Gjør KG en enda mindre sugen på et nytt forhold?

[AnonymBruker]

Jeg oppdaget Kvinneguiden en stund etter jeg ble brådumpet, og er skikkelig skeptisk til å involvere meg følelsesmessig med noen av det motsatte kjønn som følge av dette. Jeg har vel egentlig sagt at jeg aldri mer skal blottlegge følelsene mine slik at jeg kan bli SÅ såret igjen. I tillegg til at jeg selvfølgelig ikke er ferdig med eksen følelsesmessig-fornuftsmessig var jeg det allerede dagen etter, men jeg savner "oss", om ikke så mye som før.

Jeg sitter på samliv og relasjonsforumet og leser side opp og ned om utroskap, mistanker om slikt, krangling og kjefting og tenker samtidig "Stakkars mennesker, slik hadde ikke jeg det i forholdet mitt" og "Hvor mange kameler skal man gidde å svelge bare for å ha noen å dele husleien med og en å krype inntil om natten når det er kaldt?"

"Er det normalt å sjekke telefoner/eposter/internettlogger?" Jeg følte selv aldri noen trang til snoking, lurte jeg på noe spurte jeg rett ut, og jeg har aldri hatt noe å skjule for min partner.

Jeg tror jeg ikke akkurat gjør det lettere for meg selv ved å lese alle disse fryktelige dilemmaene til folk, samtidig som jeg tenker "Yeah, right" om de som forteller at de sitter med drømmepartneren-for det trodde jeg og at jeg gjorde?

[AnonymBruker]

Gratulerer TS! Du er blitt en anelse klokere.

Det er fullt mulig at du treffer noen du liker som kanskje er en riktig hyggelig og grei kar etter hvert. Men kast dermed ikke alt du har i hendene og ofre alt bare fordi han kanskje er en snill fyr som er verdt å satse på. Tenk gjennom dine valg. Så går det bra vet du.

[Gjest caramiacaramella]

Jeg føler rett og slett jeg har mistet troen på at menn kan være ordentlige, greie og omsorgsfulle siden jeg begynte å lese på KG.Før jeg begynte å henge på KG var jeg vel ganske naiv. Stolte veldig på folk, kunne ikke tenke meg at en person i et forhold kunne oppføre seg dårlig med mindre det var noe veldig galt med dem. Men etter alt det fæle jeg har lest her har jeg blitt desillusjonert. Jeg har aldri blitt bedratt på noe vis så jeg har ikke den bagasjen der, men jeg har rett og slett ikke lyst til å gå inn i et forhold med en mann. Mye av grunnen til det er alt jeg leser om her på KG. Jeg har dannet meg et bilde av menn som selvsentrerte, egositiske, late, utro drittsekker, og merker nå at det er vanskelig å legge fra meg dette selv når jeg møter en mann som er kjempe grei og ikke viser slike tendenser. Jeg venter liksom bare på at han skal vise seg å være en slik mann jeg leser om her. Synes det er fryktelig trist at jeg har det sånn, men jeg kan rett og slett ikke hjelpe for det. KG har ødelagt mitt syn på menn. Vurderer å slutte å lese her slik at jeg forhåpentligvis kan bygge opp igjen mitt syn på menn.

Endret 7. mars 2011 av caramiacaramella

[AnonymBruker]

Hvis lesbisk var et valg ville jeg valgt det. Jeg føler også at jeg har mistet troen og tillitten til menn litt. Ikke bare av å ha lest her, men også av mine egne erfaringer gjennom livet. Men kanskje vil jeg møte en mann en dag som vil få meg til å forandre mening? Jeg tviler.

[AnonymBruker]

Ville ikke valgt lesbisk heller, så mange sutrete overanalyserende kjeftende fruentimmere det finnes? De er jo verre enn menn, selv om selvfølgelig kjÆrringer kommer i alle kjønn

Selvpålagt sølibat er nok tingen, for pulevennforhold blir jo også komplisert etter en tid...?

[Havbris]

Jeg synes det er trist å lese at folk blir desillusjonerte av å lese trådene her på KG. Men husk at det er de som strever og har det vanskelig som oftest lager tråder her. De som lever i solide forhold basert på gjensidig tillit, trygghet og fravær av ønsker om å forandre den andre - de hører vi jo ikke så mye om.

Hvis kvinner mister "troen" på at det finnes flott menn, ved å lese her, så vil jeg jo også tro at menn kan miste troen på at det finnes flotte kvinner også, etter å ha lest en del tråder her.

Og så er det jo også slik at vi stort sett bare får en ensidig fremstilling av problemene i et parforhold. Det finnes alltid minst en historie i tillegg til den som TS forteller.

Endret 7. mars 2011 av Havbris

[Bankai L]

Jeg synes det er trist å lese at folk blir desillusjonerte av å lese trådene her på KG. Men husk at det er de som strever og har det vanskelig som oftest lager tråder her. De som lever i solide forhold basert på gjensidig tillit, trygghet og fravær av ønsker om å forandre den andre - de hører vi jo ikke så mye om.

Hvis kvinner mister "troen" på at det finnes flott menn, ved å lese her, så vil jeg jo også tro at menn kan miste troen på at det finnes flotte kvinner også, etter å ha lest en del tråder her.

Og så er det jo også slik at vi stort sett bare får en ensidig fremstilling av problemene i et parforhold. Det finnes alltid minst en historie i tillegg til den som TS forteller.

Altså eg mister ikkje motet i det hele tatt når eg leser her. Tvert imot så lærer eg av andre sine feil slik at eg blir en bedre kjæreste for min fremtidige . Eg er kjempe glad for kg og siden gjør meg motivert. Det er jo innstilligen det er noe gale med her og ikkje kg. Virkeligheten er så og si den samme der ute selv om kg for det meste bare belyser de negativene sidene.

[Gjest KateW]

Næ, jeg lurer heller på hvorfor i helvete alle de sutrende, rundtomkringpulende, krevende, klagende, survende kvinnfolka klarer å kapre seg en mann, og hva i helvete som feiler en del mannfolk. Er de alle masochister?

[AnonymBruker]

Synes det er fryktelig trist at jeg har det sånn, men jeg kan rett og slett ikke hjelpe for det. KG har ødelagt mitt syn på menn. Vurderer å slutte å lese her slik at jeg forhåpentligvis kan bygge opp igjen mitt syn på menn.

Ærlig talt, ansvarsfraskrivelse på høyt stadie!!!

Ja, man kan lese masse skit om mannfolk, og man kan velge å la det gå inn og bety noe for en selv!

Men om du velger å la ditt syn på menn defineres av hva fremmede mennesker på ett nettforum klager over, så er det tross alt noe du velger, så det er ikke slik at du ikke kan noe for det!

Jeg har truffet en helt nydelig mann, til tross for at mine erfaringer med menn er relativt håpløse fra tidligere og til tross for at jeg har lest mang en sjalu og mistroende kvinne på kg som disser alt av menn og ler overbærende av de som har tillit til sine kjære, så velger jeg å se det gode i ham og jeg velger å ikke trekke ham ned fordi han kanskje kan være slik som mange på kg har skrevet. Jeg velger også å se ham som bedre en de eksene mine som burde gjort meg mannevond for mange år siden! Eller faren min som aldri var spesiellt interessert.

Han er ikke alle disse, på lik linje med at jeg ikke er alle disse sytende, klagende, snokende, utro kvinnene som finnes rundt om både her inne og ute irl.

Tror du ikke du kan finne like mye negativt og skit om kvinner?

Definerer bitre menns oppfattelse av kvinner, hvem du er?

Steinar40 har ikke mye godt å si om kvinner, er hans syn på kvinner slik du er?

Nei, man må klare å beholde troen på individet, man må klare å tenke selv, selv om man leser at masse rart skjer. Og om man først velger å bli negativ til alt av menn, ta nå ihvertfall ansvaret på egne skuldre og innse at dette er ett valg man tar, ikke noe som kan skyldes på andre. Vi er voksne mennesker, er vi ikke? med egen hjerne og evne til å se utover saueflokken?

[AnonymBruker]

Har ikke mistet troen på mannfolk, men på at jeg vil ha barn. Alle historiene fra virkeligheten her er høyst effektiv prevensjon.

[Gjest made4u]

Nå er det en gang slik, at dere jenter/damer også kan være utro. Selv har jeg opplevd dette to ganger, og ble en gang droppet av en eks etter at hun hadde vært i Hellas og møtt en kar dersom hun ble sammen med tross han bodde i et helt annet land. Ei annen eks var utro en gang hun var på byen med venninner, men forholdet ble faktisk bedre etter det og vi hadde det fint i årene vi var sammen etter den opplevelsen.

Nå er det slik at man trenger en av hvert kjønn for å gå til sengs, i alle fall i de fleste tilfeller. Det er ikke slik at det alltid er slik at jenta/dama er singel når hun gjør det, mens vi menn kan gjøre det uavhengig om vi er singel eller ei. Er like mange jenter/damer som er utro vil jeg anta, så store forskjeller vil jeg ikke tro det er. Og det er et like stort tillitsbrudd om det skjer fra en jente/dames side - slik sett er dere hverken bedre eller verre enn oss hannkjønn.

