Besøke mor som psyk ust. og ruser seg,med barn?

[Gjest Ts]

Har en lang og komplisert historie med min mor. Nå er jeg 29,og hun er 50. Jeg har ikke besøkt henne,eller andre slektninger på to år,da vi bor utenlands. (Alle bor i samme område,og besøker man en,må man besøke alle.) Nå er hun blitt bestemor,for 2år siden. Jeg var ikke klar over da at hun fremdeles brukte amfetamin,så vi tilbød henne å være barnevakt noen timer. Men det fikk jeg vite hun droppa for å ruse seg. (Hun skyldte på tannpine.) Har visst at hun røyker hasj i 14år,dvs,jeg har visst om det så lenge,og da flyttet jeg ut. Hun har røyket og slikt i svært ung alder. Har konfrontert henne med amfetaminen,noe hun så klart nekter for. (De tingene hun sa,røpet at det var løgn.)Hun misbruker også piller.Da jeg var gravid var hun på besøk i en måned,noe som strengt tatt gjorde meg gal. Hun røyker konstant. Da jeg avskyr røyking,og egentlig ikke tillater det inne,satt hun store deler av tiden under kjøkkenvifta. Hun er også ekstremt opptatt av at hun er sååå syk,for å få sympati og oppmerksomhet. Nå har hun begynt å mase om å komme på besøk,fordi jeg er gravid. Jeg vurderer å reise hjem,og besøke alle slektningene og vennene mine,litt for å stagge henne. Jeg savner dem jo,og jeg savner mamma også,men jeg er bekymret for at det er farlig. Ikke bare fordi hun kan ha farlige ting liggende,men pga ting som at jeg ikke kommer til å la henne være to sekunder aleine med ungen min. Fordi hun er en fremmed for ungen,og fordi hun er sløv,treg og seg selv først. Om noe skulle skje,er hun ekstremt sen i reaksjonen. Jeg er jo fryktelig glad i mamma,og hun er så snill når hun er i godlune,men når hun ikke er det,er hun paranoid,aggressiv og skummel. Og mamma er den personen som gjør lunta mi så kort at den nesten ikke fins. Jeg liker ikke å være sånn,men rusmisbruket hennes gjør meg så sint.

Jeg har passet på henne siden jeg var liten,og det er vanskelig å bare "dumpe" henne. Men hadde dere dratt dit? Om hun skulle klikke,har jeg ikke annet valg enn taxi til hotell,om hotellet ikke har noe ledig,må vi vente mange timer på et tog. Jeg er så rådvill! Tanker?

[Raven Emerald]

Jeg tenker at om du har et ønske om å se henne igjen (siden du sier at du savner henne, og er fryktelig glad i henne), burde du kanskje ikke nødvendigvis ta sikte på å sove over der, men heller bestille hotellrom, eller avtale med andre slektninger. Da har du et sted å dra, om ting skulle bli kritiske.

Hun kommer gjerne til å bli litt fornærmet, men da kan du jo heller påpeke at siden du jo vet at hun er sååå syk, så føler du at det er bedre å komme dit på dagtid, og så har hun kveldene for seg selv, "til å samle energi".

Har du en mann eller øvrig familie som kan se etter ungen, slik at du kan ta en kveld sammen med din mor? Eventuelt få noen timer alene på dagtid sammen med henne?

Å besøke en som er mentalt syk, krever gjerne litt mer planlegging, og lirking, for å få det gjennomført. Du kan bruke hennes uttalelser om egen form "mot" henne, ved å være den omsorgsfulle datteren som ikke ønsker å overnatte på grunn av ekstra-arbeid dette måtte medføre for henne.

Bruk litt tid på å finne ut hvordan du kan legge ting frem for henne, på en sånn måte at hun føler seg ivaretatt, istedet for forbigått. Kanskje det kan fungere?

[AnonymBruker]

