Hvorfor har noen alltid kjæreste, mens andre er kronisk single?

[AnonymBruker]

Selv er jeg 30 år og singel, og bortsett fra et par korte "avbrekk" har jeg alltid vært det. For meg virker faktisk det å ha kjæreste helt fjernt.

I min vennegjeng (alle er rundt 30) er det ganske likt fordelt av single og folk i forhold. De som er i forhold har omtrent aldri vært single. Mens de av oss som er single har omtrent aldri hatt kjæreste. Og her en kveld hvor vi var samlet begynte vi å snakke om det, hvorfor noen av oss aaaalltid er i forhold, mens andre aaaaldri er det.

Alle sammen er normale folk. Vi ser bra ut, vi kler oss fint og flott, vi er godt utdannede og har bra jobber. Vi bor i en halvstor by, vi er sosiale og med store nettverk. Vi er beleste og smarte, vi reiser mye og vet hva som foregår rundt i verden. Men viktigst av alt så er vi utadvendte, snille, morsomme og hyggelige folk. Vi passer flott inn både på galla og på hytta, for å si det sånn.

Hvis man skal påpeke forskjellen på damene i forhold og de single damene, så er kanskje damene i forhold hakket mer sjenerte og rolige, og kanskje hakket mindre interessert i litteratur og verden rundt oss.

Og et par av dem sier rett ut at de overhodet ikke ser for seg å være single, de passer rett og slett ikke til det. De trenger noen å støtte seg til, noen å dele hverdagen med. Men det er jo ikke noe de forteller til en ny kjæreste, så han vet jo ikke det.

De aller fleste vil vel ha kjæreste, og vil ha noen å dele hverdagen med, men det må kanskje være ett eller annet disse forholdsdamene utstråler da? Som gjør at de aldri er single mer enn i en uke før neste kjæreste er i boks? For selv om de er fine og snille damer, så er det ikke snakk om supermodeller

Og så er det kanskje ett eller annet vi kronisk single utstråler som gjør at vi er mindre attraktive som kjæresteemner? Jeg for min del vet at jeg er pen og flott og morsom og blablabla, men av en eller annen grunn ender jeg opp som singel hver gang. Og jeg vil jo ha kjæreste. Mens jeg ser at mine tidligere flammer slår seg til ro med damer som er både mindre attraktive, mindre smarte og mer kjedelige (ja, jeg sa det.) Av en eller annen grunn klarer jeg alltid å finne fyrer som der og da ikke er klare for forhold, de er fortsatt bitre på eksen, de skal snart flytte til Australia, de er separerte fra kona og har store problemer med det, de er for gamle, ferdige med å få barn osv. osv. Det må jo være noe jeg utstråler som gjør at det er sånne menn som finner meg attraktiv, og ikke de som faktisk ER klare for noe mer? Tror aldri jeg har datet en mann som var singel, barnløs, passende i alder og med de egenskapene jeg ønsker meg. Og som ikke snart skulle flytte til utlandet.

Så er det rart at man blir litt forvirret?

Blir man rett og slett mer attraktiv av å være i forhold? Tenker man at kronisk single er dårlige kjæresteemner siden de er - single?

[Gjest Belle Gunnes]

Som om jeg skulle skrevet det selv

Blir man rett og slett mer attraktiv av å være i forhold? Tenker man at kronisk single er dårlige kjæresteemner siden de er - single?

Jeg tror det ligger noe her. Noen mennesker er bare kjærestemennesker i mye større grad en andre. Selvstendige folk tiltrekker seg kanskje ikke kjærestefolk på samme måte og omvendt. De kronisk single ser ingen spenning i de få single kjærestefolkene der ute. Men dette er bare bla-bla fra min side Jeg selv foretrekker ikke-kjærestefolk, da jeg ikke leter etter noe A4 liv. Og ja da ender jeg opp med menn, som er som meg. Håpløse og rastløse.

[AnonymBruker]

Jeg tror at mange som er singel lenge, er det fordi det vet hvordan de vil ha det, eller ikke ha det.

Mens en del mennesker frykter det å være alene, og derfor tar til takke med "hva som helst", satt noe på spissen...

[AnonymBruker]

Som om jeg skulle skrevet det selv

Jeg tror det ligger noe her. Noen mennesker er bare kjærestemennesker i mye større grad en andre. Selvstendige folk tiltrekker seg kanskje ikke kjærestefolk på samme måte og omvendt. De kronisk single ser ingen spenning i de få single kjærestefolkene der ute. Men dette er bare bla-bla fra min side Jeg selv foretrekker ikke-kjærestefolk, da jeg ikke leter etter noe A4 liv. Og ja da ender jeg opp med menn, som er som meg. Håpløse og rastløse.

Da finner jo du de som er rette for deg Personlig vil jeg jo ha både kjæreste og barn (uten at jeg vil bli en suburbian soccer-mom av den grunn), så de jeg roter meg borti er alltid feile for meg. Så er jo spørsmålet hva det er slags magiske evner forholdsfolkene har...

[AnonymBruker]

Jeg tror at mange som er singel lenge, er det fordi det vet hvordan de vil ha det, eller ikke ha det.

Mens en del mennesker frykter det å være alene, og derfor tar til takke med "hva som helst", satt noe på spissen...

Jo det ligger nok noe her. Jeg er en ganske bestemt og viljesterk person, så herr Hvermannsen tror kanskje jeg er vanskelig. Uten at jeg er det. Men det blir samtidig for enkelt å si at de fleste jeg kjenner i forhold bare tar til takke. Mange av dem virker oppriktig til å ha funnet den rette. Og noen har selvfølgelig "tatt til takke" for å få oppfylt drømmen om enebolig, mann og barn. Noe jeg aldri kommer til å gjøre. Kanskje jeg er vanskelig likevel

[Gjest Belle Gunnes]

Kanskje forholdsfolka er flinkere til å plukke ut de rette kandidatene? At de ser diamanter under et kjedelig ytre?