Når det er sagt, så kan det ikke være slik at man av frykt for å bli såret stenger ute noe som kan være fantastisk fint. Skjønner jo at man er preget etter å ha blitt såret, og at man må bygges opp igjen. Men hvor vanskelig det enn høres ut, og selv om det er skremmende, så må man bryte barrierer igjen og tørre å slippe noen inn i sitt liv igjen. Men for all del, det kan jo ta sin tid og man trenger ikke å hoppe inn i det igjen, men ta steg for steg mens man bygger seg opp igjen og finner igjen tillit hos noen.

Å bli såret er ikke så ille som det kjennes ut, snarere tvert imot er livet full av kontraster som oppveier hverandre. Sagt på en annen måte;

Grunnen til at vi setter pris på varmen og lyset, er nettopp grunnet kulden og mørket. For ingen betyr nærheten mer, enn for dem som har lengtet. Trygghet føles også best for dem som har følt utryggheten... Sagt med andre ord så er det tårene og de vonde følelsene som gir smilet og gleden verdi...

Være glad for at du er et følelsesmenneske, det er en gave. I så måte er jeg glad på dine vegne for at du føler den smerte og utrygghet som du gjør. Kanskje har du felt mange tårer i det siste, jeg unner deg hver og en av dem. For tro meg, jo mer du har smertes, og dess flere tårer du har felt, samt jo mer utrygg du har følt deg - det forteller meg bare at en gang, når ting ligger til rette for det, så vil du slippe noen nærmere inn på deg enn de fleste... Og når den dagen kommer, så vil de gode følelsene, nærheten og tryggheten kjærligheten gir, bety mer for deg enn for mange andre. Smilene du da vil smile, og alle de herlige følelsene du da vil ta til deg, vil bety så uendelig mye mer for deg enn dersom du ikke hadde smertes akkurat nå.

Hva du trenger er tid, bygge deg opp igjen og etter hvert så er du klar til å finne en som også kan hjelpe deg mye med det... Kanskje ender du i tårer en gang til, eller to (jeg vet ikke)... Men en eller annet sted der ute går din livs kjærlighet, som du skal bli gammel med. Ikke sikkert han er den første du treffer, kanskje ikke den andre heller. Men tro meg, han er verdt å vente på og alle følelsene du vil føle på godt og vondt før du møter han må du bare føle på og la deg føle deg levende med...

Ikke være redd for å ta til deg noen igjen, men vent heller til du er klar for å gi noen noe igjen - det tror jeg ikke du er enda og du er ikke fortapt fordet...

[Gjest Ludovie]

Næ, jeg lurer heller på hvorfor i helvete alle de sutrende, rundtomkringpulende, krevende, klagende, survende kvinnfolka klarer å kapre seg en mann, og hva i helvete som feiler en del mannfolk. Er de alle masochister?

Jeg tror det er ett av to.

Enten:

De du opplever som sutrende, klagende, osv, er i virkeligheten ikke det, men derimot kvinner med integritet (nei, jeg mener ikke at det å ha integritet er det samme som det å sutre og klage, og dessuten har jeg ikke sansen for verken kvinner eller menn som har en sånn tilnærming til livet). Jeg mener imidlertid at det å være klar, tydelig og ikke finne seg i ting, kanskje noen ganger kan oppfattes som at man er krevende.

Eller:

Mange mennesker - både kvinner og menn - tar nesten hva det skal være fordi deres største skrekk her i livet er å være alene.

(Hvorfor tok du med "rundtomkringpulende", forresten? Mener du at kvinner bør være dydige?)

For øvrig, for å svare på trådens tema, anser jeg ikke trådene på KG for å være representative for virkeligheten. Jeg må imidlertid innrømme at jeg noen ganger har blitt sjokkert over å se hvor mange rare folk som finnes. Allikevel så påvirker ikke det mitt syn på menn eller på forhold, idet de jeg stort sett omgås ikke er slik.

[Gjest KateW]

A) jeg satte det veldig på spissen, og ja, jeg vet at jeg gjorde det. Og nei, jeg tenker ikke på sånne du nevner i første eksempel, slike kvinner digger jeg, og forsøker å være slik selv.

B)jeg tror de eksemplene jeg har sett, er slike som er usikre, redde for å være alene og ser på krevende kvinner som noen som viser de elsker dem, ELLER så gir de faen, fordi de får tilgang på dame. Og syns det er hyggelig nok.

C) rundtomkringpulere, folk som er utro. *presiserer*

D) ikke jeg heller, hadde jeg det hadde jeg nok gitt opp håpet.

[Gjest Ludovie]

Jeg glemte forresten alternativ 3, som jeg forresten tror er ganske vanlig:

Mange menn vil ha en dame som kan "holde dem i ørene" og være en slags mor og oppdrager for dem, og kjefte dem huden full hvis de kommer for sent hjem fra byen, spiser for usunt, ser for mye på TV, osv.

