Etternavn

[Dobbeltseng]

Jeg har i det siste tenkt veldig mye på etternavna mine. Jeg har to forholdsvis lange etternavn. Jeg vil en gang i fremtiden gifte meg med kjæresten min, og vil da at vi skal ta hverandres navn, slik at vi blir hetende det samme. Vi kutter altså ut et navn, hver, og blir hetende de samme, med to navn. Han har også to lange etternavn.

Det var en veldig krangel når etternavnene på oss barna skulle gjøres, og mamma måtte til slutt gi etter, og hennes etternavn ble mellomnavnet, mens pappas navn ble etternavnet. Mamma har etter jeg ble atten lenge spurt om jeg ikke kunne sette mellomrom mellom. Noe jeg ikke har gjort, men egentlig ikke har noe imot. For mamma er det veldig veldig viktig at jeg bruker hennes etternavn også.

Så hva velger jeg? Jeg vil helst bruke mamma sitt, som er mellomnavnet mitt, siden det alltid er satt litt vekk, siden det ikke er det "ekte" etternavnet. Om jeg velger å ta vekk pappa sitt navn, vet jeg både han og farmor vil blir sure på meg. Det er noe jeg vil unngå. Om jeg velger å ta bort mamma sitt navn, vil jeg for alltid ha dårlig samvittighet, og jeg vet mamma vil bli veldig veldig lei seg. Navnet betyr mye for henne.

Hva ville du gjort?

[AnonymBruker]

Jeg ville rett og slett ikke ha tatt kjærestens navn. Fordi dere begge har to lange navn allerede, og fordi du føler deg knyttet til begge dine. Dere kan ha deres egne etternavn, mens hvis dere en gang får barn så kan deres etternavn være sammensatt av ett av dine og ett av hans (med bindestrek, så det ikke blir noe krangling )!

[FantasDick]

Ta de navna du vil ha og drit i om folk blir sure.

Jeg fjerna mamma sitt etternavn for lenge siden, fordi jeg ikke vil ha det, enkelt og greit. Hun maser og er "såret" enda, men det er ikke mitt problem. Jeg heter hva jeg vil.

[Piggsvin]

Vi kommer til å trøkke alle navna våre sammen i barnets navn og la ungen slite med det problemet den dagen hu/han skal gifte seg :gjeiper:

[Dobbeltseng]

Jeg ville rett og slett ikke ha tatt kjærestens navn. Fordi dere begge har to lange navn allerede, og fordi du føler deg knyttet til begge dine. Dere kan ha deres egne etternavn, mens hvis dere en gang får barn så kan deres etternavn være sammensatt av ett av dine og ett av hans (med bindestrek, så det ikke blir noe krangling )!

Jeg vil veldig gjerne at vi skal ha likt etternavn.

Ta de navna du vil ha og drit i om folk blir sure.

Jeg fjerna mamma sitt etternavn for lenge siden, fordi jeg ikke vil ha det, enkelt og greit. Hun maser og er "såret" enda, men det er ikke mitt problem. Jeg heter hva jeg vil.

Ja, det er det jeg heller mot.. Men veldig dumt at det mest sannsynlig vil bli krangling og kjefting for dette i ettertid. Pappa vil helt sikkert skylde på mamma om jeg kutter ut hans navn :/

Vi kommer til å trøkke alle navna våre sammen i barnets navn og la ungen slite med det problemet den dagen hu/han skal gifte seg :gjeiper:

Neineinei!

[Gjest Gjest]

Men veldig dumt at det mest sannsynlig vil bli krangling og kjefting for dette i ettertid. Pappa vil helt sikkert skylde på mamma om jeg kutter ut hans navn :/

så teit da!!! hos oss har jeg beholdt etternavnet mitt, mens unga har fått mitt som mellomnavn og pappaen sitt som etternavn. Om de finner ut at de har lyst å kutte ut navnet mitt så er det dems valg og ikke mitt! Har da ikke tenkt å kjefte og smelle for det (selv om jeg syns det vil være litt leit, vi er tross alt ikke så mange som har det navnet - men det skal da ikke gå ut over ungene for det)

[Myrthel]

Syntes det er helt tragisk at foreldre/besteforeldre skal presse på for at deres navn skal gå videre. De burde jo selv forstå at du og din fremtidige mann ikke kan ha 4 etternavn. (Det er et problem de selv har skapt ved å putte på deg og din fremtidige mann to etternavn eller dvs mellom- og etternavn)

En tanke er jo at din fremtidige mann kutter ut begge sine etternavn og dere velger dine med bindestrek mellom...

