han har barn fra før

[Gjest Gjest]

jeg er sammen med en flott mann og vi har et (nyfødt) barn i lag. problemet er at han har et barn fra før.. jeg har aldri møtt det barnet, men jeg kjenner at det plager meg at han har et barn med noen andre. jeg skulle ønske at han ikke hadde noe "bagasje" men det har han altså og det er ikke mye å gjøre med det nå.. barnet bor langt fra oss så det er ikke ofte han ser h*n. grunnen til at det plager meg tror jeg har med at han har vært igjennom det å få barn og sett et barn vokse til, og at derfor dette ikke er nytt for han og etter min mening er det nok ikke like spesielt. det er nok noe med den første ungen du får, alt er nytt og spennende.. jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men kanskje noen har noen erfaringer om hvordan takle dette og hvordan jeg kan forandre tankene mine?

[AnonymBruker]

Ok, flere poeng her... kan starte med det at han har vært gjennom det før. Det har han vel ikke om ungen bor kjempelangt unna og han ikke ser den så ofte?

Og... dette skulle du faktisk tenkt på før.. En mann med barn vil ALLTID være bagasje, ungen vil alltid ta kontakt, den har rett til det. Du har bare en ting å gjøre, bli vant til tanken, jobb med deg selv og takle det. Eller.. gå.

[Gjest ts]

han har vært igjennom det før frem til det ble slutt med han og exen, så han har ikke sett h*n vokse opp hele tiden, men frem til den alderen ungen var når de flyttet fra hverandre..

ja jeg har faktisk vært inne på tanken å gå, men siden vi nå har fått et barn sammen (var ikke planlagt) så er det med på å holde meg igjen.. i tillegg elsker jeg han jo.. men jeg elsker ikke fortiden hans...

[AnonymBruker]

Ingen elsker fortiden til den man er sammen med, det handler om å godta, akseptere.... Og går du, blir også sønnen deres et stebarn for noen en dag, og hvordan vil du tenke på om en annen kvinne tenkte "æsj, skulle ønske den ungen ikke ble til altså..." om DITT barn, feks? Bare spørsmål..

[nickless]

Siden du nå selv er mor håper jeg inderlig du forstår at dette barnet han har fra før trenger pappaen sin , og at du verdsetter og varmt inkluderer ditt barns halv søsken. Hvorfor er det så mange som messer om dette etter at de selv har fått barn,du visste da dette fra før? Har selv hatt en partner med en sønn fra før - og da valgte jeg dem begge ! Barnet har ikke valgt deg inn i familien , det er du som har valgt barnets far!!

[AnonymBruker]

Hvis du har så store problemer med å takle fortiden hans så ville jeg faktisk gått, for med høy sannsynlighet så er det bare et spørsmål om tid før barnet vil være en større del av livet hans. Og hva slags forhold vil du kunne ha til barnet når du er så negativ til fortiden hans? Barnet er jo tross alt fortiden hans, men klarer du å behandle barnet som den uskyldige parten han faktisk er i dette?

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt kjæreste som hadde barn fra før.

Jeg syntes det var vanskelig å akseptere at han hadde barn fra før, for jeg ville jo at hans først barn ble med meg.

Jeg valgte å gjøre det slutt og angrer ikke, har nå en kjæreste som ikke har barn fra før og vi planlegger nå barn sammen:)

Hvis kjæresten ikke ser barnet sitt så ofte så er det jo ikke noe problem men jeg skjønner at du ikke liker det.

[leirbål]

Å få et barn er utrolig og fantastisk, uansett om det er det første eller andre.

Ingen graviditeter er like, akkurat som ingen barn er like.

Så selv om han har ett barn ifra før gjør dette ikke opplevelsen mindre fantastisk, spennende og virdunderlig for ham.

Det eneste jeg synes du burde tenke litt over er at han klarer å leve så langt unna det største barnet sitt.

At du aldri har møtt dette barnet viser jo at han sansynligvis ikke har hatt et overnattingsamvær på minst ni måneder, kanskje mer.

Det hadde bekymret meg. Ikke at han har opplevet det før.

[Gjest ts]

ja jeg vet hva du mener.. selfølgelig ønsker jeg ikke at noen skal si det om min datter, men siden jeg føler det om et annet barn så hadde jeg likevel kunne forstått det om en annen kvinne som var i min situasjon tenkte det.. men håper jeg klarer å forandre meg..

[nickless]

Å få et barn er utrolig og fantastisk, uansett om det er det første eller andre.

Ingen graviditeter er like, akkurat som ingen barn er like.

Så selv om han har ett barn ifra før gjør dette ikke opplevelsen mindre fantastisk, spennende og virdunderlig for ham.

