GPS-kontroll av barn?

[Gjest Gjest]

Venninna mi har en datter på to år og hun snakker om å kjøpe seg en GPS, slik at hun kan vite hvor dattera hennes er til en hver tid.

Hun sa at hun hadde fått ideen etter å ha lest om forsvinninger av barn, og artikler om barn som stikker av fra barnehagen uten at de ansatte legger merke til det.

Jeg er litt usikker på hva jeg synes om dette. Jeg vet at mine meninger ikke bør påvirke valget hennes, det er jo hennes datter og hennes liv. Men jeg synes at dette hørtes for kontrollerende ut og er bare litt nysgjerrig på hvor vanlig dette er?

Ville dere ha brukt det på småungene deres?

[Gjest Valiant]

før i tiden greide man fint og passe på barna uten GPS...

[pantora]

chip i nakken da, eller halsbånd med sender på rundt halsen?

[mp84]

uff.. syns det blir litt for hysterisk jeg...

[Gjest imli]

Viss veninna di ikkje stolar på barnehagen, bør ho vere heime med ungen sin sjølv.

Eg har aldri høyrt på "GPS-kontroll av barn" (kva skal no det vere - chip i nakken?), men eg har derimot høyrt om eit mobiltelefonabonnement (utvikla av to hysteriske mødre) der ungane berre kunne ringe utvalde nummer (greit nok), det var varsling på telefonen når det var på tide for ungane å kome heim, og det var GPS-track på telefonen, slik at foreldra til ein kvar tid kunne finne ut kor ungane var hen.

Eg meiner dette er totalt uakseptabelt. Ungar skal og ha rett til privatliv, og dei må få sjangsen til å bevise at dei er i stand til å helde avtaler. Ikkje rart ungar blir opprøyrske viss dei aldri blir vist tillit. Når det gjeld små ungar, må ein rett og slett stole på barnepassar, eller våke over ungen sjølv. Ein har ikkje garantiar for noko som helst her i livet, og det må folk nesten akseptere.

[Mille_]

Jeg synes det er greit å bruke GPS så lenge det blir gjort med åpenhet og man har klare avtaler med barnet. Jeg ser ikke at en to-åring hadde følt privatlivet sitt krenket ved bruk av GPS forøvrig og ser ikke problemet, men ser heller ikke nødvendigheten.

[Gjest TS]

TS her.

Var også mitt første tanke å tenke på "chip i nakken"

Men det var en liten boks som man kan feste i beltespennet eller legge i sekken.

Venninna mi er kanskje i overkant engstelig, ja. Men jeg tror hun ser på GPS som en ekstra sikkerhet "hvis farlige situasjoner/forsvinninger oppstår". Selv har jeg ikke barn ennå, og ser heller ikke helt behovet.....men jeg forstår at det kan være praktisk å ha i de tilfellene hvor barna faktisk ufrivillig kommer bort fra foreldre/barnehagen.

[LukaFrost]

Jeg hadde ikke brukt noe sånt til hverdags. Hvis jeg skulle tatt i bruk GPS på barna måtte det evt ha vært på ferie eller hvis vi skulle oppholde oss i store folkemengder på ukjente steder. Barn kan jo lett komme bort fra foreldrene. 17. mai på Karl Johan, VM-arrangement og kunne jeg ha godtatt en slik bruk.

[Leanne]

Dette har jeg også tenkt på.. Jeg ville ikke brukt en gps sånn i det daglige. Men samtidig så tenker jeg at hvis alle barn når de blir født får en gps sender installert et eller annet sted på kroppen, som kun kan aktiveres av politiet.. Ville dette vært til god hjelp i forsvinningsaker, slik som Madelein Mccann, Natasha Kampusch og alle de andre...

Men en slik liten sak til å feste i sekken, belte osv er jo sikkert grei å ha å store arrangement slik som LukaFrost også snakker om, 17. mai, vm osv. Kjekt med en trygghet i tilfelle..

[AnonymBruker]

Venninna mi har en datter på to år og hun snakker om å kjøpe seg en GPS, slik at hun kan vite hvor dattera hennes er til en hver tid.

Hun sa at hun hadde fått ideen etter å ha lest om forsvinninger av barn, og artikler om barn som stikker av fra barnehagen uten at de ansatte legger merke til det.

Jeg er litt usikker på hva jeg synes om dette. Jeg vet at mine meninger ikke bør påvirke valget hennes, det er jo hennes datter og hennes liv. Men jeg synes at dette hørtes for kontrollerende ut og er bare litt nysgjerrig på hvor vanlig dette er?

Ville dere ha brukt det på småungene deres?

Til et barn på to år? tuller du? Har hun sagt noe om hvilken alder hun skal fjerne den da?

Tror nok hun vil få seg en reaksjon den dagen hun gjør det.

Det har vert en debatt i Norge etter noen dødsfall hos eldre demente som har gått seg bort. De har fryst ihjel. Noen går ut av sitt eget hjem og finner ikke veien hjem.

De pårørende har fortvilt. Det var en ektemann som ville sette gps på kona,men fikk nei.

Så forteller du om et barn på to år. Vet du hva du skal si til mor til dette barnet?

Du skal si: hysj.....jeg skal late som jeg ikke hørte hva du sa, og ikke si dette til noen andre.....

[Gjest Gjest]

GPS kan sikkert være nyttig til å finne bortkomne barn. Det er imidlertid sannsynlig at det å bære GPS til en hver tid snart blir obligatorisk for alle mennesker, bl.a. for å hindre og oppklare kriminalitet. Registreringene vil også bli et fantastisk forskningsverktøy. Det må likevel være en forutsetning at informasjonen ikke blir allment tilgjengelig, ex. for kommersielle interesser.

[Gjest gjest]

Venninna mi har en datter på to år og hun snakker om å kjøpe seg en GPS, slik at hun kan vite hvor dattera hennes er til en hver tid.

Hun sa at hun hadde fått ideen etter å ha lest om forsvinninger av barn, og artikler om barn som stikker av fra barnehagen uten at de ansatte legger merke til det.

Jeg er litt usikker på hva jeg synes om dette. Jeg vet at mine meninger ikke bør påvirke valget hennes, det er jo hennes datter og hennes liv. Men jeg synes at dette hørtes for kontrollerende ut og er bare litt nysgjerrig på hvor vanlig dette er?

Ville dere ha brukt det på småungene deres?

Det gir jo en falsk trygghet. For du kan fint komme i den situasjonen at du løper dit GPS-en viser og der ligger utsyret igjen på bakken mens ungen er søkk vekk...

Barn med tracking- mobiler er også flinke nok til å legge igjen mobilen der de vil at foreldrene skal tro de oppholder seg, og så drar de dit de vil uten å ta den mobilen med seg...

Jeg tror de som selger sånt utstyr vil tjene penger på forks angst, og så skaper de et falskt behov. Hvem er det som ikke er fysisk sammen med sin to-åring uansett...Så små barn går jo ikke rundt alene.

[Gjest gjest]

Jeg hadde ikke brukt noe sånt til hverdags. Hvis jeg skulle tatt i bruk GPS på barna måtte det evt ha vært på ferie eller hvis vi skulle oppholde oss i store folkemengder på ukjente steder. Barn kan jo lett komme bort fra foreldrene. 17. mai på Karl Johan, VM-arrangement og kunne jeg ha godtatt en slik bruk.

Du ville fortsatt bare fått vite hvilke bakkestasjoner i området som var nærmest ditt barn. Altså vil du kun få vite at barnet er i samme område som deg selv, men ikke nøyaktig hvor...Du er jo i posisjon til å være i kontakt med de samme bakkestasjonene. Så da er du dessverre like langt.

La oss si at du mister ungen din foran Rådhuset i Oslo. Svaret fra GPS'en vil være at ungen befinner seg i området mellom Rådhuset, Aker Brygge og Akershus Festning i Oslo by... Men du må fortsatt finne ungen selv i folkemengden. Skjønner?

[Gjest gjest]

Dette har jeg også tenkt på.. Jeg ville ikke brukt en gps sånn i det daglige. Men samtidig så tenker jeg at hvis alle barn når de blir født får en gps sender installert et eller annet sted på kroppen, som kun kan aktiveres av politiet.. Ville dette vært til god hjelp i forsvinningsaker, slik som Madelein Mccann, Natasha Kampusch og alle de andre...

Hvordan mener du man skal håndheve et slik lovverk når det for eksempel blir Libya-tilstander og du ikke kan flykte fra Gaddafi fordi han har en tracking-cookie på deg som forteller at du er på vei mot grensa til nabolandet... Nei, det blir for korttenkt å tro at man kan ha en snill myndighet som bare bruker dette til å redde deg... Det ville bli en uakseptabel invasjon av ditt privatliv.

Tenk om du som 16 åring ikke fikk lov av foreldrene å møte kjæresten din siden de ikke likte ham. Men du gikk ut og traff ham allikevel, og foreldrene møtte fram der siden de meldte deg savnet og politiet fant ut hvor du var.

Tenk det at du ville bo på skjult adresse siden du ble mishandlet av en sjalu samboer, men at det ikke gikk siden han hadde ordnet med spy-ware til din GPS sender og kunne følge med på deg uansett...

Å ikke tillate sine barn privatliv er invasjon og overstyring. Ville du likt selv at din mor overvåket deg og kunne vite hvor du var til enhver tid? Julebordsesongen, ferier i utlandet osv osv. Ville du likt at foreldrene dine kunne ha oversikt over når du dro på jobb om morgenen, når du gikk ut fra kontoret til lunsj, om du stoppet for å shoppe på vei hjem, og hvilke butikker du gikk i? Nei?

Da bør du tillate dine egne barn å slippe det samme.

Det er ikke hyggelig å alltid bli kikket på. Ikke av julenissen eller Gud, og i hvertfall ikke av mor og far som er ekte.

[Gjest gjest]

GPS kan sikkert være nyttig til å finne bortkomne barn. Det er imidlertid sannsynlig at det å bære GPS til en hver tid snart blir obligatorisk for alle mennesker, bl.a. for å hindre og oppklare kriminalitet. Registreringene vil også bli et fantastisk forskningsverktøy. Det må likevel være en forutsetning at informasjonen ikke blir allment tilgjengelig, ex. for kommersielle interesser.

Og ingen etiske betenkeligheter med at folk skal "forske " på deg, kankje uten ditt samtykke?

Eller at forsikringsfolk kan bruke dine bevegelsesvaner mot deg vet å si at du ferdes ute til tider av døgne som de mener er risikable, og i deler av byen de ikke liker, så du ikke får forsikring?

Eller påstå at du ikke var på et ulykkessted fordi GPS senderen lå hjemme på soverommet, noe du ikke kan bevise...

Dessuten kan disse "verktøyene" brukes til å fabrikkere bevis mot deg,dersom noe skulle ønske å skade deg. Man kan fint manipulere og legge inn falske data om mennesker, som kan skade dem, også i dag...

Det er god grunn til å vegre seg mot registrering av alle mulige opplysninger som hører til i privatlivet.

Dessuten er det en del av barndommen å ha mulighet til å gjemme seg vekk i sin hemmelige hytte, uten at far plutselig står der og har peilet deg fram så du må bli med hjem til lungemos-middag som du håpet å snike deg unna med å "komme hjem for sent"...

[Gjest Gjest]

GPS i Norge, nei.

Men jeg kan tenke meg situasjoner hvor det vil vaere aktuelt. I mexico er det forholdvis vanelig og tegne kidnappingsforsikringer. Og det er ikke bare mega rike som har dette.

Og GPS paa barn, ville vaert et godt hjelpemiddel med og finne de som har blitt borte.

[AnonymBruker]

GPS på alle mennesker? Så bra! Da kan innbruddstyver fra utlandet se når de rike i skattelistene er hjemme eller ikke er hjemme!

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke problemet med GPS på en toåring. Barn har ikke behov for åprivatliv i den alderen, tvert i mot SKAL de overvåkes så godt som hele tiden. Hadde jeg bodd i et land hvor kidnapping var et problem hadde jeg vurdert det, men Norge anser jeg som et såpass trygt land at det bør være unødvendig.

[litle_my]

Du ville fortsatt bare fått vite hvilke bakkestasjoner i området som var nærmest ditt barn. Altså vil du kun få vite at barnet er i samme område som deg selv, men ikke nøyaktig hvor...Du er jo i posisjon til å være i kontakt med de samme bakkestasjonene. Så da er du dessverre like langt.

La oss si at du mister ungen din foran Rådhuset i Oslo. Svaret fra GPS'en vil være at ungen befinner seg i området mellom Rådhuset, Aker Brygge og Akershus Festning i Oslo by... Men du må fortsatt finne ungen selv i folkemengden. Skjønner?

Ikke dersom du benytter den samme teknologien som på en hundepeiler (eks Garmins DC40). Da vet du _nøyaktig_ hvor hunden er til en hver tid.

[Gjest Mamma til 4 årin]

Med tanke på alle forsvinningssakene vi opplever i dag og ikke minst forsøk på å dra små barn inn i biler, så ville jeg IKKE hatt betenkligheter med å "chippe" mitt barn.

La meg utdype..

Når jeg sier chippe, så mener jeg ikke at vi som foreldre eller foresatte skal kunne sjekk opp våre egne barn, men der man opplever at barnet er savnet/borte etc så kan politi gå inn og sjekker GPS.

Jeg kan ikke forstå hvordan man kan rope høyt om barns privatlv etc, de er jo BARN! (så kan de heller velge å fjerne chipp når de blir myndige)

Det er klart at små barn ikke skal oppholde seg alene, men allikevel ser vi at barn blir kidnappet og bortført rett foran øynene til foreldrene.

Mitt sprøsmål er om noen vil ha samvittighet til å IKKE benytte seg av denne teknologien, dersom lovverket åpner for det.

Jeg vet i alle fall hva jeg ville gjort.