Stolt mamma til verdens skjønneste prinsesse <3

[Teita]

Vi har forresten begynt å bruke Moby wrap'en. Hadde den fra fødselen av, men ga litt fort opp når jeg ikke helt fikk det til. Men etter å ha sett på utallige instruksjonsfilmer, så fikk jeg det til. Øvelse gjør mester.

Ihvertfall; S elsker den, og sovner nesten med en gang! Det er jo en forutsetning at jeg går frem og tilbake, og rundt omkring hele tiden da. For slemme meg dersom jeg setter meg ned litt.. Hun blir ihvertfall rolig med en gang, og det er deilig.

Nå sitter jeg faktisk i sofaen og skriver, mens hun er i sjalet og sover. Fikk lov til å sette meg ned litt nå, siden hun sov så dypt.

[Teita]

S fikk MME til kveldsmat og sovnet klokken 0030, og sov til 0630! Det passet jo perfekt da vekkerklokken min var satt til 0700, siden jeg skal til psykiater. Hun sovnet igjen rett etter ammingen som var 0630, så det er deilig for pappaen som skal være hjemme med henne.

Tydelig at MME er tyngre fordøyelig enn MM, for det lengste hun har sovet før er 5 timer.

Hun fikk MME sånn at jeg skulle kunne pumpe frokost til henne, når pappaen skal passe på henne de to timene jeg er borte.

Formen er ikke noe bedre i dag.. Heller verre. Skikkelig vondt i halsen i dag, og nesten umulig å svelge. Men jeg kan jo ikke utsette psykiatertimen da det var så vanskelig å komme inn hos han. Også håper jeg å få til barseltreffmøte på helsestasjonen senere i dag.

Ha en fin dag alle sammen.

[Niennas]

Bli fort frisk, Teita! Jeg håper psykiatertimen fungerer for deg Og S er jo kjempeflink som sover så mye!

[Gjest Delphina]

Jeg har fått inntrykk at mme-barn er mer forutsigbare enn barn som ammes, hvertfall fra de jeg har snakket med. Så, tror det er mer mettende og tyngre å fordøye. Vi skal prøve med mme i dag, siden vi skal ut i midten av desember og jeg ikke vet om jeg får pumpet ut nok.

Håper du blir frisk snart altså! Håper du får en flott time hos psykiateren.

[Teriyaki]

Ja det er nok ikke uvanlig at de sover lengre når de får mme

Hvordan bærer du henne i sjalet? Jeg har bare prøvd hug hold hittil. Liggende synes jeg virker vanskelig, sånn i forhold til å legge han inn i sjalet. Men hughold fungerer veldig fint, så tror ikke jeg gidder å prøve den andre.

Lykke til hos psykiater. Håper det går bra Håper mest av alt at kjemien dere i mellom fungerer. Jeg har vært et par timer hos psykolog, men fikk ikke kjemi i det hele tatt, og likte meg ikke der, så dro aldri tilbake etter de to gangene..

[Teita]

Bli fort frisk, Teita! Jeg håper psykiatertimen fungerer for deg Og S er jo kjempeflink som sover så mye!

Jeg har fått inntrykk at mme-barn er mer forutsigbare enn barn som ammes, hvertfall fra de jeg har snakket med. Så, tror det er mer mettende og tyngre å fordøye. Vi skal prøve med mme i dag, siden vi skal ut i midten av desember og jeg ikke vet om jeg får pumpet ut nok.

Håper du blir frisk snart altså! Håper du får en flott time hos psykiateren.

Høres smart ut:)

Ja det er nok ikke uvanlig at de sover lengre når de får mme

Hvordan bærer du henne i sjalet? Jeg har bare prøvd hug hold hittil. Liggende synes jeg virker vanskelig, sånn i forhold til å legge han inn i sjalet. Men hughold fungerer veldig fint, så tror ikke jeg gidder å prøve den andre.

Lykke til hos psykiater. Håper det går bra Håper mest av alt at kjemien dere i mellom fungerer. Jeg har vært et par timer hos psykolog, men fikk ikke kjemi i det hele tatt, og likte meg ikke der, så dro aldri tilbake etter de to gangene..

Bærer henne enten i hug hold, eller den der hvor bena stikker ut.

Svarer alle her jeg.

