Får vondt av tantebarna når de får kjeft

[AnonymBruker]

Hver gang tantebarna mine blir snakket til, av foreldrene dems eller av meg selv så får jeg vondt av de. De får et trist oppsyn, og det skjærer i hjerte mitt når jeg ser ansiktene da Selv om de er like glad etterpå.

Nå skal jeg selv bli mamma, og må snakke til barnet når den tid kommer. Noen med gode råd til meg? Slik at jeg takler det bedre

[~white lady~]

Hver gang tantebarna mine blir snakket til, av foreldrene dems eller av meg selv så får jeg vondt av de. De får et trist oppsyn, og det skjærer i hjerte mitt når jeg ser ansiktene da Selv om de er like glad etterpå.

Nå skal jeg selv bli mamma, og må snakke til barnet når den tid kommer. Noen med gode råd til meg? Slik at jeg takler det bedre

Unger trenger grenser, hvordan tror du de hadde oppført seg om de ikke hadde blitt irettesatt av og til? Det er vår oppgave, som foreldre. I tillegg til å gi kjærlighet og omsorg så klart, men det må være en balanse.

Du ønsker sikkert veloppdragne unger? Vel, da er det ingen vei utenom

[Stinkerbell]

Det går da stort sett an å irettesette barna uten å "kjefte"? Grunnen til at du får så vondt av tantebarna er ganske sikkert at du ikke har dem "på brødskiva" 24/7 og aldri får opparbeidet deg nok irritasjon over ting de gjør til at det kunne falle deg inn å sint på dem. Det der vil du nok føle annerledes den dagen du lever med egne barn.

Grenser er like viktig for barn som kjærlighet er. Setter du grensen samtidig som du er kjærlig og konsekvent ordner det seg helt sikkert for deg og dine fremtidige barn.

[ViljaH]

Du trenger ikke irettesette så "hardt" at de blir helt knust av det.. uten at jeg vet det er slik det foregår. Jeg har tro på små&ofte justeringer på adferd hvor man har mest fokus på å signalisere til barnet hva de gjør som er ønsket adferd. Innimellom må man også bruke "nei" såklart, fordi man ikke rekker over alt som skal læres ved bare positiv forsterkning Da tar barnet korreks greit, det føles ikke som de får en skrape og er elendige unger

[AnonymBruker]

Jeg skal ta med meg disse tipsene inn i mitt nye liv som mamma

[SummerJoy]

Du kan fokusere på det at barn som har grenser og tydelige voksenpersoner som bestemmer over dem, er lykkelige barn.

Når det er sagt så trenger man virkelig ikke kjefte på barn. Man setter grenser i en rolig men bestemt tone. Utbrudd og "nei!!" kan man spare til farlige situasjoner hvor barnet trenger å bli litt "satt ut". (f.eks om de er på vei bort til vedovnen eller noe)