Jeg hadde selv valgt akkurat det/de etternavnet jeg selv ønsket.

[Furstina]

Jag är en stark förespråkare för ETT efternamn, ni har fått två var kanske just för att era föräldrar och besteföräldrar absolut inte kunde ge sig eller komma överrens.

Känns det som en bra tradition att föra vidare med många "viktiga" namn så kommande generationer också ska bråka om namn?

Ni har i dag fyra namn; försök sätta dem samman i olika kombinationer mer era förnamn, eller prova dem bara ett och ett för att sedan se vad som skulle låta bäst? Och välj därefter? Det är trots allt bara ett namn, det är inte som om ni säger upp bekantskapen med släkten?

[AnonymBruker]

Vi har litt samme problemet. Jeg har bere ett etternavn, som i tillegg bare er ca 100 i norge som heter.

Sambo har to etternavn, og moren hans maser veldig på at vi skal bruke det også, spesiellt siden vi nå lurer på å kalle opp babyen vår etter hennes far.

Jeg vil ikke belemre barne våre med tre etternavn, så det har jeg sagt er uaktuelt.

Kjære kommer nok til å beholde begge sine uansett om vi gifter oss og jeg tar mitt og hans. Har ikke diskutert dette noe serlig, men ser ikke for meg at han tar bort morsnavnet sitt for å si det sånn.

Så da bli barna våre hetende "EtternavnA EtternavnB"

Jeg heter "EtternavnA" til den dagen vi evt gifter oss og jeg tar "EtternavnA EtternavnB" og han kommer da til å hete "EtternavnC EtternavnB"

Barna våre vil på grunn av dette bare ha ett enkelt fornavn.

(Jeg har to fornavn, så på sikt vil jo det bli "FornavnA FornavnB EtternavnA EtternavnB" men det skal jeg klare å takle, så lene barna mine slipper det )

Innlegget er endret iht. reglene om identifisering.

Phaedra,mod

Endret 7. mars 2011 av Phaedra

[Redbull]

Da tar du kunn typen sitt/sine etternavn!

[AnonymBruker]

Til sist vil man kanskje bare bruke fornavn og etternavn i hverdagen ref Gunn Hansen - og hva er da vitsen med å sloss for å beholde flere ala "jorunn hansen svensen endresen" liksom? Ett sted må grensen gå - hos oss er det mitt navn som mellomnavn og fars som etternavn, så har jeg mitt som mellomnavn og mannens som etternavn.. Men så har jeg bare ett fornavn liksom og det har barna også..

Min mors venninne het i sin tid Ena Sylvia Reidun og så kom fire etternavn liksom.... Slå den! Det er urimelig overfor et barn å la det slite med slike syns jeg...

[Bing]

Jeg fikk min mors etternavn som mellomnavn og min fars familienavn som etternavn da jeg ble født.

Da jeg var 18-19 år strøk jeg min fars etternavn og bruker nå kun min mors familienavn.

Etternavnet fra min mor er sjeldent og bare vår slakt som har. Min fars navn er et helt vanlig -sen navn.

Her ble ingen sure over at jeg gjorde navneforandringen.

Mitt råd til deg er å gjøre det DU føler for

[Nuith]

Jeg ville blitt enige med kjæresten om ETT etternavn jeg, enten et av hans eller et av ditt. Siden begge dine foreldre blir såret uansett hvilket av dine 2 du velger, tror jeg at jeg ville valgt et av hans, faktisk.

Synes det er litt tullete å ha mer enn ett etternavn.

[FangeLiv]

Syntes det er helt tragisk at foreldre/besteforeldre skal presse på for at deres navn skal gå videre. De burde jo selv forstå at du og din fremtidige mann ikke kan ha 4 etternavn. (Det er et problem de selv har skapt ved å putte på deg og din fremtidige mann to etternavn eller dvs mellom- og etternavn)

En tanke er jo at din fremtidige mann kutter ut begge sine etternavn og dere velger dine med bindestrek mellom...

Jeg hadde selv valgt akkurat det/de etternavnet jeg selv ønsket.

Helt enig i dette!

Jeg droppet navnet som er faren min sitt familienavn og det ble folk der skuffa/lei seg for. Jeg vet hvem jeg er og hvor jeg kommer fra, og det vet de også, uansett hva jeg heter.

[Timar]

Det høres jo ikke ut som om du har noen sterke følelser for noen av dine navn? Mer redd for at familie skal bli såret.

Og siden uansett noen blir fornærma, så er det kanskje lettere å gi beng og ta det du syns er finest, og kanskje det sjeldneste?