Har en lang og komplisert historie med min mor. Nå er jeg 29,og hun er 50. Jeg har ikke besøkt henne,eller andre slektninger på to år,da vi bor utenlands. (Alle bor i samme område,og besøker man en,må man besøke alle.) Nå er hun blitt bestemor,for 2år siden. Jeg var ikke klar over da at hun fremdeles brukte amfetamin,så vi tilbød henne å være barnevakt noen timer. Men det fikk jeg vite hun droppa for å ruse seg. (Hun skyldte på tannpine.) Har visst at hun røyker hasj i 14år,dvs,jeg har visst om det så lenge,og da flyttet jeg ut. Hun har røyket og slikt i svært ung alder. Har konfrontert henne med amfetaminen,noe hun så klart nekter for. (De tingene hun sa,røpet at det var løgn.)Hun misbruker også piller.Da jeg var gravid var hun på besøk i en måned,noe som strengt tatt gjorde meg gal. Hun røyker konstant. Da jeg avskyr røyking,og egentlig ikke tillater det inne,satt hun store deler av tiden under kjøkkenvifta. Hun er også ekstremt opptatt av at hun er sååå syk,for å få sympati og oppmerksomhet. Nå har hun begynt å mase om å komme på besøk,fordi jeg er gravid. Jeg vurderer å reise hjem,og besøke alle slektningene og vennene mine,litt for å stagge henne. Jeg savner dem jo,og jeg savner mamma også,men jeg er bekymret for at det er farlig. Ikke bare fordi hun kan ha farlige ting liggende,men pga ting som at jeg ikke kommer til å la henne være to sekunder aleine med ungen min. Fordi hun er en fremmed for ungen,og fordi hun er sløv,treg og seg selv først. Om noe skulle skje,er hun ekstremt sen i reaksjonen. Jeg er jo fryktelig glad i mamma,og hun er så snill når hun er i godlune,men når hun ikke er det,er hun paranoid,aggressiv og skummel. Og mamma er den personen som gjør lunta mi så kort at den nesten ikke fins. Jeg liker ikke å være sånn,men rusmisbruket hennes gjør meg så sint.

Jeg har passet på henne siden jeg var liten,og det er vanskelig å bare "dumpe" henne. Men hadde dere dratt dit? Om hun skulle klikke,har jeg ikke annet valg enn taxi til hotell,om hotellet ikke har noe ledig,må vi vente mange timer på et tog. Jeg er så rådvill! Tanker?

Nå er det mange som har rusmisbrukere i familien. Enten det er dop, alkohol,piller.

Tror de fleste om de ville kunne velge, så har de ikke ville hatt det slik.

Nå er virkeligheten slik for dere.

Amfetamin gjør noe med folk. Har selv sett folk bli aggresiv plutselig og uten forvarsel.

Klart man ikke skviser ut en misbruker,men du får tenke på om du er villig til å ta sjangsen ved å bo hos henne med barna. Du kan spørre henne på forhånd om hun bruker stoff. Tenker da på amfetamin. Du kan jo samtidig spørre om hun har tenkt på å søke hjelp, da med tanke på fremtiden med barnebarn.

Tror nok hun tenker på barnebarna og at hu vanskeligjør situasjonen for seg selv.

Jeg har ikke villet bo hjemme hos en amfetaminbruker med småbarn. Ikke alene heller, da jeg har sett hva det kan føre til.

Har du muligheten til andre slekninger i nærheten eller hotell? din mor vil nok føle på det at du ikke bor hos henne,men det får nå være slik. Går ut fra at slekningene kjenner til situasjonen med din mor, og ikke syns det er rart dere ikke bo der.

[Gjest Ts]

Ikke nærmere enn tre timer. (Slektninger) Da jeg ikke har førerkort,er jeg avhengig av tog.

Om hun tenker så mye på barnebarna,etc,tja. Hun dopet seg da jeg var liten også,lot meg være igjen hos alkoholiserte besteforeldre,for å feste i fred,etc. Om jeg må ta sikte på å sove på hotell,blir det nok ikke noe av,da prisene er veldig stive der hun bor,men det er en kriseløsning. Jeg vil ikke at mine barn skal ha en slik oppvekst som jeg hadde. Og jeg vet at min mor hadde det slik,så at hun ikke forstår at jeg avskyr rus,etc er tungt. Vi hadde en samtale før hun kom sist,da sa jeg fra at om hun tok med seg noe ulovlig inn i mitt hus,røk hun på dør. Det lovet hun å ikke gjøre,men holdt ikke det,noe som så klart ble en stor krangel fordi hun ikke mente det var så farlig. Jeg er mest i mot å dra selv,fordi jeg er redd,men jeg har fremdeles et håp om at hun skal være ålreit. En ting jeg ikke har nevnt,er at hun nå har bil. Jeg er veldig skeptisk til å sitte på med henne,da hun stadigvekk kjører ut,etc.

[Gjest Blondie65]

Nei du drar ikke til din mor for å besøke henne når du er nødt til å bo i huset til / utsette ditt barn for en rusmisbruker. Ærlig talt.

Men det å dra til bygden for å bo på hotell blir noe annet, og så foreta korte besøk blir noe annet.

Jeg skjønner heller ikke at du gikk med på at hun røykte inne. Ditt hjem, dine regler - ellers er det god tur hjem mor!

[Raven Emerald]

Nei du drar ikke til din mor for å besøke henne når du er nødt til å bo i huset til / utsette ditt barn for en rusmisbruker. Ærlig talt.

