Jeg tåler ikke at han har jentevenner!

[Gjest Anonymous]

Helt fra første måneden vi ble sammen, har forholdet vårt vært fylt med utroskap og annen dritt. Vi har gjort det slutt, og blitt sammen igjen, gjort det slutt og blitt sammen igjen...osv osv. Helt til jeg ble gravid, og vi ble foreldre til en nydelig liten jente. Jeg var alene med henne hele det første året. Og så prøvde vi å få forholdet til å fungere igjen...fordi vi ville det, OG for vår datters skyld. Men jeg TÅLER ikke at han har jentevenner! Blir mistenksom om telefonen ringer og han går ut av rommet for å prate, om det kommer meldinger osv... Må alltid spørre hvem det er fra da. Og det takler han ikke... Det er ikke det at han ikke får ha jentevenner altså... Det er mer det at hva hvis den jentevennen vil ha sex med ham...jeg stoler IKKE på at han klarer å si nei. Han drikker, og tar en fest av og til...det gjør ikke jeg. Han har gjort mye rart i fylla opp gjennom årene, og jeg stoler ikke på ham når han drikker. Men siden jeg ikke drikker selv så.... Jeg blir jo ikke med ham ut, og vi har ikke samme vennekrets. Hva skal jeg gjøre? Gå til psykolog? Jeg hater å føle det slik! Må legge til at vi begge har vært utro...jeg mest....

[Anna Lovinda]

Et barn er ikke grunn nok til å holde sammen, og slettes ikke i dette tilfellet. Gå fra hverandre! Hvis dere hadde taklet utroskapen; greit! Du gjør det tydeligvis ikke - et sett regler for deg, og et helt annet sett for han, virker det som. Omsett sytingen til handling!

[Gjest Anonymous]

Oi, syter jeg???!!! Var IKKE meningen.

-hovedinnlegger-

[chimp]

Dere er for forskjellige til at dette kan funke. Med så store problemer fra dag 1, sier det seg selv! Sjalusi og alkoholproblemer, mistenksomhet og vantrivsel. Hadde kviet meg for å la ungen vokse opp å være vitne til dette. Tror du får det bedre uten ham. Det var ihvertfall min umiddelbare reaksjon etter å ha lest innlegget ditt! Tviler på at du får forandret noe nevneverdig på ham, etter hva du selv skriver! Virker på meg som du enten må avfinne deg med hvordan han er el gi slipp! Næging og mas gjør bare vondt verre. Skjær gjennom og finn deg en gutt som likner mer på deg selv m h t til festing og alkohol! Så lenge han flyr på byen og fester mens du sitter hjemme, blir du aldri kvitt sjalusiproblemene m jentevenner som skal ha tak i han i tide og utide.

[Gjest Anonymous]

Er dere egentlig sammen fordi dere elsker hverandre, og har full tillit til den andre?

Jeg tror svaret her er NEI!

Så jeg antar mitt spørsmål blir / Hvorfor bruke så mye energi på et dødfødt løp? Mellom dere to vil det nok aldri fungere - - - - når det ikke har fungert til nå! Innse det, og gå videre.

Det var det jeg hadde å si til deg.

[Gjest Anonymous]

Huff, virker som både du og mannen er vanskelige å leve med. Tenk i allefall på ungen din når du skal ta en avgjørelse. Oppsøk hjelp. Det tror jeg dere trenger.

[Gjest Hilde K S]

Dere er for forskjellige til at dette kan funke. Med så store problemer fra dag 1, sier det seg selv! Sjalusi og alkoholproblemer, mistenksomhet og vantrivsel. Hadde kviet meg for å la ungen vokse opp å være vitne til dette. Tror du får det bedre uten ham. Det var ihvertfall min umiddelbare reaksjon etter å ha lest innlegget ditt! Tviler på at du får forandret noe nevneverdig på ham, etter hva du selv skriver! Virker på meg som du enten må avfinne deg med hvordan han er el gi slipp! Næging og mas gjør bare vondt verre. Skjær gjennom og finn deg en gutt som likner mer på deg selv m h t til festing og alkohol! Så lenge han flyr på byen og fester mens du sitter hjemme, blir du aldri kvitt sjalusiproblemene m jentevenner som skal ha tak i han i tide og utide.

Trenger ikke si noe mer siden du allerede har sagt det Chimp !

