Galepus

[cyanid]

Han er nesten 3 år gammel, tisser inne (i oppvaskmaskinen) og biter oss hele dagen, selv om vi slipper han ut og inn hele dagen og han har masse mat. Han kan finne på å plutselig glefse hull i huden vår helt uten grunn, mens han ligger og koser og plutselig gå inn i mordermodus... går etter pulsåra på håndleddet hver gang! Han er aldri ute etter fjeset derimot, da koser og gnir han seg igjen. Nå står han ute og hopper på dørhåndtaket og hyler og vil inn, men jeg orker ikke den bitingen og kloringen og glefsingen.. Den eneste han har respekt for her, er han andre pusen som er 1 år eldre, men han er ikke hjemme nå.

Urk, blir nesten redd for å være alene med pusen når han skal være sånn.. kan han ha blitt utsatt for plageri av naboer/andre katter siden han er blitt som han er?

[Roxana]

Ta han med til dyrlegen, kanskje han er syk.

[pantora]

Hehe, tante min hadde en sånn katt, den kunne ligge på fanget mitt og kose seg glugg ihjel, lå på rygg og jeg kosa den på magen. Og etter 5 minutter eller en halvtime, helt tilfeldig, så hadde jeg plutselig en rasende klump på 7 kg klær og tenner som omslutta handa mi! Pusen døde rundt 15 år gammel og hun har fått en ny katt - som er helt lik!!!

[cyanid]

Dyrlegen sa han var helt frisk da han var til sterilisering i vinter, han har vært sånn hele livet... han har rød pels da, har hørt rykter om at de er litt særere enn andre? kanskje bare en myte og da

Nå står han utenfor og snakker oh my dog oh don piano med to nabokatter, høres helt jævlig ut... hva betyr det forresten når de sier sånn?

http://www.youtube.com/watch?v=9LBKVXyrHcw

Jeg blir redd Det er grusomt å høre på, de høres ut som de har satanistmesse!

[Gjest Lille-pus]

Tro om ikke litt av bakgrunnen for satanistmessen kan være å finne i det Bjarne Braastad har skrevet her:

Bjarne O. Braastad, professor i etologi, Institutt for husdyrfag, Norges landbrukshøgskole, Ås

Når hannkattene krangler

Unge hanner tolereres av alle, både hunn- og hannkatter. Når de blir ca. 10-12 måneder gamle, kan eldre hanner innby dem til kamp ved spesielle lokkelyder. Til å begynne med er kampene bagatellmessige og gjerne lekpregede. Først i det andre leveåret blir rivalkampene alvorlige. Da må ungkatten vise hva han duger til. Etter å ha snust på hverandre, viser begge hannene aggressive signaler, der både kroppsstilling, ørestilling og lyder forteller hvor modige hver av dem er i øyeblikket. Av og til kan det virke som om det er om å gjøre å hyle høyest. Hvis kattene er noenlunde jevnbyrdige, og ingen viser særlige defensive signaler, kan det bli kamp. Men dette er siste utvei. Kattene kan lett pådra seg stygge bittskader, og de forsøker så langt det går å vinne ved hjelp av trusselsignalene. Derfor bør vi bære over med de høye lydene som ofte vekker oss av nattesøvnen på seinvinteren.

Når en av hannkattene endelig innser at den andre er overlegen, vil han vise sin defensive holdning ved å krype sammen, hvese og kanskje slå ut med labben. Katter viser ikke underkastelse slik hunder gjør. En defensiv katt forteller at han vil forsvare seg om han blir angrepet. Vanligvis vil den dominante hannkatten akseptere signalene, og avslutte krangelen. Ved seinere møter blir konflikten etterhvert mer kortvarig. Både nå og seinere vil den dominante urinmarkere og gni seg inntil trestammer og andre gjenstander. Begge disse handlingene viser dominans. Det er antakelig mer selve markeringsatferden enn lukten av urinen som har betydning i slike tilfeller.

Det er lite som tyder på at hannkattene kan samarbeide. I tette populasjoner ser en ikke hannkatter som er vennlige overfor hverandre. Der de lever mer spredt, kan det imidlertid forekomme at voksne hanner som har avklart sine innbyrdes forhold kan leve fredelig sammen nærmest som i et brorskap. Den mest dominante hannen er sjelden noen tyrann, selv om slike også kan forekomme. Ellers kan det sosiale forholdet variere sterkt mellom ulike populasjoner av hannkatter.

Kastrerte hannkatter har ikke samme motivasjon for å tilkjempe seg en høy rang som andre hannkatter. I stedet blir de like territorielle innen reviret sitt som hunnkattene kan være. Ofte kan en se hunnkatter og en kastrert hannkatt gå sammen om å jage fremmede katter unna. Rang og revirhevding er altså to forskjellige ting. Rangen er mer uavhengig av stedet. Når en katt virker modigere innenfor reviret sitt enn andre steder, er det ikke fordi rangen er høyere, men fordi man har mer å forsvare.

Hvilken funksjon har hannkattenes konflikter?

Det er sjelden slik at den mest aggressive hannkatten har førsteretten til viktige ressurser som mat og hunnkatter. Kattene kan være forbausende tolerante overfor hverandre. En katt som spiser blir sjelden forstyrret av en mer dominant katt. Den siste venter i stedet på sin tur, i hvert fall hvis det pleier å være nok mat. På samme måte gjelder regelen "den som kommer først til mølla, får først malt" for populære hvileplasser, og for anledningen til å pare seg med en hunnkatt. Det siste gjelder riktignok med et visst forbehold, og helst i større kattekolonier. I små kolonier er det ikke uvanlig at én hannkatt kan være far til nesten alle kattungene som fødes. Det er hunnkatten som bestemmer hvorvidt hun vil la seg pare eller ikke. Det behøver slett ikke være den mest dominante hannkatten som hun prioriterer. Jeg har selv kjent en flott hannkatt, som egentlig var svært lat og ikke så veldig interessert i å kurtisere hunnkatter. I stedet var det hunnkattene som sto i kø for å kurtisere han.