Men det å dra til bygden for å bo på hotell blir noe annet, og så foreta korte besøk blir noe annet.

Jeg skjønner heller ikke at du gikk med på at hun røykte inne. Ditt hjem, dine regler - ellers er det god tur hjem mor!

Jeg holder også med Blondie her, at dersom det eneste reelle alternativet for å få truffet din mor, er å bo hos henne den tiden du er der, bør du heller la være, evt. møte henne for en dag. Enten ved at dere møtes et sted mellom der du skal være, og hennes bosted, ved at du drar på en dagstur (blir nok mer stressende enn du kanskje føler det er verdt) til henne, eller at hun tar turen til stedet du skal være, og så møtes dere på kafé.

Men ta ikke barnet med deg til en ustabil kvinne uten å ha sørget for andre steder å være. Både for din del, og for barnets del.

[Gjest :) anna]

Enig med de andre. Jeg synes dessuten at du bør være ærlig med henne. Det er en elefant i rommet og om du også later som den ikke er der så er du det man kaller medavhengig. Si at du vet hun bruker og at det er vanskelig for deg, fordi du er glad i henne og hater å se på at hun lever slik. Si at du savner henne og at du gjerne viø hjelpe henne å bøi rusfri om hun vil det selv. Si at du vil ha henne som bestemor for barnebarna sine, men at det ikke kan være slik så lenge hun doper seg.

Hun må se at valgene hennes får konsekvenser om hun skal velge annerledes.

[Gjest Ts]

Har sagt det til henne,også. Da hun nekter for det og lyver,er det vanskelig å få en fornuftig dialog. Har en onkel som kan være der samtidig med oss. Har hatt ham der som buffer før. Han bruker også dop,men han har i motsetning til mamma aldri vært truende eller aggressiv mot meg. Han er også ærlig om at han bruker,og hva,noe som gjør at jeg tror ham når han sier at han ikke ruser seg rundt barn. Han har bl.a passet på meg i flere mnd da jeg var ti,pga mamma hadde en overdoseepisode.

[AnonymBruker]

En venninne av meg hadde en mor med store psykiske plager (ingen rus), og hun dro aldri alene til moren med ungene. Hun hadde alltid med seg en stødig (og såklart rusfri) person som kunne ta barna med ut av morens hus på minuttet dersom moren skulle bli ubehagelig.

Å sette seg selv i en situasjon der man selv og barna er avhengig av rusede personer er ikke lurt.

Jeg skjønner at det er vondt for deg og at du savner mammaen din, men barna dine må komme først. Det kan bli en traumatisk opplevelse for dem dersom din mor "klikker" foran dem og dere havner på flukt uten å vite helt hvor dere skal gjøre av dere. Husk også at du selv kan bli urolig/utrygg/fortvila i en sånn situasjon og dermed ikke klare å ivareta barna så godt som de trenger.

Jeg vil derfor anbefale deg å vente til du har råd til å bo på hotell med barna og ha med deg en trygg person som kan kjøre deg til og fra, og være der som en buffer. Ikke overnatt hos moren din med tanke på hvor utrygt det føles når hun er ustabil og ruset.

[Gjest norah]

Du må gjerne besøke henne selv, men du tar altså ikke med barn til ei som ruser seg på amfetamin eller noe som helst annet.

Hvorfor skal du utsette dine egne barn for det?

Jeg har selv vært i din situasjon(rusmisbrukende foreldre) - og jeg skjønner ikke helt hvorfor du enda håper på at hun har endret seg?

Sålenge hun fortsatt ruser seg - så er det umulig for henne å endre noe som helst. Du får bare være brutalt ærlig - og si at barna ikke blir med.

Og ja, du kommer til å klikke - det er selvsigende når man har en nær, men dysfunksjonell relasjon med en uberegnelig og det jeg tipper for deg er tidvis ufordragelig rusmisbruker.

Det ville jo vært lettere for meg å være noen timer sammen med henne enn deg - fordi dere har mye vond historie sammen. Skal jo noe til for at dette ikke kommer til overflaten når hun fortsatt ruser seg.

[AnonymBruker]

Forstår at du har lyst å besøke henne. Hvis hotell er for dyr løsning, kan du kanskje vente til sommeren når campingplassene åpner og be henne på middag der, siden du ikke vil sitte på med henne bak rattet.

Hvis krisesentrert har kapasitet, kan du avtale med dem om du kan komme dit hvis det blir krise.

De som går på amfetamin er de verste til å få en innrømmelse av om rusbruket sitt. Men det er håp for alle og noen klarer komme ut av det. Ikke spør om hva hun ruser seg på, bare si at du vet det og at du håper hun forstår at du ikke kan ta med barna dit på overnatting.