[Gjest Anonymous]

Fant mye nyttig her jeg

Ta testen du også da vel:-)

http://www.sol.no/fgo/C1_mozon/helse_og_sa...er.asp?UID=5159

Jeg er enig med de andre. Ikke bruk opp all din energi på å få et forhold til å fungere pga barnet. Syns ikke utganspunktet med alkohol, utroskap er så bra? Det er ikke bare du som må endre deg i såfall.

Jeg har en samboer med mange jentevenner. Men, jeg er ikke sjalu eller mistenker ham for noen ting. Og, grunnen til dette er at han hele tiden har vært åpen overfor meg. Han tar med meg på cafe sammen med disse jente vennenne. Og, han ber dem på fest til oss og motsatt. Jeg er alltid med. Snakker han med dem på telefon eller får melding, så deler han også dette med meg. Tror ikke det kunne fungert hvis han tok med telefonen ut og snakket med dem i det sjulte. (Det positive i dette er at jeg har fått mange nye venninner).

Har nemlig opplevd det du opplever nå. Nemlig at x-en min fikk meldinger som han hemmeligholdt for meg og nettopp av den grunnen. Det var damer han møtte på by'n som ville ha sex med ham og møte ham. Det siste førte til brudd.

[Gjest Kane]

:o

[Gjest Kane]

Helt fra første måneden vi ble sammen, har forholdet vårt vært fylt med utroskap og annen dritt....

Helt til jeg ble gravid, og vi ble foreldre til en nydelig liten jente - så prøvde vi å få forholdet til å fungere igjen...fordi vi ville det, OG for vår datters skyld.  

Jeg blir jo ikke med ham ut, og vi har ikke samme vennekrets.  

Må legge til at vi begge har vært utro...jeg mest....

For å svare deg har jeg tatt ut det jeg reagerte mest på...

- fra dag en har ikke dette forholdet fungert sier du, og nå skal dere liksom fungere sammen for barnets skyld? Hva får deg til å tro det er så enkelt? Og hvorfor tror du et barn har godt av å vokse opp i et forhold preget av mistroskap, utroskap ogkrangler? Høres ikke det litt vel søkt ut??

Og siden du ikke vil ha hans venner eller dele i allefall litt omgangskrets med han har du ikke noe å klage på der..

Man kan gå ut uten å drikke vet du :-)

Siden du har vært mer utro enn ham kan du vel ikke klage heller - for man skal jo ikke kaste sten i glasshus...

Nei vet du - jeg tror ikke dere kommer over dette ved at du går til psykolog, eller at dere oppsøker familierådgivning..

Dette tror jeg - ut fra det du skriver - er et forhold verdt avslutte mens dere ennå kan være venner og samarbeide om barnets beste..

Faren er at dere ender opp med å hate hverandre - og det er ikke barnet eller dere tjent med..

- et godt råd forøvrig, skal man dele livet med noen krever det respekt og kjærlighet like mye som tillitt........

:brunette:

[Factor]

Trøste og bære! Hva slags forhold er dette? Gjentatte utroskap, svik, sjalusi og alkoholproblemer + at dere nettopp har fått barn!!!

Dessverre har jeg ikke noe tro på forholdet deres, men det hadde vært utrolig bra hvis dere kan finne en løsning som er til det beste for ungen deres. Dere har tross alt et stort ansvar for at barnet skal få en så harmonisk og lykkelig oppvekst som mulig.

[Gjest sexysadie]

Jeg tåler ikke at han har jentevenner!

Da har du ett problem...

[Gjest Tex]

Hadde jeg vært i det forholdet du er ville ikke jeg heller tålt at han hadde jentevenner. I det forholdet jeg er nå, der min mann til og med har en elsker som er innom KG i ny og ne ( ) kan han få ha de jentevennene han vil.

Men jeg må innrømme at jeg ikke liker at han er så bestis med sin ex. Jeg tåler nemlig ikke trynet på dama. Men de har så lite kontakt at det er ikke noe stort problem akkurat.....

[Gjest Gjesta]

Jeg tror grunnen til at du ikke tåler at han har jentevenner er at du ikke stoler på han - og mest sannsynlig kan du heller ikke det...

Men jeg tror ikke det er DER problemet i forholdet deres ligger - dere er jo like lite til å stole på begge to...

For meg virker det, beklagligvis, at dette forholdet har fått vare litt for lenge...Ut i fra det du skriver, så virker det ikke som om dette forholdet har vært helt bra noen gang.

Som flere er inne på her - tenk på dattern deres. Ikke la henne vokse opp med foreldre som ikke spiller på lag - det kommer til å gjøre henne vondt!

K