Den kanskje viktigste grunnen til at hannkatter slåss, er kampen for å få leve i et ressursrikt område. Hannkatter som havner nederst på rangstigen, vil ofte vandre bort og slå seg til i et mindre gunstig område, med mindre mat og få hunnkatter. Dette kan være årsaken til at enkelte 2-3 år gamle hannkatter plutselig blir borte. Selv om de har hatt et godt forhold til eierne, har livet ute vært så viktig for dem at de har foretrukket å finne seg et nytt leveområde. De har følt seg presset bort fra det sosiale kattemiljøet. Samtidig er det naturlig for hannkatter i den alderen å forlate den sosiale gruppa mødrene deres levde i. Biologisk sett er dette en viktig mekanisme for å hindre innavl. Som katteeiere har vi neppe annet valg enn å akseptere kattens biologiske vesen.

Bitingen tror jeg er den primitive konflikten mellom det å bli klappet (som skaper velvære og minner om morens slikking da han var en liten pusunge) og det faktum at ubeslektede, voksne katter sjelden berører hverander utenom i slåsskamp og parring.

Med slike blandede signaler så blir de fleste lkatter til slutt urolige. De fleste vil bare advare, ved å legge munnne rundt hånden din uten å bite. Andre derimot (og du kjenner helt ydelig en va dem), andre riktig "klemmer til".

Det er nok ganske tilfeldig at det kan virke som den går etter pulsåren i hånleddet. At det er hånden som skal "få det" er nok derimot ikke tilfeldig.

Han forsøker, med stor sannsynlighet, å fortelle deg at han vil ha kontrollen.

Den er vanskelig å løse den der... siden det er en - forsiktig sagt - primitiv konflikt.

[AnonymBruker]

Hei,

jeg har ikke så mye erfaring med dette, men har et spørsmål...

Når du sier at han kan finne på å glefse hull i huden deres, er det slik at han bare går bort til dere og biter, eller er det i sammenheng med for eksempel kos? For om han bare plutselig hopper på dere uten foranledning vil vel det tyde på at det kan være noe galt? Altså, om dere sitter i sofaen, og han hopper på dere og biter?

isåfall er det kanskje best å ta han med til dyrlegen igjen?

[cyanid]

oi takk, lillepus, mye interessant der å lese!

Han biter oss i sammenheng med kos bare ja. Kan nesten se et mønster, han kommer og gnir seg opp på meg når jeg sitter på sofaen, og begynner å tråkke med potene og klørne.. så orker jeg ikke ha det på armen, det er jo spisse klør det er snakk om! Så jeg tar de bort, og da blir han plutselig kjempesint!

Det er ikke sånn hver gang, men de fleste gangene. Også freser han hvis vi rører han mens han sitter og kikker i vinduet etter katter, selv om ikke det er noen der!

Merkelig at han eldste kastrerte er helt motsatt; han biter aldri hjemme og åpner dører selv hele dagen!

[Gjest Lille-pus]

oi takk, lillepus, mye interessant der å lese!

Han biter oss i sammenheng med kos bare ja. Kan nesten se et mønster, han kommer og gnir seg opp på meg når jeg sitter på sofaen, og begynner å tråkke med potene og klørne.. så orker jeg ikke ha det på armen, det er jo spisse klør det er snakk om! Så jeg tar de bort, og da blir han plutselig kjempesint!

Det er ikke sånn hver gang, men de fleste gangene. Også freser han hvis vi rører han mens han sitter og kikker i vinduet etter katter, selv om ikke det er noen der!

Merkelig at han eldste kastrerte er helt motsatt; han biter aldri hjemme og åpner dører selv hele dagen!

Å han koser seg, og tenker på da han var bitteliten pusunge og brukte forpotene til å stimulere kattemors melkeproduksjon mens han sugde i seg

Klapper du ham over ryggen samtidig med at han koser seg slik så er det nesten som å være bitteliten pusegutt igjen

og når du tar ham bort så rykkes han ut av den deilige tilværelsen, og den andre instinkt-delen slår inn med full kraft (slåsskamp !)

du sier du har en eldre pus også.... hvor gammel er "problembarnet" ? Jeg tenker på at han kanskje ikke har funnet "sitt" område ennå... siden han tisser i oppvaskmaskinen så er det kanskje - for ham - ingen trygge doer ute.... og når han sitter i vinduet og holder utkikk etter noen "skumlinger" så er det tryggest inne, mye trygger enn ute i allefall.... og det gjelder å pumpe kroppen full av adrenalin. I tilfelle det kommer en "skumling".

Skal ikke store berøringen til da gitt før "det smeller" !

Hvordan er forholdet mellom eldste og yngste ?

[cyanid]

Ja han liker ¨å kose seg og trampe, men tenker ikke over at det ikke er noe kos for andre!

Han er 3 og han eldste er 4.. de kan sove sammen, sloss eller han lille blir vasket av han store. Ser ut som han har masse respekt for storepusen iallfall, lar han spise først og passer på å ikke være i veien... også en annen ting, han angriper bare hender eller armer og bein, men aldri fjeset! Det er iallfall bra