[Gjest Cipheria]

Etter å ha vært på KG og lurket på diskusjon.no, så sitter man ikke igjen med det beste inntrykket av hannkjønnet. Konstant klaging over kvinner som selvsagt er helt tåpelige og menn er dem overlegne på alle måter. Snakker høyt om hvor ulogiske og dramatiske kvinner er uten å innse at de selv er på det omåredet verst.

Men nå vet jeg at der er fornuftige menn og, bare lurer på hvor de er...?

[Gjest KateW]

Jeg glemte forresten alternativ 3, som jeg forresten tror er ganske vanlig:

Mange menn vil ha en dame som kan "holde dem i ørene" og være en slags mor og oppdrager for dem, og kjefte dem huden full hvis de kommer for sent hjem fra byen, spiser for usunt, ser for mye på TV, osv.

Jupp, og til de tenker jeg lykke til!

[AnonymBruker]

Får da være måte på å la et nettforum være pekepinn på Livet.

[Gjest Ludovie]

Får da være måte på å la et nettforum være pekepinn på Livet.

Enig i det. Samtidig så ser jeg at det lett kan bli sånn, spesielt for folk som er i en litt sårbar fase av livet og kanskje er usikre på hvem de er, og på hva som er normalt. Men bra er det jo ikke.

[AnonymBruker]

Når det er sagt, så kan det ikke være slik at man av frykt for å bli såret stenger ute noe som kan være fantastisk fint. Skjønner jo at man er preget etter å ha blitt såret, og at man må bygges opp igjen. Men hvor vanskelig det enn høres ut, og selv om det er skremmende, så må man bryte barrierer igjen og tørre å slippe noen inn i sitt liv igjen. Men for all del, det kan jo ta sin tid og man trenger ikke å hoppe inn i det igjen, men ta steg for steg mens man bygger seg opp igjen og finner igjen tillit hos noen.

Å bli såret er ikke så ille som det kjennes ut, snarere tvert imot er livet full av kontraster som oppveier hverandre. Sagt på en annen måte;

Grunnen til at vi setter pris på varmen og lyset, er nettopp grunnet kulden og mørket. For ingen betyr nærheten mer, enn for dem som har lengtet. Trygghet føles også best for dem som har følt utryggheten... Sagt med andre ord så er det tårene og de vonde følelsene som gir smilet og gleden verdi...

Være glad for at du er et følelsesmenneske, det er en gave. I så måte er jeg glad på dine vegne for at du føler den smerte og utrygghet som du gjør. Kanskje har du felt mange tårer i det siste, jeg unner deg hver og en av dem. For tro meg, jo mer du har smertes, og dess flere tårer du har felt, samt jo mer utrygg du har følt deg - det forteller meg bare at en gang, når ting ligger til rette for det, så vil du slippe noen nærmere inn på deg enn de fleste... Og når den dagen kommer, så vil de gode følelsene, nærheten og tryggheten kjærligheten gir, bety mer for deg enn for mange andre. Smilene du da vil smile, og alle de herlige følelsene du da vil ta til deg, vil bety så uendelig mye mer for deg enn dersom du ikke hadde smertes akkurat nå.

Hva du trenger er tid, bygge deg opp igjen og etter hvert så er du klar til å finne en som også kan hjelpe deg mye med det... Kanskje ender du i tårer en gang til, eller to (jeg vet ikke)... Men en eller annet sted der ute går din livs kjærlighet, som du skal bli gammel med. Ikke sikkert han er den første du treffer, kanskje ikke den andre heller. Men tro meg, han er verdt å vente på og alle følelsene du vil føle på godt og vondt før du møter han må du bare føle på og la deg føle deg levende med...

Ikke være redd for å ta til deg noen igjen, men vent heller til du er klar for å gi noen noe igjen - det tror jeg ikke du er enda og du er ikke fortapt fordet...

Men guuuud, hvor mange frosker skal man drive og smaske på før man finner prinsen da? Jeg var hellig overbevist om at jeg hadde virkelig funnet Mannen. Jeg sa han var for god til å være sann til venner og familie. Jeg fikk faen meg rett....(og for å presisere, han var ikke utro. Han gikk bare "lei")

Hilsen TS

[AnonymBruker]

Ja, for meg har det gjort meg svært lite lysten på et nytt forhold.

Grunner:

* Utroskap virker som å være normen, mens det tidligere var mindre utbredt.

* Kvinner ligger med gutter/menn kun for å få barn, og lurer dem i fella.

* Høyt fokus på status, penger, penisstørrelse, prestasjoner, osv.

Man kan lurer på hvor det ble av de trofaste, omtenksomme, snille, jordnære og familiekjære damene.