Det gikk ikke så veldig bra hos psykiateren.. Eller det vil si, jeg fikk diagnosen Bipolar lidelse veldig fort. Nesten litt for fort syntes jeg. Jeg mener selv jeg ikke har den maniske delen, og svarte nei på alle spørsmål han spurte rundt det. Det eneste jeg sa, var at jeg innimellom får litt ekstra energi som jeg egentlig ikke har, hvor jeg setter igang med mye husvask etc. Men aldri trodd jeg har vært i slekt med kongen, eller kjøpt gullfly som han kalte det.

Jeg spurte han for å være helt sikker på at jeg er bipolar, og han sa ja. Føler kanskje at han var litt rask på å stille diagnosen, og at han stilte den utfra at min far og søster har den.

Han skrev ut en resept til meg, på Lamictal, og skrev et opptrappingsprogram som jeg skulle følge. Jeg fikk ikke lov til å amme! Ble kjempe lei meg og gråt hele veien hjem, og lenge etter jeg kom hjem.

Etter å ha tenkt litt, så ringte jeg han og forklarte at jeg gjerne vil amme, og at dette egentlig bare fikk meg til å bli "sykere". Etter masse om og men fra hans side, fikk jeg lov til å vente med å starte på medisinene til etter jeg har vært i samtale med han den 15. Desember.

Vet egentlig ikke helt hva jeg tenker rundt dette.. Jeg vet jeg vil amme, og jeg klarer å holde det sånn nogenlunde i sjakk når jeg har forloveden hjemme med meg. Jeg har blitt sykemeldt, som betyr at han overtar permisjonen min, men han må først finne en ordning som fungerer for arbeidsgiveren, meg, han og Nav. Mye styr!

Orker egentlig ikke skrive så veldig mye mer nå.. Men kommer sikkert sterkere tilbake.

[Teriyaki]

Uff da, Teita..

Jeg har ikke så mye å si i forhold til om han har stilt riktig diagnose eller ikke, men jeg skjønner du synes han stilte den litt vel fort.

Men når det kommer til amming, så må du bare huske på at man skal ikke amme for enhver pris. Har full forståelse for at du ønsker å amme, det gjør jo jeg også. Men dersom det fortsetter å være skikkelig vanskelig/blir værre fram mot 15 desember så er det sikkert lurt å vurdere sterkt. Men jeg håper så klart at du og psykiateren kommer fram til at medisinene kan vente til ammeperioden er over.

Men det er absolutt ingen skam å gå over til MME!

Vil bare ikke at du skal bli værre Ikke vet jeg nok om dette til å vite om tilstanden blir forværret av å ikke gå på medisiner, men ja..Du skjønner vel hva jeg mener.

Kjempebra at du er sykemeldt! Vil nok hjelpe masse å ha kjæresten din hjemme.

[Niennas]

Uff

Vi på andre siden av Tønsberg tenker på deg.

[Gjest Delphina]

Synes det var nokså fort, men har selv opplevd å bli utredet fort av psykiater. Uansett, skjønner godt du er nedfor når du får beskjed at du ikke kan amme. Det er godt du får en 14 dager til. Uansett, som Teri skriver, så er det ikke noe nederlag eller skam om hun får mme. Du har deg selv å tenke på også, selv om du vil at hun skal få mm.

Godt at forloveden din får permisjonen din! Det blir koselig at dere er to i heimen. Håper det vil hjelpe med kjæresten rundt deg!

[Pjusk]

Uff, det var trist å høre Teita

Skjønner det er tungt å få beskjed om at du ikke får amme når det er det du ønsker. Godt du fikk noen dager til i allefall. Og som de andre sier over meg så er det ingen skam i å gå over til MME. Du må huske å tenke på deg selv også, vet du

[Ripsy]

Innom med en . Har ikke så mange råd å komme med, men signerer de over at du må prøve å ikke tenke at det er noe nederlag med MME. Håper medisineringen gir god hjelp!

Håper du får en fin helg!

[Teita]

Nå har jeg fått summet meg litt, og svarer alle i samme slengen.

Etter jeg fikk diagnosen bipolar, dukket det opp mange spørsmål i hodet mitt. Så i dag har jeg sittet nesten en time på telefonen med psykiateren. Det største spørsmålet var jo hvorfor han ga meg diagnosen, når jeg aldri har hatt den maniske delen. Vel, det viser seg at jeg har bipolar lidelse, type 3. Og den gjelder bare for de som har den depressive delen, og som har førstehåndsfamilie med type 1 eller 2. Pappa har jo type 1.

