Hyl og skrik

[AnonymBruker]

Hei!

Prøver her i håp om å få noen tips og råd ang. min sønn som snart blir 2 år. I det siste har han begynt å "klikke" dersom han ikke får viljen sin. Med "klikke" mener jeg å skrike alt han kan, i retning av den personen som nekter han det han vil. Et eks. er at han ville sjekke hva vi hadde i fryseren. Jeg ba han legge på plass igjen det han hadde dratt ut, noe han også gjorde, men han ville ikke lukke døren. Ba han to ganger om å lukke døren, noe han svarte "nei" til. Jeg sa da at døren til fryseren ikke kan være åpen for da blir maten ødelagt (et forsøk på å forklare) og lukket dermed døren. Da han ville åpne den igjen, sa jeg "nei, vi skal ikke ha døren til fryseren åpen". Da skrek han mot meg, alt han orket, tårene kom og han gikk bort til meg og slo meg på låret. (Dette er bare et eks. altså, men reaksjonen er ofte den samme i liknende situasjoner) Jeg sa igjen at vi ikke kan gjøre slik og at man ikke slår for da får mamma vondt. Sa videre at vi kunne gå inn i stuen og legge puslespill, men han fortsatte å stå og skrike - illsint! Jeg gikk da inn i stuen, fant frem et puslespill og begynte å ta ut brikkene. Etterhvert kom han etter og det tok ikke lange tiden. Da var han i tipp topp humør igjen.

Noen tips i slike situasjoner? Hva gjør jeg feil/hva kan gjøres annerledes? Ønsker såklart å få en slutt på skrikingen og ikke minst slåingen. Han gjør ikke dette i barnehagen, kun med mamma og pappa.

Setter stor pris på tilbakemeldinger!

[AnonymBruker]

Jeg har ei jente på 15 mnd, og hun er akkurat slik nå. Kjempeslitsomt. Men jeg regner bare med at det er en fase. Både jeg og pappaen blir helt utslitt av hylinga. Hun driver og tester ut grensene, så jeg bare prøver å si til meg selv at jeg MÅ være streng og konsekvent, og det er det hun trenger.

Når jeg nekter henne noe hun vil ha, vrir hun seg i armene og hylskriker, gjerne med tårer. Maten kaster hun på gulvet. Når hun peker på noe og vil ha det, og jeg gir henne det, så mister hun interessen etter 5 sekund, kaster det på gulvet, og vil ha noe annet som hun da peker på i stedet. Når jeg ikke gir henne det, hyler hun. Sånn går dagene for tida.

[AnonymBruker]

Hei!

Prøver her i håp om å få noen tips og råd ang. min sønn som snart blir 2 år. I det siste har han begynt å "klikke" dersom han ikke får viljen sin. Med "klikke" mener jeg å skrike alt han kan, i retning av den personen som nekter han det han vil. Et eks. er at han ville sjekke hva vi hadde i fryseren. Jeg ba han legge på plass igjen det han hadde dratt ut, noe han også gjorde, men han ville ikke lukke døren. Ba han to ganger om å lukke døren, noe han svarte "nei" til. Jeg sa da at døren til fryseren ikke kan være åpen for da blir maten ødelagt (et forsøk på å forklare) og lukket dermed døren. Da han ville åpne den igjen, sa jeg "nei, vi skal ikke ha døren til fryseren åpen". Da skrek han mot meg, alt han orket, tårene kom og han gikk bort til meg og slo meg på låret. (Dette er bare et eks. altså, men reaksjonen er ofte den samme i liknende situasjoner) Jeg sa igjen at vi ikke kan gjøre slik og at man ikke slår for da får mamma vondt. Sa videre at vi kunne gå inn i stuen og legge puslespill, men han fortsatte å stå og skrike - illsint! Jeg gikk da inn i stuen, fant frem et puslespill og begynte å ta ut brikkene. Etterhvert kom han etter og det tok ikke lange tiden. Da var han i tipp topp humør igjen.

Noen tips i slike situasjoner? Hva gjør jeg feil/hva kan gjøres annerledes? Ønsker såklart å få en slutt på skrikingen og ikke minst slåingen. Han gjør ikke dette i barnehagen, kun med mamma og pappa.

Setter stor pris på tilbakemeldinger!

I slike situasjoner er det viktig å ikke gi etter for barnas vilje, da det for dem er en maktkamp, så du gjorde jo alt riktig etter mitt syn. Det at du hadde en byttesyssel i bakhånd var jo også veldig fint. Og måten du forklarte han at maten blir ødelagt osv er jo også bra. Men dersom mine barn i sinne hadde slått meg ville jeg sendt dem til "timeout" på rommet og sagt at dem kunne hole seg der til dem hadde roet seg ned.

Vi har en 3,5åring som har hatt sin periode igjennom trassalderen nå. Hun brukte vi å sende på rommet til "timeout" eller at hun fikk sitte i skammekroken i stua til hun ba om unnskyldning. Vanligvis 2-3minutter i stolen. Dette var da straffen/er straffen som brukes av oss da. Men det å forklare barna hvorfor de ikke kan gjøre som de vil. Ditt eksempel er veldig viktig tror jeg/vi. Å man må tidlig innføre en kampanje mot spytting, slåing, roping etc for å statuere at dette er oppførsel vi ikke aksepterer som foreldre.

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger! Ønsker gjerne flere innspill

Dette med timeout, er ikke det litt tidlig? Som uerfaren mamma så kan jeg vanskelig se for meg hvordan dette skulle foregå her i huset. Han er ikke 2 år enda så selv om han skjønner mye så tror jeg neppe jeg hadde klart å få han til å skjønne at han f.eks. må sitte stille på en stol i 2 min. Dersom jeg tar feil, hvordan gjør man dette med et såpass lite barn?

Og dersom han ikke er moden nok for timeout enda, hva annet kan jeg gjøre (bortsett fra å forklare)?

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger! Ønsker gjerne flere innspill

Dette med timeout, er ikke det litt tidlig? Som uerfaren mamma så kan jeg vanskelig se for meg hvordan dette skulle foregå her i huset. Han er ikke 2 år enda så selv om han skjønner mye så tror jeg neppe jeg hadde klart å få han til å skjønne at han f.eks. må sitte stille på en stol i 2 min. Dersom jeg tar feil, hvordan gjør man dette med et såpass lite barn?

Og dersom han ikke er moden nok for timeout enda, hva annet kan jeg gjøre (bortsett fra å forklare)?

Prøv å forklare hvorfor han må ha "timeout" på samme måte som du forklarer hvorfor ikke fryseren kan stå åpen samtidig som du setter han i stolen, eller tar han med på rommet. Men så tidlig kan du ikke forlate han alene, du må være der sammen med han, og bruke litt tid på å forklare hvorfor. (Ikke straff hans lærevilje, men straff dårlig oppførsel som han kommer med dersom han ikke får viljen sin, slik som å slå eller spytte og rope etc.)

Vi begynte med dette for vår eldste datter da hun var i den alderen. Bare noen uker etter så gikk hun å satte seg i stolen med surleppa når hun fikk beskjed om det. De gangene hun ikke gjorde det, så bar vi henne på rommet, forklarte at her skal du få være til du er snill jente. Det er ikke lov å slå pappa, fordi da får pappa vondt og blir lei seg.

[lille katt]

Jeg synes du håndterte situasjonen helt fint i eksempelet ditt, jeg. Det er en fase - slitsom, men den går over når barnet får bedre språk og både klarer å forstå mer og gjøre seg forstått. Vi har hatt det sånn med vår toåring leeenge nå, akkurat slik du beskriver, men raserianfallene blir heldigvis færre og færre og sjeldnere og sjeldnere. Nå kan hun forklare hva hun vil, og forstår mer - men likevel er det ikke alltid hun forstår HVORFOR hun ikke kan f.eks. få mer enn én Flux eller vaske en batteridrevet leke i vasken . Og da blir hun skuffet/rasende/fortvilet/lei seg - alt på en gang.

Timeout er helt unødvendig, etter min mening. Du finner en tråd om det her.

Endret 4. mars 2011 av lille katt