Det eneste jeg synes du burde tenke litt over er at han klarer å leve så langt unna det største barnet sitt.

At du aldri har møtt dette barnet viser jo at han sansynligvis ikke har hatt et overnattingsamvær på minst ni måneder, kanskje mer.

Det hadde bekymret meg. Ikke at han har opplevet det før.

Veldig enig med deg!!! Hvilken far er det som kan klare seg uten barnet sitt i så lang tid?! Aldri i livet om jeg hadde begitt meg ut på den type mann!!

[Gjest Illiya]

Tja...du har selv valgt dette da. Altså å få barn med en som har opplevd det før. Så du har jo selv valgt bort muligheten til å få barn med en som aldri har opplevd det før. Synd, trist, leit...men eget valg. Så slutt å syt.

[Gjest ts]

han har ikke valgt det selv å få se det eldste barnet sitt så sjelden, men det er exen som "tar hevn" på han fordi han valgte å gjøre det slutt.. hun holder ikke avtaler hun har med han og gjør det hun kan for at han ikke skal få se/snakke med barnet.. bortsett fra noen ganger når hun selv føler for det..

[Tears.of.the.Sun]

Alle har litt bagasje. Og det er ikke mye bagasje typen din har hvis han bare har ett barn han ser et par ganger i året. Ja han har fått barn før, bla bla, men det betyr ikke at det barnet dere har sammen er spesielt. Jeg tviler på at det er sånn at det første barnet er mer spesielt enn det andre og tredje og fjerde. Jeg syns det er idiotisk av deg å ha fokus på helt feil ting. Du bør hatt fokus på barnet ditt og samværet med typen din, men istedet fokuserer du på merkelige ting som ikke har noen betydning akkurat nå.

[Michelin]

jeg skulle ønske at han ikke hadde noe "bagasje" men det har han altså og det er ikke mye å gjøre med det nå..

Jeg synes det er noe du burde ha tenkt på før du fikk barn med han.

[leirbål]

Jeg har to barn, og å få nummer to er helt anderledes enn å få nummer en. Graviditeten var helt forskjellig, det samme var fødselen.

Barna er svært ulike, selv om de er søsken.

Så jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke er mindre fantastisk, spennende og utrolig å få flere.

Og det er masse nytt også.

Når det gjelder samværet med eldstebarnet ville jeg ikke inlatt meg med en mann som godtok at eksen saborterte samvær med barnet hans.

Hvis ikke mekling og fam. vern kontoret kan hjelpe, ville jeg ha forventet at han gikk til rettsak.

Nå er du ganske hormonell og følsom med nyfødt barn, men de somskriver at du valgte selv å være sammen med en mann som har barn ifra før har helt rett.

Jeg vil tro at dette er en følelse som blir mye svakere, og kanskje forsvinner når barsel og fødsels hormonene forsvinner.

Gjør de ikke det får du skrive inn igjen.

[AnonymBruker]

Du burde vel ha tenkt på dette for 10 -12 måneder siden, før du ble gravid med hans andre barn.

Selv så kunne jeg aldri tenkt med hverken å blitt sammen med eller fårr barn med noen som har barn fra før. Man stiller rett og slett ikke likt, og komplisert blir dte også.

[sinne]

Det er sånne ting man må ta en avgjørelse på før man går inn i et forhold med noen som har barn ifra før.. og jeg synes faktisk det er litt stygt av deg.. men jo, jeg skjønner at det ikke alltid kan være lett for jeg har også en samboer med barn ifra før.

vi har ingen barn sammen, men jeg gleder meg til hver gang vi har samvær med barnet og ikke minst til at samboer og jeg får et barn sammen så mitt bonusbarn får en liten bror eller søster.

og som nevnt over så hvis du går kan jo ditt barn bli det samme for den nye hvis hun er av samme mening som deg...

beklager litt rotete innlegg...

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner deg, kanskje ikke i så stor grad, men vet det er vanskelig... Du går igjennom en helt ny prosess med barn og alt det innebærer, mens han har vært gjennom dette før, med noen andre.. Det er vanskelig å akseptere, men mitt råd er å prate med han om det.. Det hjelper.. Og husk at det er ganske normalt å ønske at dere fikk deres første barn i lag og alt var nytt for begge.. Og en velger ikke hvem man forelsker seg i, og tenker kanskje at de følelsene en sitter inne med angående dette, går over med tiden... Men det er en grunn til at det forholdet ble slutt, og det er deg han vil være med nå.. Og ha en familie sammen med.. La de tankene styrke deg på de vanskelige dagene, og jobb hele tiden med deg selv for å takle de følelsene du sitter inne med..