Voksne barn og foreldre

[AnonymBruker]

Sakset dette fra en annen diskusjon om flytting og hjelp fra foreldre:

jeg mener foreldre skal være der for barna og stille opp psykisk til dagen de dør, men fysisk og økonomisk synes jeg man skal klare seg selv for å kunne kalle seg selvstendig.

Mitt spørsmål blir da.

Stiller dere også opp for foreldrene?

Har dere noen tanker om at foreldre også har sitt og det kan være godt at voksne barn stiller opp på ulike måter. Eller skal foreldre alltid være foreldre og yte alt for sine unger uavhengig av alder?

Sune

[Chiyo]

Selvfølgelig er jeg der for foreldrene mine. Jeg er der for alle i familien min hvis de trenger meg.

Jeg er der for foreldre, søsken og besteforeldre. Og andre også hvis de skulle trenge meg.

[Gjest BettyBoop28]

Sakset dette fra en annen diskusjon om flytting og hjelp fra foreldre:

jeg mener foreldre skal være der for barna og stille opp psykisk til dagen de dør, men fysisk og økonomisk synes jeg man skal klare seg selv for å kunne kalle seg selvstendig.

Mitt spørsmål blir da.

Stiller dere også opp for foreldrene?

Har dere noen tanker om at foreldre også har sitt og det kan være godt at voksne barn stiller opp på ulike måter. Eller skal foreldre alltid være foreldre og yte alt for sine unger uavhengig av alder?

Sune

Klart man skal stille opp for foreldre, men på en annen side syns jeg ikke man er like forpliktet til dette, da en ikke har valgt å bli født og heller ikke valgt sine foreldre. Derimot har foreldrene mine valgt å få meg.

[AnonymBruker]

Klart man skal stille opp for foreldre, men på en annen side syns jeg ikke man er like forpliktet til dette, da en ikke har valgt å bli født og heller ikke valgt sine foreldre. Derimot har foreldrene mine valgt å få meg.

Det synes jeg er en respektløs holdning overfor foreldrene dine. Man kan jo trekke argumentet ditt lenger og si at de ikke har valgt at du skulle bli akkurat den du har blitt. Oppdragelse gjør ikke at man skaper de barna man vil ha, barna er egne unike individer som ofte går på tvers av foreldrenes ønsker.

Jeg hjalp mine foreldre mer enn de hjalp meg etter at jeg ble voksen. Jeg er veldig glad for at jeg viste dem så stor respekt mens de var i live, for om jeg hadde tatt dem for gitt og forventet mer av dem enn jeg forventet av meg selv så tror jeg at jeg ville hatt dårlig samvittighet i dag.

Husk at foreldrene dine har gitt deg den største gaven noe menneske kan gi: Livet.

[kaprifolen]

Klart man skal stille opp for foreldre, men på en annen side syns jeg ikke man er like forpliktet til dette, da en ikke har valgt å bli født og heller ikke valgt sine foreldre. Derimot har foreldrene mine valgt å få meg.

Nja.... De valgte å få et barn, ikke nødvendigvis deg.

Kan hende barn ikke alltid svarer til forventningene på samme måte som foreldre ikke alltid gjør det.

On topic: Jeg synes støtte skal være så gjensidig som potensialet, ressurser og livssituasjon tillater det.

[Gjest BettyBoop28]

Det synes jeg er en respektløs holdning overfor foreldrene dine. Man kan jo trekke argumentet ditt lenger og si at de ikke har valgt at du skulle bli akkurat den du har blitt. Oppdragelse gjør ikke at man skaper de barna man vil ha, barna er egne unike individer som ofte går på tvers av foreldrenes ønsker.

Jeg hjalp mine foreldre mer enn de hjalp meg etter at jeg ble voksen. Jeg er veldig glad for at jeg viste dem så stor respekt mens de var i live, for om jeg hadde tatt dem for gitt og forventet mer av dem enn jeg forventet av meg selv så tror jeg at jeg ville hatt dårlig samvittighet i dag.

Husk at foreldrene dine har gitt deg den største gaven noe menneske kan gi: Livet.

Selvfølgelig måtte du misforstå meg noe til de grader og ilegge meg meninger og holdninger til mine egne foreldre som jeg ikke har.

: For det første snakker jeg ikke spesifikt om mine foreldre, men om foreldre generelt. Brukte bare mine som eksempel.

:For det andre elsker jeg mine foreldre over alt på jord og jeg stiller opp for dem

: Like fullt finnes det foreldre i verden som ikke akkurat tar seg av ungene sine. mange barn vokser faktisk opp med foreldre som mishandler eller neglisjerer eller ikke gir ungene sine et godt liv. Skal disse ungene stille opp for foreldre som gav faen i dem da de var barn?

: Man velger å få barn av egoistiske grunner. Det jeg mener med mitt forrige innlegg er at barn ikke skal være nødt til å stå i takknemlighetsgjeld til foreldrene sine fordi de har stilt opp for de i barndommen, noe som faktisk sier seg selv at foreldre skal.

Så klart vil voksne barn normalt sett stille opp for nær familie om familien da har et godt forhold, men barn er ikke forpliktet til å stille opp for foreldrene sine. Foreldre derimot, slutter ikke å være foreldre selv om ungene er over 18. Det er en lifetime commitment.

Endret 2. mars 2011 av BettyBoop28

[Gjest Eurodice]

Så klart vil voksne barn normalt sett stille opp for nær familie om familien da har et godt forhold, men barn er ikke forpliktet til å stille opp for foreldrene sine. Foreldre derimot, slutter ikke å være foreldre selv om ungene er over 18. Det er en lifetime commitment.

Mener du med dette å si at foreldre har en livsvarig forpliktelse til alltid å stå til tjeneste for sine barn, uansett? Men voksne barn kan ikke forventes å hjelpe sine foreldre fordi de ikke har noen forpliktelse overfor dem?

[Gjest Purple Haze]

Jeg stiller selvfølgelig opp for min gamle far, og har alltid stilt opp for foreldrene mine, da min mor også var i live. Nå er jeg i en sånn "mellomgenerasjon", med en gammel, syk far og mine egne voksne barn. Og selv om jeg ser det som en selvfølge at jeg stiller opp for faren min, tar jeg det ikke som noen selvfølge at barna mine skal stille opp for meg. Jeg stiller derimot opp for mine barn så mye jeg bare kan, og det vil jeg alltid gjøre.

[Anglofil]

Jeg stiller selvsagt opp for mine foreldre om det skulle være behov for det, akkurat som de stiller opp for meg. Jeg synes det bare skulle mangle, men så har vi et nært forhold også.

Mvh Yvonne

[Gjest BettyBoop28]

Mener du med dette å si at foreldre har en livsvarig forpliktelse til alltid å stå til tjeneste for sine barn, uansett? Men voksne barn kan ikke forventes å hjelpe sine foreldre fordi de ikke har noen forpliktelse overfor dem?

Det kommer an på hvorvidt en har hatt gode foreldre eller ikke.

Har man et godt forhold til sine foreldre og foreldrene har gitt en god og trygg oppvekst, så klart man stiller opp for de. Har man foreldre som har gitt en en fæl barndom, så har ikke foreldrene gjort seg fortjent til at barna stiller opp når de blir voksne.

Men ja. foreldre har en livsvarig forpliktelse.

Endret 2. mars 2011 av BettyBoop28

[AnonymBruker]

Sakset dette fra en annen diskusjon om flytting og hjelp fra foreldre:

jeg mener foreldre skal være der for barna og stille opp psykisk til dagen de dør, men fysisk og økonomisk synes jeg man skal klare seg selv for å kunne kalle seg selvstendig.

Mitt spørsmål blir da.

Stiller dere også opp for foreldrene?

Har dere noen tanker om at foreldre også har sitt og det kan være godt at voksne barn stiller opp på ulike måter. Eller skal foreldre alltid være foreldre og yte alt for sine unger uavhengig av alder?

Sune

Stille opp for barna til de dør? Stille opp med hva? Gjetter jeg riktig hvis jeg trur du er ganske ung enda?

Jeg stiller ikke opp for min mor pga. takknemmelighetsgjeld, jeg vil stille opp for andre om de trenger meg. Nå er jeg godt voksen med aldrene mor som er syk. Jeg stiller opp ganske mye. Det er til tider slitsomt, men nødvendig.

Jeg skiller sterkt mellom det å hjelpe,og det at vi har det hyggelig ellers.

Jeg har barn selv,og jeg har barnebarn. Nå er det en tid i livet jeg må prioritere annerledes,og desverre går det utover mine barn og barnebarn. De bor heller ikke på vår hjemplass. Jeg har jobb i tillegg, og vi har husdyr.

Jeg flyttet tidlig hjemmefra på hybel. Siden gikk årene og jeg har alltid klart meg selv. Mine foreldre var yrkesaktive selv,så barnevakt måtte jeg eks. fine andre steder. Jeg har aldri krevd,trodd eller forventet at de skulle stille opp. Når de ble pensjonister,så var det jeg som hadde full rulle,men heldigvis var de spreke og friske. Endelig kan livet nytes.

Når du skriver at de skal stille opp,så vil jeg tro at alle foreldre stiller opp med støtte uansett. Enten de sitter i syden eller ligger hjemme syke,så vil de støtte deg.

Ja,jeg støtter mine barn. Jeg får ikke vert til stede i barnebarnas viktige utvikling nå,men jeg er til stede pr.tlf.

Ja,mine barn støtter meg,og frostår hvordan en hektisk dag er.

[Gjest BettyBoop28]

Stille opp for barna til de dør? Stille opp med hva? Gjetter jeg riktig hvis jeg trur du er ganske ung enda?

Jeg stiller ikke opp for min mor pga. takknemmelighetsgjeld, jeg vil stille opp for andre om de trenger meg. Nå er jeg godt voksen med aldrene mor som er syk. Jeg stiller opp ganske mye. Det er til tider slitsomt, men nødvendig.

Jeg skiller sterkt mellom det å hjelpe,og det at vi har det hyggelig ellers.

Jeg har barn selv,og jeg har barnebarn. Nå er det en tid i livet jeg må prioritere annerledes,og desverre går det utover mine barn og barnebarn. De bor heller ikke på vår hjemplass. Jeg har jobb i tillegg, og vi har husdyr.

Jeg flyttet tidlig hjemmefra på hybel. Siden gikk årene og jeg har alltid klart meg selv. Mine foreldre var yrkesaktive selv,så barnevakt måtte jeg eks. fine andre steder. Jeg har aldri krevd,trodd eller forventet at de skulle stille opp. Når de ble pensjonister,så var det jeg som hadde full rulle,men heldigvis var de spreke og friske. Endelig kan livet nytes.

Når du skriver at de skal stille opp,så vil jeg tro at alle foreldre stiller opp med støtte uansett. Enten de sitter i syden eller ligger hjemme syke,så vil de støtte deg.

Ja,jeg støtter mine barn. Jeg får ikke vert til stede i barnebarnas viktige utvikling nå,men jeg er til stede pr.tlf.

Ja,mine barn støtter meg,og frostår hvordan en hektisk dag er.

Jeg velger å svare selv om de ikke var til meg. Jeg mener foreldre skal stille opp følelsesmessig, dvs er du lei deg skulle du kunne snakke med de og de trøster for eksempel. Når det kommer til økonomi og praktiske ting blir det jo noe helt annet, er man voksen så skal ikke foreldre være nødt til å stille opp på den måten.

[Gjest imli]

Eg tykkjer foreldre bør stille opp for sine vaksne barn - og omvendt.

Viss foreldra har moglegheit til det, tykkjer eg det er flott viss dei hjelp ungane praktisk og økonomisk i starten av vaksenlivet.

[Gjest Eurodice]

Det kommer an på hvorvidt en har hatt gode foreldre eller ikke.

Har man et godt forhold til sine foreldre og foreldrene har gitt en god og trygg oppvekst, så klart man stiller opp for de. Har man foreldre som har gitt en en fæl barndom, så har ikke foreldrene gjort seg fortjent til at barna stiller opp når de blir voksne.

Men ja. foreldre har en livsvarig forpliktelse.

Så jeg som ble alenemor til fem i en alder av 36 år, skal til min dødsdag være tilgjengelig for mine barn og deres etterkommere. Eller?

Hvem støtter og hjelper godt voksne foreldre når de har behov? Når kan jeg med god samvittighet nyte singeltilværelsen og hva den måtte bringe med seg av goder, rett og slett ha et privatliv som ikke innbefatter familie?

Myndighetsalderen på 18 år er jo en vits hvis foreldre skal ha som sin plikt alltid å stille opp.

Endret 2. mars 2011 av Belladonna

[Skravlebøtta]

Jeg velger å svare selv om de ikke var til meg. Jeg mener foreldre skal stille opp følelsesmessig, dvs er du lei deg skulle du kunne snakke med de og de trøster for eksempel. Når det kommer til økonomi og praktiske ting blir det jo noe helt annet, er man voksen så skal ikke foreldre være nødt til å stille opp på den måten.

takk, det var akkurat sånn jeg mente det!

å jeg stiller selvfølgelig opp for foreldrene mine!!!

så godt jeg kan jaffal! :gjeiper:

Endret 2. mars 2011 av lallaroe

[Gjest BettyBoop28]

Så jeg som ble alenemor til fem i en alder av 36 år, skal til min dødsdag være tilgjengelig for mine barn og deres etterkommere. Eller?

Hvem støtter og hjelper godt voksne foreldre når de har behov? Når kan jeg med god samvittighet nyte singeltilværelsen og hva den måtte bringe med seg av goder, rett og slett ha et privatliv som ikke innbefatter familie?

Myndighetsalderen på 18 år er jo en vits hvis foreldre skal ha som sin plikt alltid å stille opp.

Er ikke det jeg mener. Det jeg mener er foreksempel om din datter kommer gråtende til deg fordi mannen hennes har vært utro, så avviser du henne ikke fordi hun er voksen, men du stiller opp for henne og trøster henne og er der for henne fordi du er hennes mor.

[AnonymBruker]

Nei, jeg stiller sjeldent opp for mine foreldre, med mindre det er noe som kan fikses over telefonen. Jeg flyttet langt vekk fra Norge den dagen jeg flyttet hjemmefra.

[Ego]

Jeg er enig med BettyBoop28 jeg. Foreldre bør - om ikke økonomisk og/eller praktisk - være tilgjengelige for sine barn livet ut.

Motsatt vil gjerne barn stille opp for foreldre de føler tilknytning til. Men så er det jo en gang sånn, at ikke alle føler denne enorme kjærligheten til noen bare fordi de er familie, uten at det nødvendigvis bunner i noen dårlig barndom.

Å hevde at det er respektløst å ikke ofre seg for sine foreldre er å ikke akseptere at mennesker er forskjellige. Jeg er enig i at det vil være respektløst å ikke stille opp for sine foreldre, men samtidig forvente at de alltid er tilgjengelige. Utover det må man få lov til å leve som man selv vil.

Å skulle minne oss 'respektløse' mennesker på at vi må være våre foreldre evig takknemlige for at de har gitt oss 'livet', er i mine øyne et meget dårlig argument.

[Piggsvin]

Jeg syns jeg har fått et veldig fint forhold til foreldrene mine etter at jeg ble voksen. Noen ganger hjelper de meg, andre ganger hjelper jeg dem. Jeg syns vi har en veldig fin balanse.