Ditt og partners syn på din kropp

[Gjest Donna]

Hvordan er dere i forhold til kroppen deres og til kjæreste?

Er det noen som vegrer seg for å bli sett naken med lyset på? ....Stoler dere på at partneren liker dere som dere er? Hvordan ser dere på egen kropp i forhold til hvordan de ser på dere- stemmer dette overens?

Og hva skal man tro på - partneren som sier han liker det han ser - eller det dere selv ser?

Jeg trenger noen tanker om dette.

[Gjest Madam Felle]

Jeg tror nok jeg har et annet syn på min kropp enn det min kjære har. Han synes jeg er fin uansett og ja jeg tror på det han sier Har ikke noen problemer med å ha lyset på slik at han ser meg naken. Vi dusjer også sammen når det er muligheter for det

Mitt syn vel det er verre :-? synes jeg har litt for mye rundt magen, selv om jeg har gått ned 27 cm Har en del igjen, men jobber med saken. Men jeg tror på det min kjære sier

[Gjest lmari]

Første gangen jeg skulle stå naken foran partneren min, var jeg bitte-bitteliten inni meg. Tenkte at han aldri ville ha meg når han fikk sjansen til å studere meg litt grundigere.

Nå har vi vært sammen i seks år. Og han har aldri sagt et vondt ord om kroppen min, som er diiger. (bruker opp mot str. 54) Men jeg kjenner at jeg fremdeles kan synes det er ekkelt å stå naken foran ham i "all min prakt".

Selv synes jeg kroppen min er ganske ekkel - han elsker den. Virkelig! Hvem har rett? Kanskje en mellomting? Må innrømme at det faktum at han aldri sier et vondt ord, at han tenner på meg og liker å stryke på kroppen min, gjør at jeg har fått et bedre forhold til den. Kan i hvert fall leve med den!

[Gjest Poirot]

Jeg er lav og er ca str 42, synes selv jeg er for stor med store pupper som henger og mage og rumpe. Men kjæresten min elsker meg jo! Han får se hele meg med alle mine skavanker, og han ser på meg med kjærlighet. Vi har ikke lyset av, og for å være ærlig tror jeg ikke det er det jeg har for mye av han itenker mest på da. Han er mer opptatt av å nyte meg.

[Gjest lmari]

For ordens skyld - vi dusjer også sammen og vi har lyset på både i den ene og den andre situasjonen. Går ofte naken gjennom leiligheten også...

[Champagne]

Jeg misliker å bli betraktet i full flom-belysning, men jeg har alltid greid å dusje sammen med ex'er og ha sex med lyset på. Men jeg stiller meg ikke akkurat opp og viser meg frem. Føler meg litt for tykk rundt rumpa, og dekker den til. Alle kjærestene mine har likt kroppen min, skal jeg tro dem.

[Gjest Étoile]

Første gangen vi var nakne sammen tenkte jeg at etter det kom vi aldri til å se hverandre mer... Det er nesten fire år siden. Han sier at han elsker kroppen min slik den er, selv om jeg synes puppene mine er små som erter om magen og rumpa er stor, sier han at han synes jeg er perfekt.

Jeg må innrømme at jeg ikke alltid klarer å høre på ham, når tankene mine tar overhånd og jeg bare føler meg fæl og stygg hjelper nesten ingenting. Men jeg har et bedre forhold til kroppen min nå enn jeg hadde før jeg traff ham, så jeg hører jo på ham med ene øret ihvertfall... Vi har alltid lyset på, og dusjer sammen etc. Og han blir ekstra happy hvis jeg tusler rundt naken i leiligheten en stund etterpå.

[Gjest gjest1]

Jeg har aldri vært flau over å vise meg naken for kjæresten, har ikke hatt noe særlige komplekser over kroppen. Jeg har alltid vært slank. Men nå som jeg er gravid, og eser ut både den ene og andre veien merker jeg at jeg ikke føler meg fullt så fresh. Men mannen min jubler for hver cm som kommer. Selv om rompa mi nærmer seg en låvedør i størrelse synes mannen min at den er helt fantastisk. Så han er "all over me" hele tiden, og jeg mistenker ham rett og slett for å like meg bedre med disse ekstra kiloene.

Så kanskje det er noe i det de sier - at menn liker myke former og ikke bryr seg om cellullitter etc? Vi skal gjerne være slanke og smekre slik at vi kan gå i sexy kjoler med utringninger som går langt ned på ryggen. Men i naken tilstand skal det være frodig og mykt.

[chimp]

Jeg er opptatt av å trene og å holde meg i form, og som et resultat av det og av genetiske faktorer er jeg slank. Har ingen komplekser for kroppen min, har aldri hatt det heller. Men jeg er ganske kritisk, dessverre, og leter m lykt og lupe etter småting som kanskje bare jeg selv ser og som jeg i det rette humøret hauser opp til svære dimensjoner....Har alltid vært slank, i ungdommen nesten tynn. Etter fødselen husker jeg at jeg var rasende fordi jeg ikke fikk på meg de normale buksene mine samme dag jeg kom hjem fra klinikken. Jeg hylte og slengte dem veggi-mellom her, og sambis så sånn ut :o og skygga beitet.....Akkurat der og da følte jeg meg ikke helt toppers, var jo et par størrelser større enn før graviditeten, og måtte tvinge meg selv til ikke å igangsette en hard sultekur for å gå fort ned....sikkert utrolig usunt med tanke på ammingen. Men det gikk nå rette veien da, sakte men sikkert. Sambis liker jenter m kvinnelige former, og det har jeg. Men han syns nok at jeg er litt for opptatt av å holde den slanke linjen, og jeg vet at han hadde elsket meg selv om jeg hadde veid 10 kilo mer og kanskje mere til.....

[Felicia Femina]

Med tjukke lår, stor rumpe, smal midje og små pupper så var magen min det eneste jeg var fornøyd med før jeg viste meg naken for noen av mine kjærester.

Alle som én har hevdet, både høylytt og lavt hviskende og alltid med kjærlighet, at jeg har den perfekte kropp. Så kompleksene mine har forsvunnet etterhvert. Men pubertetstiden, som kom i følge med masse kroppslige forandringer, var steike hard å takle, altså. Den hang igjen langt inn i 20-årene.

Lyset er på, dusjen deles og somrene tilbringes gjerne nakne på svabergene. Helt ærlig, så føler jeg meg råsexy i slike øyeblikk. Alene, granskende foran speilet, vinterblek, med hudormer i trynet, begynnende rynker i pannen, hårete legger og etpar kviser på ryggen...vel... .. Da føler jeg meg ikke helt ferdig med puberteten ennå.

[Musemor]

Jeg har fått enormt med komplimenter for kroppen min i alle år, og har alltid vært fornøyd inntil det siste året..

Begynner å nærme meg 30, og føler at rumpe og pupper siger, og at magen eser utover!!!

Så jeg må ærlig innrømme at selvtilliten ikke er 100 % for øyeblikket, men samboeren synes jeg er kjempesexy som jeg er !

Det som er litt kjipt er at jeg ikke er like glad i å vise meg fram for ham lenger

Men er nok tilbake i toppform snart, har ikke vokst ut av buksene mine ennå så jeg er ikke noe krisetilfelle altså! :blunke:

[@lfa]

Mitt kroppslige selvbilde stemmer overhodet ikke overens med hvordan sambo ser meg. Det er jeg fullstendig klar over og vi blir nok aldri enige angående akkurat det der.

Men selv om jeg ser på meg selv som en stor smultbolle, går det ikke ut over sexlivet, og jeg har ingen problemer med å være naken sammen med ham.

Dessuten stoler jeg på ham når han sier at han liker meg slik jeg er. :blunke:

Kroppslige selvbilder kan være slitsomme til tider...

[Litago]

Hadde Ferdinand vært kun ute etter en lekker kropp så hadde han nok ikke blitt sammen med meg!

Kan ikke si at jeg har mange komplekser sammen med ham nei.

Vil også tillegge at jeg er av den typen som tror at jeg egentlig er ganske normal i kroppen. Inntil jeg får se bilde av den. :o Da kommer sannheten om de ekstra kilioene frem ja.

Er nok litt heldig ettersom jeg ikke grubler over dette til daglig.

[la Flaca]

Jeg har alltid vært veltrent og 'fornøyd' med kroppen min, som jeg har lagt en del "arbeid" i. Nå har jeg derimot hatt en skrivebordsjobb det siste året, og føler at rompa har sett bedre tider. Så nå syns jeg ikke det er like stas å bli studert i flombelysning av kjæresten, selv om jeg vet (håper) at han er fornøyd med det han ser. Jeg er temmelig kritisk til meg selv, men opptatt av at jeg og kjæresten skal ha et avslappet forhold til hverandre på alle områder. Derfor vil jeg helst være naken sammen med han i så mange situasjoner som mulig, og ønsker at han også skal være komfortabel med det. (det er faktisk ingen selvfølge).

Har slitt med spisevegring en periode i ungdommen, og den innstillingen til kroppen sin blir man vel aldri kvitt helt. Selv om årene har gjort meg tryggere på alle måter. Nå håper vi imidlertid å bli foreldre snart, så da er det andre ting som er viktigere for meg enn å se ut som en sylfide.