[AnonymBruker]

Kanskje forholdsfolka er flinkere til å plukke ut de rette kandidatene? At de ser diamanter under et kjedelig ytre?

Kanskje det. De finner en fyr med rar hårsveis og crocs, og pusser ham opp. Mens jeg vil ha en som er ferdig oppusset og innflyttingsklar

[Neket]

Pusse opp OG oppdra kanskje?

[AnonymBruker]

Pusse opp OG oppdra kanskje?

Nei, det blir for mye arbeid. Det er ikke en sånn fyr jeg vil ha. Han jeg vil ha (hvem nå enn det er) er en kul fyr som vet å kle og te seg

[Raven Emerald]

Nei, det blir for mye arbeid. Det er ikke en sånn fyr jeg vil ha. Han jeg vil ha (hvem nå enn det er) er en kul fyr som vet å kle og te seg

Mulig mennene tenker det samme om deg? Du vil ha en som er ferdig oppusset og veloppdratt, og innflyttingsklar. De vil kanskje ha ei som er ferdig temmet og ridd inn, og klar for å lære kunster. =P

[AnonymBruker]

Mulig mennene tenker det samme om deg? Du vil ha en som er ferdig oppusset og veloppdratt, og innflyttingsklar. De vil kanskje ha ei som er ferdig temmet og ridd inn, og klar for å lære kunster. =P

Hehe, jeg ser den Men jeg er jo et fullblods prakteksemplar! Kan man ikke være flink til å være kjæreste selv om man ikke har vært kjæreste i årevis tidligere? Min erfaring med menn som har vært i lange forhold er at de nærmest er "ødelagt" av det. De er bitre på eksen, de er heeelt sikre på at alle kvinner tilslutt ender opp akkurat sånn som eksen, og de virker litt demotiverte til hele greia, for å være helt ærlig. Litt blaserte når det gjelder kjærligheten, rett og slett.

Mens jeg er som et blankt lerret! Jeg har ingen bitre ekser som gjør livet mitt kjipt, ingen som ødelegger helgene mine med brutt samværsavtale, ingen bilder av meg og svigermor på julaften på facebook. Livet med meg hadde blitt en dans på roser, med ferske barn og nye møbler

[Steinar40]

Hvis man skal påpeke forskjellen på damene i forhold og de single damene, så er kanskje damene i forhold hakket mer sjenerte og rolige, og kanskje hakket mindre interessert i litteratur og verden rundt oss.

Og et par av dem sier rett ut at de overhodet ikke ser for seg å være single, de passer rett og slett ikke til det. De trenger noen å støtte seg til, noen å dele hverdagen med. Men det er jo ikke noe de forteller til en ny kjæreste, så han vet jo ikke det.

Kanskje single rett og slett er mer EGO?

Høres sannsynlig nok ut for meg.

[Gjest strykebrett]

Kanskje de som føler at de MÅ ha noen bare prøver hardere?

[AnonymBruker]

Hehe, jeg ser den Min erfaring med menn som har vært i lange forhold er at de nærmest er "ødelagt" av det. De er bitre på eksen, de er heeelt sikre på at alle kvinner tilslutt ender opp akkurat sånn som eksen, og de virker litt demotiverte til hele greia, for å være helt ærlig. Litt blaserte når det gjelder kjærligheten, rett og slett.

Høres ut som meg, men jeg er kvinne

Prøve hardt=smådesperat. Turnoff

[AnonymBruker]

Kanskje single rett og slett er mer EGO?

Høres sannsynlig nok ut for meg.

Altså. Er kvinner automatisk ego bare fordi de ikke tar til takke med hva som helst? Er man ego når man ikke har funnet den rette?

Når man er singel, hvordan er man i såfall ikke ego? Skal jeg kjøpe meg en oppblåsbar mann å stelle for, og ei babydukke jeg kan passe på?

[AnonymBruker]

Kanskje de som føler at de MÅ ha noen bare prøver hardere?

Mja. De gjør kanskje det. De melder seg kanskje inn i foreninger og deltar på ting de egentlig ikke er interesserte i, og så slutter de når noen har bitt på kroken. Det er kanskje for mye å forlange at man bare skal kunne være seg selv?

[AnonymBruker]

noen er mindre kresne, de som alltid har kjæreste er livredde for å være alene, noen single har altfor mange krav

[Roxana]

Det er mange som ikke klarer å være alene, som må ha noen der hele tiden.

Man kan bli for kresen ogsåda, finner man jo ingen, når listene med krav blir så høye at ingen uansett vil passe inn.

[frøken_øst]

jeg har tenkt litt på dette og for meg virker det som det er en del som har en mer "allround" (kjæreste)personlighet for å si det sånn, de passer rett og slett sammen med mange folk. Selv er jeg av den andre sorten:)

[AnonymBruker]

Det er mange som ikke klarer å være alene, som må ha noen der hele tiden.

Man kan bli for kresen ogsåda, finner man jo ingen, når listene med krav blir så høye at ingen uansett vil passe inn.

Mulig jeg er i den kresen-kategorien. Men er det for mye å forlange at en mann er snill, smart og morsom? At han vet å kle seg? At han ikke er utro, og at han har et eller annet mål i livet annet enn å sitte i godstolen? Godstol-gubber, kaller jeg dem.