prøver å smiske seg til noe.

I tillegg har han et voldsomt temperamang! Her om dagen sprutet han vann på gulvet. Han fikk en advarsel om at hvis han gjorde det på nytt så måtte han komme opp av vannet. Det tok han IKKE til etterretning. Han tok en hel kanne med vann og kastet på badegulvet. Da tok jeg han opp og forklarte at da var han ferdig, at nå var gulvet klissvått osv. Da ble han først sur for at han ikke fikk bade mer, også begynte han å mase om smokken. Smokken lå på soverommet, så jeg sa at den fikk han etter vi var ferdig å stelle, for nå var det leggetid. Da ble han så sint at han ropte for full hals "Æ FÅ SMOKKEN!!!!", og han så helt vill ut i øynene Men vi skværet fort opp da.

Men jeg klarte ikke å holde meg, når han brølet sånn til meg så måtte jeg snu meg og le litt stille for meg selv, før jeg snudde meg tilbake og sa at "sånn snakker vi ikke til hverandre". Helt utrolig at den lille gutten kan bli så sinna Heldigvis går det fort over!

Han er veldig flink med farger. I barnehagen er det et sånn spill hvor man skal sortere sånne magnetkuler etter fargene, man skal via en magnetpenn føre dem til riktig rom, som da skal være samme farge som kulene. Han har skjønt at gule kuler skal i det gule rommet, og tar også ut den blå kulen fra det røde rommet for eksempel. Dette var visst ganske bra ifølge ped.leder.

Vi sliter enda med at han kan slå og sånt, men vi jobber med det. Stakkar O ble kjempelei seg forrige helg. Vi var hos tanten hans og søskenbarna. Han og det syv mnd eldre søskenbarnet lekte, så ville O også leke med bilbanen, som det er plass til at alle kan leke på. Da fikk O kjeft av søskenbarnet, hvorpå søskenbarnet dyttet hele bilbanen på gulvet og kjeftet enda litt til. Så reiste jeg opp bilbanen igjen og sa at begge to kunne leke på den, og de kunne ha hver sin bil. Så snur jeg meg, men ser i sidesynet at søskenbarnet tar tilfart og løper på Odin og regelrett angriper O. Da blir O redd og slår og forsvarer seg tilbake. Jeg sier nei til søskenbarnet og plukker opp O som begynner å hylskrike. Stakkars O sluttet ikke å skrike, han gråt i 10 min. Ble visst veldig lei seg!

Det som var litt kjedelig for min del, var at søskenbarnets foreldre så ikke hva som skjedde i forkant, og trodde nok at O var like mye med på kranglingen. Jeg bruker alltid å korrigere O når det oppstår en situasjon hvor han slår og sånt, men i denne situasjonen ble han rett og slett hoppet på og ble redd og slo derfor fra seg, så da nevnte jeg ikke for han at han ikke måtte slå tilbake slik jeg vanligvis gjør. Så da får jeg følelsen av at de synes jeg overser det han gjør galt, noe jeg ikke gjør. Jeg er som regel den som følger mest med ungene nettopp for å korrigere feil oppførsel. Men herregud som de to ungene der kan krangle! Han krangler aldri med andre unger på den måten!

Jaja, det går seg nok til. Nå hender det han sier unnkyld til meg hvis han har slått meg uten at jeg har spurt om han kan si unnskyld til meg.

Det høres nesten ut som om han er voldelig og slår hele tiden nå, men det gjør han virkelig ikke altså. Han er veldig god altså Men han er vel som alle andre toåringer, noen dager er han en engel, mens andre dager kan jeg ikke vente med å få lagt han slik at jeg får litt pause. Har likevel inntrykket at han kanskje er hakket mer utfordrende enn "gjennomsnittet"? Vet ikke jeg, synes bare alle her på forumet snakker om hvor rolige og snille barn de har som aldri gjør annet ugang enn at de blir sinte fordi de ikke får noe de vil ha.

Velvel, det var den oppdateringen! Snakkes om tre måneder da