Gjest engstelig Skrevet 28. oktober 2003 #1 Skrevet 28. oktober 2003 min forlovede har akkurat blitt lagt inn på sykehus.. tykktarmskreft.. de mistenker det.. men vet ikke hvor ille det er.. Jeg klarer nesten ikke å dra ifra han, men må jo på jobb. er så grusomt å se han ligge der og ha det vondt. han har hatt smerter i flere måneder, men har ikke turt å si ifra til noen om det før nå. mannfolk men da han endelig kom seg til legen skrev de han rett inn på sykehuset. det var et totalt sjokk for oss begge. jeg klarer ikke å tenke helt normalt. tenk om han dør? hvordan skal livet mitt bli da? jeg er jo gravid, venter vårt første barn.. og vi skal gifte oss i 2005. hvordan skal det bli med alt det nå? det er helt utrolig hvor fort alt kan bli snudd på hodet i løpet av noen timer.
Gjest Poirot Skrevet 28. oktober 2003 #2 Skrevet 28. oktober 2003 Du kan jo søke om velferdspermisjon fra jobben.
Væren Skrevet 28. oktober 2003 #3 Skrevet 28. oktober 2003 Kjære engstelig! Jeg føler virkelig med deg! Det må være fryktelig vondt og uvisst det som dere opplever nå! Det kan jo også være ganske mye annet enn nettopp tykktarmskreft; betennelsestilstander, cyster e.l. Uansett hva det måtte være, så får han nok en rask utredning og riktig og nødvendig behandling framover. Kanskje du burde søke permisjon, og være sammen med ham i tiden framover? Det er vel det dere begge trenger aller mest - å bare være sammen! Håper og tror det skal gå bra med din kjære! Varme klemmer fra
Bø Skrevet 28. oktober 2003 #4 Skrevet 28. oktober 2003 Du har all min medfølelse og sympati! :trøste: Og skulle du føle behov for fri, så skaff deg ihvertfall en sykemelding, sånn at du ikke trenger å lide økonomisk.
Dødspingvinen Skrevet 28. oktober 2003 #5 Skrevet 28. oktober 2003 Du har all min medfølelse og sympati! :trøste: Og skulle du føle behov for fri, så skaff deg ihvertfall en sykemelding, sånn at du ikke trenger å lide økonomisk. Man får sykemelding for dette. Som oftest på ubestemt tid. Tror du kan ha bruk for det nå. Sender deg gode tanker..
Gjest Anonymous Skrevet 28. oktober 2003 #6 Skrevet 28. oktober 2003 skal tenke på det med permisjon ja.. har nettopp avbestilt flybilletter til kreta.. skulle ha dratt i neste uke. takk for alle svar.. det varmer:) det som er så utrolig rart er at ingenting betyr noe nå.. det betyr ikke noe at han ikke støvsuget gulvet, eller så på puppene til en annen dame her om dagen.. alle slike småting som jeg pleide å bråke om før betyr ingenting nå.. Alt som betyr noe nå er at han kommer seg igjennom dette. Jeg synes at alle som har noen kjære rundt seg skal gi de en ekstra god klem i kveld.. Jeg har aldri helt skjønt det før men; man skal virkelig leve hver eneste dag som om det var den siste.
Gjest Anonymous Skrevet 29. oktober 2003 #7 Skrevet 29. oktober 2003 Off så trist, blir helt rørt. Håper ting ordner seg. Sender deg masse gode klemmer *liten*
Lenemor Skrevet 29. oktober 2003 #8 Skrevet 29. oktober 2003 Skaff deg sykemelding du! Så kan dere være litt sammen nå, det trenger dere. :blomst_opp: Ta vare på hverandre!!
