Jeg har lite motivasjon ift. studier, og klarer ikke å fullføre noe..

[AnonymBruker]

Jeg er så nedfor nå om dagen, fordi jeg har så lite motivasjon ift. studier. Må legge til at jeg er 28 år, og har to barn. Samt at omgivelsene mine forventer at jeg skal fullføre høyere utdanning. Jeg er stresset, med andre ord..

Jeg har i alt tre forskjellige studier, som jeg til slutt har fått surret sammen til en bachelorgrad, som jeg mest sannsynlig blir ferdig med til julen 2011. Gjenstår bare å få svar på om jeg får godkjent fagene mine fra høyskolen, noe jeg mest sannsynlig får.

I starten av forrige semester var jeg utrolig positiv og motivert. Men så kom eksamen. Føler jeg var ok forberedt (bare ok, siden jeg selvfølgelig ble syk og fikk syke barn rett før eksamen). Det endte med stryk på to av tre eksamener. Jeg var så langt ned, og noe sjokkert.. For dette var fag jeg følte jeg mestret og som jeg har jobbet bra med. I tillegg er jeg nokså skoleflink, så jeg tar igrunn ting lett. Den siste eksamen som jeg følte gikk bra, fikk jeg E på. Så nok en nedtur.

Nå i dette semesteret begynte jeg på en forskningsmetode/statistikk-fag, noe jeg var lite forberedt på, siden det er samfunnsfaglig linje jeg går. Jeg har alltid vært meget svak i matematikk, og familiære problemer gjorde at jeg ikke fikk deltatt på de viktigste øvingene/forelesningene. Nå sitter jeg med en gedigen stygg regresjonsoppgave, som jeg er nødt til å fullføre for å gå opp til eksamen. Jeg er veldig veldig veldig redd jeg ikke klarer det...

Jeg er så nedfor, umotivert.. Det som er... Vet virkelig ikke hvem jeg skal prate med om dette heller.. Er det normalt å være så vinglete, og umotivert? Føler jeg har feilet og feilet, og er redd det ikke blir noe av meg til slutt. Har tatt noen pedagogikkfag både på lærerhøyskolen og universitetet, og lurer på om dette er noe for meg istedet. Men mest har jeg lyst til å slutte, og jobbe.. Gjøre noe helt annet. Starte en barnehage kanskje.. Har endel erfaring fra det i tillegg. Men man kan vel kanskje ikke gjøre det uten å ha fullført førskolelærerstudiet?

Vær så snill, si at det er flere der ute som har bommet så mye som meg.. Hva skjedde med dere?

[Gjest stillness]

Hei,

Ja,nei du er ikke alene.Har tatt endel feil valg jeg også og brukt mange år på grunn av en sviktende psykisk helse.Føler meg veldig mislykket noen ganger og føler mest for å gi opp jeg også,og etter vårsemesteret 2010 hadde jeg ingen motivasjon og hadde tillegg opplevd mye som gjorde at jeg rett og slett trengte en pause fra alt som heter studier.

Har nå hatt meg et avbrekk fra studiene og har nå jobbet.Det var akkurat det jeg trengte.

Du høres ut som meg når jeg det gjelder å være vinglete.Har også byttet studier flere ganger siden jeg følte at jeg ikke fikk til det jeg holdt på med,men det jeg har lært er at det hjelper ikke å bytte hele tiden.

Om man skal bytte til et annet studie så må det være gjennomtenkt og jeg vet ikke hva du tenker om det du studerer nå.Om det er noe du ser for deg en fremtid innen eller er det bare sånn at du syns du må fullføre bare for å fullføre?

Kanskje det hadde hjulpet å snakke med en studieveileder eller kanskje en psykolog?Noen ganger er det godt å få snakket ut om ting og få litt perspektiv..

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du er alene, selv om jeg ikke kjenner meg igjen. Det jeg reagerte litt på er at du skriver at omgivelsene forventer at du skal fullføre høyere utdanning, men jeg ser ikke at du skriver at du ønsker det selv? Jeg tror motivasjon og interesse kan være vanskelig å generere hvis hovedmålet er å tilfredsstille andres forventninger. Tenk gjennom: hva var årsaken til at du startet på utdannelsen? Hva gjorde at du valgte denne retningen?

På den annen side kan det være dumt å ikke fullføre når du er så nær en bachelorgrad, så jeg tror jeg ville prøvd så godt jeg kunne å få graden i boks før et eventuelt skifte av studium (hvis du ikke kan bruke noe av det du allerede har i en annen bachelor?).

Jeg forstår godt at det er vondt å stryke og føle seg mislykket, men hvis du til vanlig er skoleflink og følte deg godt forberedt til eksamen, så må det skyldes at det er noe du har misforstått. Det kan skje, og betyr ikke at du er dum Ba du om begrunnelse for stryk? Det kan ofte være lurt å be om begrunnelse når man ikke får de karakterene man forventer på eksamen, og jeg mener å ha lest at man har krav på det også, uavhengig om man skal klage eller ikke.

Til slutt har du jo muligheten for at du tar en pause fra studiene, jobber litt (kanskje du får lest litt ved siden av også?), og at du så fullfører graden etter et år eller noe. Hvis du har mye trøbbel i familien i tillegg, kan det kanskje være greit å jobbe litt med dette også før du fortsetter studiene. Studier krever jo mye konsentrasjon og selvdisiplin, og det kan være vanskelig hvis man har mye annet som fyller hodet.

Lykke til! (og finnes det en studieveileder der du studerer, så oppsøk denne og forklar hvordan du har det!)