Ditt beste tips for å føle seg bedre når man sørger?

[KaDust]

Jeg aner ikke hvordan jeg skal takle verden fremover, og trenger noen småtips som iskrem om hvordan jeg skal føle meg LITT bedre. Da kan jeg kanskje klare å møte dagene fremover.

[Personlig12]

Du kan få en klem vra vestlandet

[KaDust]

Ja, fysiske klemmer hadde vært fint det også. Men vanskelig å få til.

[twelve]

Stor klem!!

Om du orker- gå en tur ute. Det gjør MIRAKLER...

Ver forberedt på at det kan ta tid.. Vanligvis er det første året det verste, da du må face "første bursdag/jul/sommer uten..". Det er grusomt når det står på, men når du ser at du faktisk klarte å komme deg gjennom feks. første jula- så vet du hva du går til neste gang, og det blir litt lettere for hver gang, selv om sorgen aldri kan eller skal forsvinne helt. "Sorgen er kjærlighetens pris", sa en pleier til meg, etter at jeg hadde mistet min nærmeste. Fint sagt.

Prøv å vere sammen med folk- selv om du ikke egentlig har lyst.. Har du noen du kan prate med er det kjempefint, men av og til kan det vere best å si "Jeg vil helst ikke prate om det som er hendt, men få tankene over på noe annet", og de fleste vil forstå det.

Finn noe å bruke tiden din på, så du ikke begraver deg i sorgen- ta opp gamle hobbyer.

OG blir det for tøft, er det ingen skam å søke hjelp med psykolog/lege.

Ønsker deg alt godt!

[Cicilia]

Jeg går akkurat nå og venter på at det kjæreste jeg har, skal dø. Når de tunge tankene blir uutholdelige, hender det at jeg sier til meg selv: "nå må du prøve å være snill med deg selv, gi deg selv en pause nå"..eller "dette kan du ikke gjøre noe med"..Dette er instruksjoner jeg gir meg selv når all smerten bare kverner i hodet mitt uten stopp.

Ellers tror jeg cluet er å finne en balanse mellom å tillate seg selv å sørge og gråte så mye man vil, og samtidig være i aktivitet...Men det er veldig vanskelig...Kanskje det hadde hjulpet å skrive et slags brev til henne..få alle tankene ned på papiret..Så tror jeg også at mye handler om å på sikt klare å holde ut/ bære savnet og sorgen- og å vite at livet kan bli fint likevel...

[Gjest luri]

Huff

Jeg vet ikke hvordan det er å miste sin beste venninne, klarer ikke forestille meg hvor grusomt det må være.

Men jeg kan tenke meg en ting som kanskje hjelper litt. Å være takknemlig for den tiden du hadde med henne. Du kan jo passe på graven hennes, at den ser fin ut.

Og prøve å gå videre, det hadde nok bestevenninna de ønsket. At du kom deg videre og fikk deg et flott og lykkelig liv.

Stor klem.

[Glasspus]

Jeg har opplevd virkelig sterk sorg. Og det som hjalp var å være ute i naturen, bruke kroppen ved å gå i fjellet - det ga litt ro i hode og kropp. Og trenger du å le litt, så gå på Youtube Det går faktisk an å le selv om man helst vil grine..

Dette ga meg mest det første året.

Å ha mye folk rundt meg gjorde meg veldig urolig og stressa, men familie er bra.

Det er nå virkelige venner viser seg, hold fast på dem og la dem få lov å "dra" deg med ut på tur eller restaurant.

Jeg gikk også på noen kurs i personlig utvikling, deltok i sorg-grupper og etter hvert har jeg også begynt å gjøre levebrød av hobbyen min. Utrolig bra å ha noe å bruke tida på, spesielt hvis du går sykemeldt.

Føler virkelig med deg, håper du klarer å komme deg videre.