Sambo og jeg har begge lange, svært sjeldne etternavn. Frøken snupp har fått begge, med mitt som mellomnavn. Så får hun velge selv en dag hvilket hun tar med seg videre, om noen!

Egentlig så er det skikkelig luksus å kunne velge og vrake blant fire navn og finne den beste komboen! Det bør ihvertfall være målet, å finne familienavnet.

Endret 7. mars 2011 av Timar

[Dobbeltseng]

så teit da!!! hos oss har jeg beholdt etternavnet mitt, mens unga har fått mitt som mellomnavn og pappaen sitt som etternavn. Om de finner ut at de har lyst å kutte ut navnet mitt så er det dems valg og ikke mitt! Har da ikke tenkt å kjefte og smelle for det (selv om jeg syns det vil være litt leit, vi er tross alt ikke så mange som har det navnet - men det skal da ikke gå ut over ungene for det)

Ja, er teit.

Syntes det er helt tragisk at foreldre/besteforeldre skal presse på for at deres navn skal gå videre. De burde jo selv forstå at du og din fremtidige mann ikke kan ha 4 etternavn. (Det er et problem de selv har skapt ved å putte på deg og din fremtidige mann to etternavn eller dvs mellom- og etternavn)En tanke er jo at din fremtidige mann kutter ut begge sine etternavn og dere velger dine med bindestrek mellom...Jeg hadde selv valgt akkurat det/de etternavnet jeg selv ønsket.

Vi vil gjerne ha ett navn hver med oss videre.

Jag är en stark förespråkare för ETT efternamn, ni har fått två var kanske just för att era föräldrar och besteföräldrar absolut inte kunde ge sig eller komma överrens.Känns det som en bra tradition att föra vidare med många "viktiga" namn så kommande generationer också ska bråka om namn?Ni har i dag fyra namn; försök sätta dem samman i olika kombinationer mer era förnamn, eller prova dem bara ett och ett för att sedan se vad som skulle låta bäst? Och välj därefter? Det är trots allt bara ett namn, det är inte som om ni säger upp bekantskapen med släkten?

Skal se litt på det.

Vi har litt samme problemet. Jeg har bere ett etternavn, som i tillegg bare er ca 100 i norge som heter.

Sambo har to etternavn, og moren hans maser veldig på at vi skal bruke det også, spesiellt siden vi nå lurer på å kalle opp babyen vår etter hennes far.

Jeg vil ikke belemre barne våre med tre etternavn, så det har jeg sagt er uaktuelt.

Kjære kommer nok til å beholde begge sine uansett om vi gifter oss og jeg tar mitt og hans. Har ikke diskutert dette noe serlig, men ser ikke for meg at han tar bort morsnavnet sitt for å si det sånn.

Så da bli barna våre hetende "EtternavnA EtternavnB"

Jeg heter "EtternavnA" til den dagen vi evt gifter oss og jeg tar "EtternavnA EtternavnB" og han kommer da til å hete "EtternavnC EtternavnB"

Barna våre vil på grunn av dette bare ha ett enkelt fornavn.

(Jeg har to fornavn, så på sikt vil jo det bli "FornavnA FornavnB EtternavnA EtternavnB" men det skal jeg klare å takle, så lene barna mine slipper det )

Ja, det er vanskelig!

Da tar du kunn typen sitt/sine etternavn!

Nei, det vil jeg ikke.

Jeg fikk min mors etternavn som mellomnavn og min fars familienavn som etternavn da jeg ble født.Da jeg var 18-19 år strøk jeg min fars etternavn og bruker nå kun min mors familienavn.Etternavnet fra min mor er sjeldent og bare vår slakt som har. Min fars navn er et helt vanlig -sen navn.Her ble ingen sure over at jeg gjorde navneforandringen.Mitt råd til deg er å gjøre det DU føler for

Ja, tror det blir slik..

Jeg ville blitt enige med kjæresten om ETT etternavn jeg, enten et av hans eller et av ditt. Siden begge dine foreldre blir såret uansett hvilket av dine 2 du velger, tror jeg at jeg ville valgt et av hans, faktisk.Synes det er litt tullete å ha mer enn ett etternavn.

Jeg vil ikke bare ta et av hans navn. Om vi skulle sammen bare hatt ett navn, måtte han tatt ett av meg. Jeg tror vi begge gjerne vil ha et navn hver med oss videre.

Helt enig i dette! Jeg droppet navnet som er faren min sitt familienavn og det ble folk der skuffa/lei seg for. Jeg vet hvem jeg er og hvor jeg kommer fra, og det vet de også, uansett hva jeg heter.