tingeling Skrevet 29. oktober 2003 #10 Skrevet 29. oktober 2003 :blomst_opp: Trøsteklem fra Tingeling
chimp Skrevet 29. oktober 2003 #11 Skrevet 29. oktober 2003 Uansett, om det skulle vise seg å være kreft, så er det absolutt ikke ensbetydende med kun ett utfall! Det er stor overlevelsesprosent på dette idag p g a gode behandlingsmetoder....Har vært en del borti det, men husker ikke akkurat statistikken på denne kreftformen. Jeg skjønner deg SÅ godt, og det er kanskje lett for meg å si, men mist nå endelig ikke håpet. Prøv å oppmuntre ham til å stå på og kjempe. Det er veldig viktig at han har noen rundt seg som støtter ham psykisk på dette med å fatte mot! Er sikkert tusen tanker som raser rundt i hodet ditt, og hans, nå, før dere får noen endelig diagnose, det skjønner jeg utrolig godt! Tror jeg vet akkurat hvordan du har det m h t det du nevner om at alt får så liten betydning som før har vært til irritasjon. Rart, men sånn er nå engang vi mennesker, så du skal IKKE gå å bebreide deg selv i tillegg! Vit at han er i de beste hender! Om du skal ta permisjon el ikke....Der kan jeg ikke gi deg noe råd! For min egen del hadde jeg kanskje gått for redusert arbeidstid. Personlig hadde jeg hatt behov for å jobbe for å få noe annet å tenke på en stund, og behov for å snakke med kollegene mine i en sånn situasjon. Hadde nok ikke taklet å bli gående alene med det. Men dette vet du jo best selv! Lykke til! Ikke mist motet! :trøste:
Gjest Abelone Skrevet 29. oktober 2003 #12 Skrevet 29. oktober 2003 Stakkarl liten.... føler med deg altså... Svigerfar har nettopp vært gjennom operasjon i tykktarmen, som de først trodde var kreft. Det viste seg at det ikke var det, og om det hadde vært det, så hadde de hatt gode sjanser til å ta det helt bort. Enda han også har vært dårlig i lang tid, og ikke sagt noe...!! Han spydde og d...... blod, og var skikkelig dårlig. Men nå går alt kjempebra med ham, og ingen tegn til kreft. Håper dette kan hjelpe deg til å se at det ikke trenger å bety det verst tenkelige! Oppmuntrende hilsen Abelone, som skal tenke på dere..
Sheba Skrevet 30. oktober 2003 #13 Skrevet 30. oktober 2003 Jeg synes at alle som har noen kjære rundt seg skal gi de en ekstra god klem i kveld.. Jeg har aldri helt skjønt det før men; man skal virkelig leve hver eneste dag som om det var den siste.
la Flaca Skrevet 30. oktober 2003 #14 Skrevet 30. oktober 2003 Jeg synes at alle som har noen kjære rundt seg skal gi de en ekstra god klem i kveld.. Jeg har aldri helt skjønt det før men; man skal virkelig leve hver eneste dag som om det var den siste. Skal gjøre det, og sender varme tanker til dere to. :tr?
la Flaca Skrevet 30. oktober 2003 #15 Skrevet 30. oktober 2003 Slo meg da jeg gikk ut av tråden igjen; hvor ufattelig mange meningsløse problemstillinger som opptar oss i hverdagen, mens de viktige tingene ofte går oss hus forbi. Fint å få en påminnelse, bare synd den alltid skal komme i følge med noe så fælt og vanskelig som dette...
Gyldenløwe Skrevet 30. oktober 2003 #16 Skrevet 30. oktober 2003 Kjære engstelig, føler med deg! Har hatt (og har) kreft i både nær familie og venneflokken, og det er ikke lett. Kan ikke tenke meg hvor vondt det må være å oppleve at det skjer med den man har valgt å dele livet med. Men det vil helst gå bra! Det kan jo også være noe helt annet og mindre alvorlig! Vi som er friske, det er vår oppgave å være sterke og oppmuntrende, selv om det noen ganger virker nesten motsatt Sett resten av tilværelsen litte grann på vent, og ta vare på forloveden din og deg selv. Klem og varme tanker! Gyldenløwe, som skal gå og ringe faren sin ...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå