Mennesker som "har alt"

[AnonymBruker]

Alle kjenner vi enkelte mennesker som "har alt". De som rett og slett har fått utdelt de beste kortene.

Jeg har for eksempel en venninne som er

1) Oppsiktsvekkende pen, menn kaster lange blikk etter henne. Både usedvanlig flott figur OG vakre ansiktstrekk.

2) Meget intelligent og akademisk anlagt - holder for tiden på med en doktorgrad..

3) Talentfull innen noe kunstnerisk

4) Flink sosialt og relasjonelt - man liker å snakke med henne, ettersom hun er veldig flink til å rådgi og har stor innsikt særlig i psykologiske anliggender

5) Fra en ressurssterk, oppegående og nært knyttet familie som hun får masse støtte og kjærlighet fra

6) En samboer gjennom flere år som er helt på knærne etter henne

7) Alltid like slank - dette med energiinntak og aktivitet kommer naturlig for henne

8) Store taleevner - veldig dyktig på presentasjoner, debatter etc.

I tillegg er hun godhjertet og ydmyk, så man får henne ikke opp i halsen selv om hun er så perfekt.

Dette slår meg som et eksempel på hvor utrolig urettferdig verden er. Hvor ulike kort vi får utdelt..

Det er typisk å trøste seg selv med at disse menneskene sikkert har personlige problemer, kommer til å få kreft eller bli kvestet i en bilulykke. Men slik er det jo ikke. Det er ikke slik at jo flere evner og fordeler man har, jo mer ulykkelig er man automatisk.

Hva tenker du om disse ekstraordinære menneskene? Kjenner du noen, og føler du evt. misunnelse?

[Gjest Spinell]

Jeg var litt misunnelig på den typen mennesker før, inntil en god venn fortalte meg i klartekst at det trolig var ganske mange som mente at jeg selv var en av de som "hadde alt". Det verste var at det var helt rett, og kommentaren (som egentlig var en pen måte å be meg ta meg sammen på) fikk meg til å sette mer pris på egen situasjon.

[waco]

Tror du henne er trofast siden er så få som vil ha henne?

Samboeren hennes som er helt på knærne etter henne er aldri sjalu? Og venninnene som kjenner henne er aldri missunnelige på henne? Ingen som skulle ønske at dem hadde noen av hennes egenskaper?

Med så mange flotte komplimenter hun har så må det være noen som bare ville tittet en annen vei om det gikk til helvete med henne? Jeg hadde aldri klart å nyte lykken om jeg visste at det var noen som var missunnelig på meg, at noen mennesker bare ventet på en anledning til å le.

Hvilken glede har man når det finnes mennesker som ikke unner deg lykke?

Hvor mange jenter tror du ikke det er som går rundt og håper på at denne samboeren hennes som er så på knærne etter henne for eksempel puler en annen jente? Hadde ikke det vært aldeles storartet? Hadde ikke det vært skjebnen som virkelig viste seg i sin aller ypperste glans?

Om man tenker lenge nok så kanskje det skjer! =)

[AnonymBruker]

Det er urettferdig ja... Men tenker sånn at jeg har faktisk ganske mye. Jeg er født i Norge, er normalt pen og normalt slank, har en flott mann og barn. En jobb jeg trives i, og noen gode venner. Skulle gjerne hatt mer, men man blir vel aldri fornøyd uansett. Og jeg har mer enn mange andre

[AnonymBruker]

Ja, jeg skal helt ærlig innrømme at jeg misunner de som utad er perfekt. Jeg skjønner jo at jeg ikke kan vite hva som foregår inni en sånn person, og at virkelighet ofte er langt fra så perfekt som den fremstår for disse menneskene. Men det er unektelig litt sårt å se at noen er alt jeg ikke er men vil være, og har alt jeg ikke har men vil ha. Det er ikke sånn at jeg går å bærer nag over dem eller tenker uhorvelig masse på det, jeg bare konstanterer at av og til skulle jeg ønske det var jeg som hadde noen av de fordelene disse menneskene har.