Det høres jo ikke ut som om du har noen sterke følelser for noen av dine navn? Mer redd for at familie skal bli såret.Og siden uansett noen blir fornærma, så er det kanskje lettere å gi beng og ta det du syns er finest, og kanskje det sjeldneste?Sambo og jeg har begge lange, svært sjeldne etternavn. Frøken snupp har fått begge, med mitt som mellomnavn. Så får hun velge selv en dag hvilket hun tar med seg videre, om noen!Egentlig så er det skikkelig luksus å kunne velge og vrake blant fire navn og finne den beste komboen! Det bør ihvertfall være målet, å finne familienavnet.

Begge er vel ganske sjeldne, men vet om noen som heter det som er min far sitt. Tror det er veldig få som heter mitt mor sitt.

Endret 7. mars 2011 av Phaedra

[Gjest imli]

Ta det namnet du ynskjer, ikkje det namnet mora eller faren din ynskjer. det er du som bestemmer kva du skal heite.

Sjølv er eg forkjempar for kun eit etternamn - ser ikkje vitsen med mellomnamn, og tykkjer sjølvlaga bindestreksnamn ofte blir veldig hakkete, dei skal passe godt saman for at det skal høyrast bra ut.

Du kan jo kutte ut begge etternamna, og berre ta din kommande manns. Eller han kan ta ditt/dine. Eller du og han kan finne dykkar eiga etternamn - t.d eit gamalt slektsnamn e.el - så er det ingen som kan bli sure for at du tok "hans namn og ikkje mitt" - då har du ikkje valt nokon av namna, og alle er blitt likebehandla.

[AnonymBruker]

Jeg tok min mors etternavn da jeg var 18, hadde tidligere hatt det som mellomnavn. Så tok jeg et ekstra fornavn fra min fars side, sånn at jeg fortsatt hadde tre navn. Det ble litt sure miner fra min fars side av familien, og min fars samboer skjelte meg ut fordi jeg hadde gjort noe så egoistisk!

Men jeg likte egentlig aldri navnet mitt, og nå er jeg kjempefornøyd! (Farssiden ser ut til å ha kommet seg over sjokket også.)

Jeg beholdt etternavnet mitt da jeg giftet meg, selv om min mann ble veldig skuffet. Han ville veldig gjerne at vi skulle hete det samme, men det kom ikke på tale at HAN skulle skifte navn. Svigers er lettere forferdet over at jeg kan være så sta. (Det har blitt argumentert med at siden jeg er kvinne så burde jeg være forberedt på å bytte navn når jeg giftet meg, derfor burde det være naturlig at jeg tok hans navn. Av samme grunn er det også totalt unaturlig for ham å ta mitt.)

Utfordringen kommer med barna. Men jeg er minst like knyttet til mitt navn som han er til sitt, så det er absolutt ingen selvfølge at ting blir på den ene eller den andre måten.

Navnet er for mange en viktig del av identiteten. Det er du som skal hete det, og da er det du som må ta valget. Hva barna skal hete er det du og barnefaren som bestemmer, ikke alle andre. Uansett hva du velger så vil du alltid risikere at noen blir overrasket/skuffet/såret. Men hvis dere to vil ha et felles etternavn, så er det dere to som må bestemme hva det skal være. Det er deres avgjørelse, og det er dere som skal leve med den.

Ang. det å gi barna flere etternavn, så er det opp til barna hvilke navn de evt. ønsker å føre videre. Så argumentet med at det "til slutt" vil bli forferdelig mange etternavn holder ikke vann. Barna våre vil når den tiden kommer gjøre sine vurderinger, på samme måte som vi nå gjøre våre.

[Gjest youlookslashy]

Jeg har selv to etternavn som begge er skjeldne (19 personer på ene navnet, 214 på andre). Den dagen jeg gifter meg så blir jeg nok fortsatt hetende det samme, kanskje jeg tar hans navn også. For meg er det viktig at barna mine har disse etternavnene da det er en viktig del av både MIN identitet, familieidentiteten, og at det en dag blir en viktig del av deres identitet. Om de en dag velger å kutte ut noen av navnene så har de sin fulle rett til det, men som sagt: for meg er den en veldig viktig del av hvem man er.

Om min fremdige mann heter f.eks Hanssen til etternavn er det nok ikke like sansynlig at jeg bytter, men barna mine skal ha navnet alikevel.

[Gjest Gjest]

Vi kikket i "slektstreet" og fant et flott etternavn som ikke lengre var i bruk (oldeforeldre generasjon) og byttet til det begge to. Anbefales