Så da kom mitt neste spørsmål; "Kan ikke jeg ha en normal depresjon, bare fordi jeg har en far som er bipolar?" Hans svar: "Joda.. Du kan forsåvidt det, men det tør jeg ikke ta sjansen på, for dersom du blir behandlet med antidepressiva mens du er bipolar, så kan du bli kjempe høy/manisk. Altså, at medisinene trigger den maniske delen til å komme frem."

Har lest endel om medisinene jeg liksom skal begynne på nå. Lamictal. Og det viser seg at de er for den depressive delen, så jeg er vel enig at det er det tryggeste, for jeg vil jo ikke bli manisk.

MEN, og dette er et stort men for meg.. Jeg har bestemt meg for å vente med medisiner til det er greit for MEG å slutte å amme. Det er ikke det at jeg elsker å amme, eller absolutt er nødt til det, men det er det ENESTE jeg konkret vet at jeg gjør som er bra for S. Og det kan jeg ikke miste. Mister jeg det, føler jeg ikke at jeg har noe igjen. Selvom folk rundt meg sier at jeg er en god mor, som gjør mye annet bra for henne også, så hjelper ikke det på hva JEG føler.

Så.. Etter at jeg fikk forklart han dette, og hvor viktig det er for meg, så ble vi enige om å legge det på hylla en liten stund, og se det ann. Jeg ble jo bare verre i går, når jeg fikk denne beskjeden, og i tillegg ikke kunne amme henne, så da klarer jeg meg heller bedre uten. Dessuten, sålenge jeg får ha forloveden hjemme de dagene jeg trenger han, og jeg føler jeg gir S noe ved at jeg kan mate henne, så klarer jeg meg sånn noenlunde bra. Jeg klarer da å gi henne kjærlighet og omsorg, og leke med henne.

Sjefen til forloveden var positiv til ordningen vi har kommet frem til, så det ordner seg jo på sett og vis. Men jeg er fremdeles lei meg, og føler jeg har mistet den siste lille delen som var igjen av meg selv, ved at jeg faktisk har fått påvist en diagnose som skal følge meg livet ut, og at jeg mest sannsynlig må gå på medisiner for alltid..

Tusen takk til alle som kommenterte

Jeg vet at MME ikke er noen skam, og S har jo fått det innimellom også, men jeg klarer bare ikke tanken på å miste den delen.. Ikke nå.

[Teita]

Er forresten også blitt skikkelig syk. Så jeg ligger rett ut, med kniver i halsen og en nese som konstant renner. Mmmm.. Syk både psykisk og fysisk, jippi!

Men håper alle får en fin helg

[Kitsch]

Så trist å lese

Skjønner at du vil amme så håper at du ikke blir verre. Jeg syns du virker som en utrolig sterk jente! Godt å høre at forloveden din får vært litt hjemme med dere. Håper det ordner seg med jobben hans.

[Teita]

Så trist å lese

Skjønner at du vil amme så håper at du ikke blir verre. Jeg syns du virker som en utrolig sterk jente! Godt å høre at forloveden din får vært litt hjemme med dere. Håper det ordner seg med jobben hans.

Tusen takk

[MonThe]

Teita... Jeg føler sånn med deg. Kan ikke forstå hvordan du har det,men har helt vondt av deg Signerer de over, spesielt Pitteliten som sa det enkelt og greit -- du virker å være veldig, veldig sterk, og jeg håper at alt annet (les; jobb/amming/medisiner etc) ordner seg, slik at dere kan konsentrere dere om å være sammen, å være en familie, og at du kan bli frisk og være den beste du kan være, for deg selv, og lille miniTeita

Masse, masse, varme klemmer sendes din vei!!

Endret 2. desember 2011 av MonThe

[Teita]

Teita... Jeg føler sånn med deg. Kan ikke forstå hvordan du har det,men har helt vondt av deg Signerer de over, spesielt Pitteliten som sa det enkelt og greit -- du virker å være veldig, veldig sterk, og jeg håper at alt annet (les; jobb/amming/medisiner etc) ordner seg, slik at dere kan konsentrere dere om å være sammen, å være en familie, og at du kan bli frisk og være den beste du kan være, for deg selv, og lille miniTeita

Masse, masse, varme klemmer sendes din vei!!