Uansett er jeg lykkelig og fornøyd med livet mitt, selv om alt jeg har og er er temmelig middelmådig. Jeg er ikke dødssyk og har en forholdsvis frisk familie og samboer. Det finnes dager hvor jeg føler at jeg har det best i verden, f.eks. på sene sommerkvelder i solnedgangen på grilltur med hele familien min. Sånne ting kan få meg til å føle at livet er perfekt, i hvertfall der og da.

[Avaleona]

Ja, jeg har et par venninner som kan fremstå slik du beskriver. Men jeg er fryktelig glad i dem, og kan ikke engang tenke på å ikke ønske dem det beste i verden. De er flinke studenter, men de jobber virkelig for det også.

Er enig med det du sier, om at noen har vært mer "heldig" enn andre, men slik vil det uansett være. Tror uansett det er viktig å konsentrere seg om seg selv og sitt, fremfor å misunne alle som har noe du gjerne ville hatt.

[AnonymBruker]

INGEN HAR ALT !!!!!!!!!!!!!!!!!!

[FoxyFish]

Denne venninna har sikkert en lengre liste over ting som gjerne skulle vært bedre. Det man ser av mennesker er gjerne like lite som toppen av et isfjell, og alle sliter med noe - uansett.

[AnonymBruker]

Nei, ingen har alt, og nettopp på grunn av det har enkelte stort behov for anerkjennelse og oppmerksomhet. Som ts.

[Djungelvrål]

Hu har sine greier hu sliter med hu også...ingen mennesker går rundt å er kjempelykkelige hele tiden..........

[AnonymBruker]

Ts påstår ikke at de faktisk har alt. Hun skriver "har alt", altså i hermetegn, dermed kan vi gå ut fra at det hun mener er at de tilsynelatende har vært veldig heldige på mange punkter, da især disse:

1) Oppsiktsvekkende pen, menn kaster lange blikk etter henne. Både usedvanlig flott figur OG vakre ansiktstrekk.

2) Meget intelligent og akademisk anlagt - holder for tiden på med en doktorgrad..

3) Talentfull innen noe kunstnerisk

4) Flink sosialt og relasjonelt - man liker å snakke med henne, ettersom hun er veldig flink til å rådgi og har stor innsikt særlig i psykologiske anliggender

5) Fra en ressurssterk, oppegående og nært knyttet familie som hun får masse støtte og kjærlighet fra

6) En samboer gjennom flere år som er helt på knærne etter henne

7) Alltid like slank - dette med energiinntak og aktivitet kommer naturlig for henne

8) Store taleevner - veldig dyktig på presentasjoner, debatter etc.

Et menneske som er vakkert, intelligent, kreativt, sosialt, hyggelig, omtenksom, ressursterk, elsket og slank = et menneske som har vært heldig i livet på akkurat disse punktene. Det er det ingen som kan nekte for, eller? Ingen prøver å påstå at livene deres er perfekt, de har helt sikkert noe de også, men de har vært ekstra heldige i forhold til folk flest.

[AnonymBruker]

ja, noen har alt og seiler gjennom livet uten problemer. Å sammenligne seg med andre er det verste man gjør, men samtidig er dt vanskelig å la være. Det finnes ikke rettferdighet av noe slag i verden

[AnonymBruker]

Å "ha alt" sett utenfra og å føle at man har alt sett innenfra er vel to ytterpunkter som varierer basert på øynene som ser....

Noen er kanskje sett fra mitt ståsted heldigere enn andre, men de samme føler seg kanskje ikke så heldige dersom man spør dem hvordan de ser på det...

Misunnelse er en lite kledelig egenskap hos mennesker som ikke evner se utenfor seg selv...

[AnonymBruker]

misunnelse er lite kledelig, men det er en av de vanligste menneskelige følelsene og det er ingen som går gjennom livet uten aldri å føle på noen forbudte følelser, det er ikke noe man bør føle skyld for i tillegg

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt trist om en må "trøste seg" ved å tenke at vedkommende kommer til å få kreft eller oppleve et eller annet traumatisk...

Kommer du til å få det bedre da, hvis noe rammer de som tilsynelatende har det fint nå? De fleste vil uansett oppleve, og/eller ha opplevd, mye annet enn medgang etter hvert som de blir eldre. De fleste opplever å måtte slite for å få til noe, og man stiller ofte høyere krav til seg selv enn andre når man er flinkere enn gjennomsnittet, så det skal mer til før man er fornøyd med egne prestasjoner. Mange opplever å miste noen, bare i min utvidede omgangskrets vet jeg om fire (ressurssterke, flotte, elskede mennesker) som har dødd av kreft før de fylte 30, og alle har hatt opptil flere "pene og talentfulle" venner som har sørget dypt over dem... eller foreldre blir syke. Eller man får ikke jobben man ønsker seg (evt plages man med stress etter å ha fått den...), eller sliter med å få barn f eks.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt trist om en må "trøste seg" ved å tenke at vedkommende kommer til å få kreft eller oppleve et eller annet traumatisk...

Kommer du til å få det bedre da, hvis noe rammer de som tilsynelatende har det fint nå? De fleste vil uansett oppleve, og/eller ha opplevd, mye annet enn medgang etter hvert som de blir eldre. De fleste opplever å måtte slite for å få til noe, og man stiller ofte høyere krav til seg selv enn andre når man er flinkere enn gjennomsnittet, så det skal mer til før man er fornøyd med egne prestasjoner. Mange opplever å miste noen, bare i min utvidede omgangskrets vet jeg om fire (ressurssterke, flotte, elskede mennesker) som har dødd av kreft før de fylte 30, og alle har hatt opptil flere "pene og talentfulle" venner som har sørget dypt over dem... eller foreldre blir syke. Eller man får ikke jobben man ønsker seg (evt plages man med stress etter å ha fått den...), eller sliter med å få barn f eks.

Jeg må jo forresten legge til at jeg kjenner flere som jeg oppfatter som veldig vellykkede, både utseende-, personlighets- og karrieremessig, eller på færre områder. Og i den grad jeg kjenner dem som venner, er jeg glad og stolt over at jeg har så oppegående venner. Jeg regner med det på en måte gjenspeiler at jeg også er verdt å omgåes... så jeg har aldri vært misunnelig på de av vennene mine som kanskje er mer vellykket enn meg. Tror jeg har mer problemer med det om noen jeg ikke liker/som ikke liker meg, og ikke kommer overens med, oppfattes som helt fantastiske, men det har strengt tatt ikke vært noe problem siden tenårene...

[AnonymBruker]

Alle kjenner vi enkelte mennesker som "har alt". De som rett og slett har fått utdelt de beste kortene.

Jeg har for eksempel en venninne som er

1) Oppsiktsvekkende pen, menn kaster lange blikk etter henne. Både usedvanlig flott figur OG vakre ansiktstrekk.

2) Meget intelligent og akademisk anlagt - holder for tiden på med en doktorgrad..

3) Talentfull innen noe kunstnerisk

4) Flink sosialt og relasjonelt - man liker å snakke med henne, ettersom hun er veldig flink til å rådgi og har stor innsikt særlig i psykologiske anliggender

5) Fra en ressurssterk, oppegående og nært knyttet familie som hun får masse støtte og kjærlighet fra

6) En samboer gjennom flere år som er helt på knærne etter henne

7) Alltid like slank - dette med energiinntak og aktivitet kommer naturlig for henne

8) Store taleevner - veldig dyktig på presentasjoner, debatter etc.

I tillegg er hun godhjertet og ydmyk, så man får henne ikke opp i halsen selv om hun er så perfekt.

Dette slår meg som et eksempel på hvor utrolig urettferdig verden er. Hvor ulike kort vi får utdelt..

Det er typisk å trøste seg selv med at disse menneskene sikkert har personlige problemer, kommer til å få kreft eller bli kvestet i en bilulykke. Men slik er det jo ikke. Det er ikke slik at jo flere evner og fordeler man har, jo mer ulykkelig er man automatisk.

Hva tenker du om disse ekstraordinære menneskene? Kjenner du noen, og føler du evt. misunnelse?

jeg har et par slike venner, de er fantastiske på alle måter! hun ene har et liv de fleste kan drømme om, men det finnes sikkert et eller annet pungt i livet hennes som ikke er så perfekt som det ser ut på overflaten, å hvis ikke hun har møtt motgang ennda i livet kommer det nok til å hende henne også, som alle andre. hun andre hadde også et perfekt liv, men hun mistet desverre nettopp faren sin til sykdom, slikt kan ramme selv den beste.

mine "perfekte" venner fortjener alt det gode kan gi dem, å jeg hadde gitt mye for at de skulle få det enda bedre! det er deilig å se de jeg er gla i lykkes!!

[AnonymBruker]

Ja, det er mye urettferdighet her i verden. Noen er heldige på alle områder, noen er uheldige på alle området og de fleste av oss er vel egentlig midt i mellom. Det er folk som har det bedre enn meg, og det er folk som har det værre enn meg. Jeg unner ingen å oppleve det livet jeg har lavt, samtidig er det likevel enkelte opplevelser jeg aldri ville ha vært foruten. Jeg vil ikke si jeg har så mange venner som er fantastiske på alle områder heller, mine venner er som meg selv om har både positive og negative sider. Det er nettopp det som gjør de spennende å bli kjent med.

[Vera Vinge]

Jeg kjenner ingen som faktisk har "alt" - selv de som er pene og vellykkede har sine greier, så det å skulle hige etter noe "perfekt" ser jeg som et håpløst prosjekt. Jeg er heller ikke så opptatt av disse tilsynelatende perfekte menneskene - tar meg (heldigvis) sjelden i å kjenne misunnelse, selv om det selvsagt kan skje en sjelden gang når det gjelder enkeltting. Men bruker minimalt med energi på å sammenligne meg med andre når det gjelder slike ting. Syns det er viktigere å være opptatt av meg selv om det er noe i livet mitt jeg ikke er fornøyd med, altså enten forsøke å innfinne meg med at det er som det er, eller prøve å gjøre noe med det.

Men jeg ser jo at dette fort kan handle om hvordan man har det med seg selv - er man grunnleggende trygg i seg selv og om man også føler at man får til en del ting, blir man kanskje mindre opptatt av å sammenligne seg med de "perfekte" enn om mye i livet er usikkert.

[Bankai L]

Hvorfor er fokuset på at de har "fått" alt? Hallo? Hva gjør man egentlig for å forbedre egen situasjon sån at en selv "har alt"?. Eg er jo av den typen som du nenver spesielt med tanke på god oppvekst og har vært veldig heldig med foreldre. En av mine bestevenner har hatt det motsatt. Eg blir rett og slett sur når eg hører om hans oppvekst fordi ingen burde måtte oppleve noe sånt. Hva har han gjort? Han har ikkje gravet hodet ned i jorden og sutret. Han har tatt tak i seg selv, jobbet, reflektert, brukt utrolig mye tid og han er idag en utrolig flott person. Med hans forutsetninger burde han ikkje være det, men han har klart å skaffe seg "alt" ved å jobbe med seg selv. Eg har utrolig stor respekt for han og hadde det ikkje vært for han hadde eg aldri vært der eg er idag. Eg syntes fokuset er helt feil, man burde heller tenke på seg selv å gjøre det man kan for å bli en så bra person som mulig.