Alene om bryllupsplanleggingen...

[Kates]

Til tross for at det var han som overraskende fridde.

I julen gikk min kjære ned på kne og fridde til meg forran hele min familie.

Vi ble raskt enige om at 2012 var et fint år for bryllup.

Til å begynne med gjorde vi ikke så mye mer ut av det enn å prate om når, budsjett osv.

Nå har det gått 3 måneder og siden vi ble enige om mai neste år føler jeg at det virkelig er på tide å tenke litt mer og få booket ting som kirke og lokale.

Vi har fortsatt ikke blitt enige om vi skal ha det der jeg er fra eller der han er fra (som også er stedet vi bor nå) så for å kjøpe oss litt tid har jeg booket kirke og lokale på mitt hjemsted og ba ham i februar tenke ut alternative lokaler her vi bor.

På den måten kan vi se litt hva som vil lønne seg økonomisk osv i et par uker før vi avbestiller det vi ikke ender opp med.

Problemet er bare at han for f meg ikke klarer å tenke på det i det hele tatt og nå plutselig har han begynt å prate om tinghuset, utlandet osv.

Ikke virker han særlig villig til å spare stort til et bryllup heller.

Jeg ønsker virkelig å ha familien min der når jeg gifter meg, og helt siden vi møttes for fire år siden har jeg sagt at dersom jeg skal gifte meg skal det gjøres skikkelig.

Stor fest for familie og venner med full pakke ikke noe kontor eller stikke av.

Jeg prøver å si at jeg vil være ute i god tid sånn at dette med planlegging skal bli mest mulig kos, men han svarer alltid med at vi sikkert kommer til å få måneder meg stress og krangling uansett.

Kjenner at jeg er på nippet til å gi opp og si ja til å bare stikke ned på tinghuset en dag, men det vil for min del si at vi starter ekteskapet med en brud som har lagt alle sine drømmer for dagen på hylla og det blir så feil.

Har foreslått både det ene og det andre alternativet i forhold til utendørsvielse, mer uformell fest og alt jeg kan komme på som vil gjennspeile oss men til ingen nytte. Jeg føler at han ikke gidder å prøve å late som at han bryr seg en gang og jeg må innrømme at dette er noe som virkelig sårer meg.

Jeg vet at planleggingen er brudens "greie" men det hadde vært hyggelig om han i det minste ville prøvd å ta del i de store tingene som når, hvor og hvordan.

Så, noen fler der ute med vrange, tverre og uengasjerte menn?

[Anglofil]

Vel, samboer er heller ikke spesielt engasjert sånn sett i bryllupsplanleggingen. Dvs, han synes det rett og slett ikke er spennende. Derfor har jeg tatt av meg mesteparten av planleggingen alene, men han har alltid vært med på de store avgjørelsene. Ift lokalene så var det jeg som kontaktet ulike steder, jeg ga deretter samboer en del valg, og han fikk da være med på å bestemme. Å derimot kontakte selv var han ikke spesielt lysten til, og fordi jeg syntes det var gøy så var det ok for meg.

Sånn har det vært med andre ting også, jeg finner frem og styrer, han får lov til å velge mellom ulike alternativer - og han er fornøyd med det. Bare så det er sagt: hvis han kommer med forslag selv så er jeg svært glad for dem, men han er meget fornøyd med å slippe å bry seg om dukene på bordet, brudepikekjolen osv. Det er rett og slett ikke interessant for ham, men han vil veldig gjerne gifte seg.

Kanskje det er slik for din kjæreste også? At han rett og slett ikke klarer å finne engasjement, og at du bare må komme med alternativ og la han få velge. Det er dog noen ting jeg har sagt han må bestemme helt alene, og det er f.eks dressen. Og han valgte også ringene, da han forelsket seg i noen da vi var på ferie i Tyrkia.

Mvh Yvonne

[Hanselot]

Jeg tror kanskje dama i forholdet har flere drømmer rundt ett bryllup. For mannen er det mest om å bli ferdig med det. Jeg tror du skal gi opp å få han mer engasjert, men vil han at du skal være sjefen så syns jeg du skal sysselsette ham og gi ham ansvaret for visse ting. Blir ikke ting fikset så har du fått en indikasjon på hvor interessert han egentlig er i å gifte seg.

Forøvrig syns jeg dere bør møtes på halvveien når det gjelder ønsker og opplegg for selve dagen.

[AnonymBruker]

Altså, hvis du vil at han skal delta i planleggingen så må du også godta at han har sine ønsker - ikke bare at han skal planlegge slik det passer deg. Jeg synes, ut fra det lille du har skrevet så langt så beklager hvis det er feil, at det virker som om du går ut fra at det skal være slik og slik uten at dere har diskutert det ordentlig først? Det første dere må gjøre er vel å sette dere ned og bli enige om hva dere begge kan leve med. Har du lyst på et digert bryllup i hjembygda og han et bittelite ett i utlandet så bør dere finne et kompromiss (hva med et middels stort et i f.eks. Sverige?). Du kan ikke forvente at han skal være aktiv i planleggingen hvis alt foregår på dine premisser.

Men som sagt - det var ut fra det du har skrevet. Kan jo hende det gir et skeivt bilde.

Ellers: sett dere ned og lag en konkret tidsplan, med når dere skal bestemme dere for hva, og hvem som har ansvar for det. Da slipper han mas fra din side, og du slipper å være stressa og usikker for når ting skal bli gjort.

[Kates]

Ok, jeg ser her at jeg ikke fikk med meg alt i første innlegget.

Altså, jeg har alltid drømt om et stort bryllup, som de fleste andre jenter, men jeg vet at det er noe han ikke vil så jeg jobber derfor hardt med å få ham til å komme med sine ønsker i forhold til alt.

Jeg har foreslått utendørs vielse, uformell middag, endel leker som forteller litt om hvem vi er, muligheten til å ha middag med familien først, så en 100% uformell frst med alle vennene våre etterpå der vi skifter ut av finstasen og tar på mindre formelle klær, ja jeg har faktisk også foreslått at han har på seg sykkelklær i bryllupet og kan stikke ut på sykkelen når han vil og ta noen tempodrag.

Uansett hva jeg foreslår sier han enten ingenting eller at vi skal på tinghuset eller en sjømannskirke i utlandet.

Han har fått oppgaven med å sette en dato som ikke kræsjer med sykkelritt, han har fått oppgaven med å tenke litt på fine steder for festen i området her nede siden jeg overhodet ikke er kjent her og ikke har bodd her mer enn 8 måneder.

Jeg vil ikke trumfre igjennom mine ønsker og vite med meg selv at brudgommen ikke trives den dagen og er ukomfortabel.

Men han virker ikke særlig villig til å tenke på alternativer som kan være noe vi begge vil.