Tusen takk for hyggelig kommentar

Beklager at jeg er blitt så dårlig på å svare i bøkene deres, men dere skal vite at jeg er inne å leser omtrent hver gang jeg ammer, så jeg får med meg det meste ihvertfall

Lørdag, og jeg er fremdeles veldig syk.. Føler jeg bruker opp helgen, og ikke får gjort noe. Men allmenntilstanden er rett og slett veldig dårlig.. Vil bli frisk nå!

[Neala]

Kjære, kjære deg, Teita... Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg synes du er ufattelig sterk og flink! Er ikke alle som sier "neitakk, jeg venter med medisiner til jeg føler meg klar til å slutte å amme". Skjønner veldig godt at du tviholder litt på det da, for jeg føler som deg (bare i en totalt annen setting!! I forhold til BF..) at det er det eneste som kun N og jeg har.

Forstår at det er tungt dette her. Men på en måte kan det vel være litt greit å vite hva som kan (må) gjøres for å holde det i sjakk? Er vel kanskje bedre å vite enn å vandre i uvisshet. Men jeg aner jo ikke. Kjenner det er litt vanskelig å vite hva jeg kan si og ikke, for å holde meg bak linja.. Men jeg tenker mye på deg, og håper at du snart får det bedre. Lille S har iallefall den aller beste mammaen hun kan ha, og en flink pappa som passer på dere begge

Vi syns alle at du er knalltøff! Bein i nesa har du

[Teriyaki]

Fikk lyst å synge den sangen til (dellilios? Hvordan skrives det?) de jeg ikke helt husker hva heter.. Men den der "du er flink flink flink flink flink flink flink fliiink, ja du er flink flink flink flink flink flink fliiiiink! Herregud du er så flink ja".. For jeg synes du er så flink til å takle dette her, og du virker som de sa lenger opp så utrolig sterk.

God bedring, håper du blir frisk snart så du slipper å ligge flatt ut!

[Teita]

Kjære, kjære deg, Teita... Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg synes du er ufattelig sterk og flink! Er ikke alle som sier "neitakk, jeg venter med medisiner til jeg føler meg klar til å slutte å amme". Skjønner veldig godt at du tviholder litt på det da, for jeg føler som deg (bare i en totalt annen setting!! I forhold til BF..) at det er det eneste som kun N og jeg har.

Forstår at det er tungt dette her. Men på en måte kan det vel være litt greit å vite hva som kan (må) gjøres for å holde det i sjakk? Er vel kanskje bedre å vite enn å vandre i uvisshet. Men jeg aner jo ikke. Kjenner det er litt vanskelig å vite hva jeg kan si og ikke, for å holde meg bak linja.. Men jeg tenker mye på deg, og håper at du snart får det bedre. Lille S har iallefall den aller beste mammaen hun kan ha, og en flink pappa som passer på dere begge

Vi syns alle at du er knalltøff! Bein i nesa har du

Tusen takk for hyggelig kommentar Og

Nå har jeg jo gått gjennom depresjoner tidligere, helt uten hjelp, så jeg vet jo at jeg får det til. Selvom denne har vart betraktelig lenger, så håper jeg jo at det går over denne gangen også. Jeg må nok mest sannsynlig begynne på medisiner en eller annen gang, men akkurat nå passer det veldig dårlig for meg.

Jeg har alltid vært sterk, fordi jeg har måttet være det, men nå føler jeg ikke at jeg klarer å være sterk lenger. Føler meg veldig svak, og liten. Syntes det virker vanskelig å komme ut av denne mørke, trange tunellen, men jeg prøver å være positiv, og tenke positivt.

Fikk lyst å synge den sangen til (dellilios? Hvordan skrives det?) de jeg ikke helt husker hva heter.. Men den der "du er flink flink flink flink flink flink flink fliiink, ja du er flink flink flink flink flink flink fliiiiink! Herregud du er så flink ja".. For jeg synes du er så flink til å takle dette her, og du virker som de sa lenger opp så utrolig sterk.

God bedring, håper du blir frisk snart så du slipper å ligge flatt ut!

Tusen takk for sang

Uff ja, det håper jeg også. Er ikke noe gøy å være veldig syk fysisk, samtidig som jeg er syk psykisk også. Blir mye å holde styr på, på en gang

Satt på en stol og skrelte grønnsaker til suppa i sta, fordi jeg ikke orker å stå, og må gi fra meg S med en gang jeg er ferdig med å amme, fordi jeg svetter ihjel, eller må snyte meg eller får hosteannfall. MEN, dette går ihvertfall over