[Quinden]

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er slett ikke fornøyd med min kropp, magen etter 2 svangerskap, henger og er rett og slett i veien, jeg har gått opp og ned 20 kg etter utallige slankekurer og nå når jeg er snart 40 klarer ikke kroppen helt å henge med. Jeg skulle tatt av 20 kg nå, men jeg klarer det ganske enkelt ikke. Min kjære har aldri sagt noe vondt og er fortsatt like lysten på meg, så når jeg nevner mageoperasjoner etc. så blir han forbanna.

Det er jo flott, men hjelper meg ikke særlig. Heldigvis har jeg en forholdsvis slank overkropp, det er under navlen som er problemet. Jeg går veldig mye tur, så jeg har ikke seget ut over helt enda, men jeg liker helst å dusje når han er vekke... Godt å se at andre har det sånn og ikke bare meg.

[Arketypen]

Min eks var veldig usikker på sin kropp. Jeg syntes hun var flott, men det stolte hun da ikke på. Dette ble så slitsomt og vanskelig og sårt at det var med på å ødelegge forholdet.

[Ursula]

Hvordan er dere i forhold til kroppen deres og til kjæreste?

Er det noen som vegrer seg for å bli sett naken med lyset på?

Nei. Jeg er jevnt over ganske fornøyd med kroppen min.

Særlig siden jeg ikke har gjort noe for at den skal bli slik.

....Stoler dere på at partneren liker dere som dere er?

Ja.

Hvordan ser dere på egen kropp i forhold til hvordan de ser på dere- stemmer dette overens?

Nja,mitt syn på min egen kropp varierer jo noe, så vi er ikke alltid like enige.

Og hva skal man tro på - partneren som sier han liker det han ser - eller det dere selv ser?

Tja. Det er ikke alt jeg klarer å tro helt på.

Men egentlig har jeg fint lite jeg burde klage på, så egentlig burde jeg ti still.

Men perfekt blir det aldri, uansett.

Og jeg ser også ting ved min egen kropp som ingen andre ser.

Det er ingen andre som legger merke til at jeg har dumbo-ører for eksempel. Mens det er temmelig tydelig for meg.

[Gjest Hilde K S]

Noen gagner kan jeg se meg i speilet og tenke ; Jøss, du ser flott ut til å ha tre barn og være rundet tredve.

Andre dager, feks rett før julebordet når jeg står inne i prøverommet med sorte sokker og bare legger ( blåhvite med todagers skjegg ) med en oppblåst mensmage, DA føler jeg meg ikke så fryktelig flott at det gjør noe...

Jeg trener også. Merker i perioder jeg ikke trener at kroppselvtilliten svekkes.

Mannen min elsker meg som jeg er han. Han er bekymret for at jeg skal stikke av med en nittenåring når han har fått skikkelig kulemage og måne...

[Gjest Kane]

"En kropp er en kropp er en kropp" sa en venn til meg en gang - og med det mente han at det ikke er kroppen som er det viktigste men det som er inni.. Hele pakka liksom.. Han brukte lang tid på å forklare meg det der. Jeg var 15 år, 165 høy, veide 43 kilo og spydde mer enn jeg spiste...

Nå har jeg blitt veteran (passert 30 altså) og er ikke noe høyere men desto tyngre - forskjellen er at jeg vet min mann liker kroppen min, jeg selv har godtatt at etter to fødsler og stillesittende jobb, dårlige matvaner (liker gode sauser og hjemmelagede middager jeg da) med lite tid til trening hver dag - ja sp blir man aldri den Claudia eller Naomi man kanskje drømmer om..

Jeg vet også at jeg mentalt er str 38 selv om jeg fysisk er mer 42 gjør det ingenting :-) fordi jeg trives..

Tror akkurat trivsel er et vesentlig begrep her, for som "Litago" skrev ; den heldige funderer ikke over dette hver dag..

[Gyldenløwe]

Det er sårt når den man er glad i ikke tror på at man synes hun har en flott kropp

Jeg har vært vilt begeisteret for kroppene til alle mine kjærester, og de vært jenter i alle størrelser og fasonger. Men ikke en eneste en har tatt det ordentlig til seg at at jeg faktisk der og da syntes de hadde den vakreste kroppen i hele verden (Og det gjorde jeg faktisk. Ett eller annet med kjærligheten som gjør at jeg ikke kan annet :D)

Er kanskje ikke så mye bedre selv, der jeg står i speilet og ønsker meg større kasse og biceps og strammere rumpe. Men så er jeg fordømt lett å smigre, så jeg lar meg villig lure til å tro (ihvertfall for en liten stund) at jeg er den kjekkeste og mest sexy en jente har vært borti :oops: